Utvekslingshåndboka

Alle har fått krav om økt internasjonalisering. Hvordan skal du gå frem? Her finner du fremgangsmåter og ulike ressurser som kan hjelpe deg til å oppfylle de nye kravene

    Slik øker du andelen studenter som drar på utveksling

    Med de nye tilsynsforskriftene fra NOKUT er det økt fokus på internasjonalisering og utveksling i hele sektoren. Du bør ha satt deg inn i hva det innebærer:

    Fremgangsmåte- dette må på plass 

    1. Etablere relevante avtaler med internasjonale partnere
    2. Justere studieprogrammene slik at det blir mulig for studenter å reise ut et semester
    3.  Sørge for at studentene fortsatt kan fullføre på normert tid
    4. For profesjonsstudiene: Finne gode emner hos utenlandske partnere som kan inngå i egen grad
    5. Etablere ordninger og tiltak for å motivere studenter til å reise ut

    Grunnlaget

    Det er særlig ett forhold som er avgjørende for å få opp andelen som drar på utveksling:

    Faglig forankrede og kvalitetssikrede avtaler med partnerinstitusjoner som faktisk kan gi studentene et godt faglig tilbud.

    På denne måten kan institusjonene sikre at studentene får god, fagspesifikk kunnskap også på utveksling. Når dette er på plass så er det faglige grunnlaget på plass.

    Det er også en fordel å synliggjøre den generiske kompetansen studentene får gjennom utveksling, herunder "interkulturell kompetanse". Dette må løftes frem som et viktig læringsutbytte etter et utvekslingsopphold og ses i sammenheng med den mer formelle kompetansen studenten får gjennom hele utdanningsløpet. 

    Gitt at internasjonalisering skal bidra til økt kvalitet i utdanningen, er det viktig å ha med begge perspektiver – det rent faglige og den mer generiske kompetansen - inn i den strategiske tenkningen rundt utveksling spesielt og internasjonalisering generelt. Studentene som reiser på utveksling skal ideelt sett utvikle både faglig og generisk kompetanse.

    Det faglige utbyttet avhenger bl.a. av kvaliteten på utvekslingsavtalen og på fagmiljøet ved mottakerinstitusjonen. Her har man dermed ganske stor mulighet til å påvirke læringsutbyttet, dersom man gjør godt håndverk med avtaler og partnere.

    Krav til studieprogrammene

    Internasjonalisering har en viktig plass i norsk kunnskapspolitikk, og studentutveksling er ett av flere viktige internasjonaliseringstiltak. Her finner du informasjon om rammebetingelser, krav og hvilke ordninger som finnes for økt studentutveksling.

    Nasjonale føringer for utveksling

    Som deltaker i det europeiske utdanningssamarbeidet har Norge delt mobilitetsmålene i Bologna-prosessen. Innen 2020 skulle 20 prosent av studenter som fullfører høyere utdanning i Europa ha hatt et utvekslingsopphold utenfor hjemlandet. Studentutvekslingen fra Norge har ikke nådd nivået i denne felleseuropeiske målsettingen. Av studenter som fullførte en gradsgivende utdanning i Norge i 2016, hadde 15 prosent vært på et utvekslingsopphold i utlandet i løpet av studietiden.

    Stortingsmelding nr. 16 (2016–2017) "Kultur for kvalitet i høyere utdanning" gjentok målene fra Bologna-prosessen. Innen 2020 skal andelen studenter med utvekslingsopphold med varighet på tre måneder eller lengre, ha nådd 20 prosent. I tillegg lanserte stortingsmeldingen et langsiktig og ikke tidfestet mål om at halvparten av alle studentene skal ha et utvekslingsopphold som ledd i studiene sine.

    Les hele stortingsmeldingen her: 

    St. meld 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning

    • Tilsynsforskriften

      Fra 2017 stilles det nye krav til ordninger for studentutveksling ved akkreditering av institusjoner og studieprogrammer.

      Under "Krav til studietilbudet" står det i punkt 7:

      "Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart."

      Videre heter det i punkt 8:

      "Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant."

      Les hele forskriften hos Lovdata her:

      NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvalitet i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) sier følgende i § 2-2 (8):

      Kravet utdypes noe nærmere i en egen kommentar, der det stilles eksplisitte krav til fagmiljøenes engasjement i arbeidet med utveksling: 

      "Bestemmelsen innebærer at institusjonen skal sikre at studenter ved alle studietilbud som fører fram til en grad, kan tilbys utvekslingsopphold gjennom oppdaterte og bindende avtaler, og at relevansen av utvekslingsoppholdet er sikret av studietilbudets fagmiljø."

      De nye kravene til fagmiljøenes medvirkning skal sikre at utveksling inngår som en del av de samlede studiene og ikke som et løsrevet tilbud ved siden av med svak forbindelse til studieprogrammet ellers.

    Organisering og tilrettelegging

    Samarbeid, prioriteringer og nok ressurser må til for å bygge opp og drive et apparat som får flere studenter til å reise på utveksling. 

    Måten institusjonene legger opp arbeidet med internasjonalisering og utveksling på har innvirkning på antall utreisende studenter. Våre funn viser at:

    • Institusjoner med klare og tydelige mål, og med avsatte og dedikerte ressurser, har en høyere andel utreisende studenter.
    • Ledelsen må tydeliggjøre viktigheten av arbeidet med internasjonalisering.
    • Alle ansatte i kontakt med studentene må bidra i arbeidet med å synliggjøre verdien av utveksling.

    Fagmiljøer med høy andel utreisende studenter har ofte en tydelig arbeidsfordeling og godt samarbeid mellom administrasjon og faglige ansatte. 

    Veikart for gode resultater: 

    • Hva gjør de som lykkes?

      Forventninger virker 

      På de studieprogrammene hvor studentene møter en klar forventning om at de skal reise ut, kanskje allerede fra første møte med studiet, der reiser flere ut. Forventningene studentene blir møtt med bygges gjerne på at institusjonen, instituttet eller fagmiljøet har en grunnleggende oppfatning av at utveksling er verdifullt og lærerikt i seg selv, samt er viktig for studentens faglige utvikling.

      Forankring i ledelse og fag er viktig

      På de institusjonene og studieprogrammene hvor studentutvekslingen er høy, er internasjonalisering og utveksling prioritert. Ledelse og faglig stab er gjerne aktivt involvert i opprettelse og vedlikehold av utvekslingsavtaler. De har også gjerne en god del annet internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid og har gjennom dette bygd opp erfaringer med internasjonalisering og gode nettverk.

      Nok ressurser og gode rutiner er nødvendig

      Å administrere studentutveksling kan være ressurskrevende. Studentene skal blant annet informeres og motiveres gjennom veiledning, og mye saksbehandling og oppfølging må gjøres både før, under og etter utvekslingsoppholdene. I tillegg må institusjonene har gode beredskapsrutiner på plass i tilfelle noe skulle skje. De som lykkes med studentutvekslingen ser ut til å ha satt av nok og dedikerte ressurser til dette arbeidet, og har gode og effektive arbeidsrutiner på plass. De søker også stadig å forbedre arbeidsrutinene sine.

      Konklusjon: Utveksling er mulig!

      I Diku-rapporten "Studentutveksling fra Norge" (2016), analyserte vi nye data på individnivå fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og sammenlignet utvekslingstall på studieprogramnivå blant institusjoner i Norge. Her ble det tydelig at studieretninger som får det til ett sted, ikke nødvendigvis får til studentutveksling et annet sted, eller motsatt. Men vi fant også bevis på at studentutveksling er mulig - uansett studieprogram. Dersom man får det til ett sted, kan man få det til ved et tilsvarende studieprogram et annet sted. 

      Se også:

      Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

    • Tilrettelegging av studieprogrammene

      For å lykkes god med studentutveksling må det tilrettelegges for dette i studieprogrammene. Det kreves både strukturell og kvalitativ tilrettelegging.

      Praktisk tilrettelegging 

      Med praktisk tilrettelegging mener vi at det er gjennomførbart for studentene å reise ut. Mobilitetsvinduer bør ideelt sett legges til fjerde eller femte semester på bachelornivå, slik at det blir mulig for studenten å planlegge og å forberede seg. Utveksling må heller ikke føre til forsinkelser i studiene, slik at studentene må velge mellom å bli ferdig på normert tid eller reise på utveksling.

      Strukturell tilrettelegging innebærer også at institusjonen har relevante og interessante utvekslingsavtaler, og at de har tilstrekkelig med avtaler med nok plasser slik at avtaleporteføljen samlet sett gjør det mulig for studentene å reise ut.

      Dersom det kreves at studenter tar obligatoriske emner i utlandet, må avtalene være tilrettelagt for dette. Det bør ikke være slik at studentene får mye ekstraarbeid med å finne fram til emner som kan godkjennes. Institusjonene må også ha gode rutiner på plass for å sikre at studentene får godkjent utvekslingsoppholdet som en del av graden sin.

      Sikre godt faglig utbytte

      Med kvalitativ tilrettelegging mener vi at utvekslingsavtalene skal sikre studentene et godt faglig utbytte.

      Institusjonene må kjenne utvekslingsavtalene sine godt, slik at de kan gi studentene faglig veiledning angående avtalene. Ved de institusjonene der faglig ansatte har vært involvert i å utvikle avtaler med partnere i utlandet, ser vi at studentene i større grad reiser ut og at det faglige utbytte av utvekslingsoppholdet generelt er av høyere kvalitet.

      De faglige bør derfor være involvert i kvalitetssikringen av emnene som skal godkjennes inn i graden, for å sikre at studentene utvikler den kompetanse og de ferdigheter som er beskrevet i læringsutbyttet til studieprogrammet. 

    • Utvekslingsmaskineriet

      Ved de institusjonene, fakultetene eller instituttene hvor et høyt antall studenter reiser på utveksling hvert år, begrunnes suksessen ofte med at varianter av følgende forutsetninger er på plass:

      • Tydelig ledelse som satser på internasjonalisering og som setter realistiske mål
      • Godt samarbeid på tvers av ansattgrupper hvor alle arbeider mot felles målsetninger
      • Tilstrekkelig ansattressurser med høy kompetanse på internasjonalisering som får nok tid
      • Gode og effektive arbeidsrutiner
      • Gode veilednings- og informasjonstilbud til studentene

      Når disse forutsetningene er på plass får lærestedet et effektivt og velsmurt utvekslingsmaskineri. De skaper forventninger til studentene om at de skal ut, de tilrettelegger studieplanene slik at utveksling er en reell mulighet, de har gode utvekslingsavtaler de kjenner godt og gir studentene den veiledningen og informasjonen de trenger for å kunne ta valg de er trygge på.

      Det går en rød tråd gjennom arbeidet som gjøres, og utveksling ses som en del av helheten. Slik blir internasjonalisering generelt og utveksling spesielt en integrert del av utdanningstilbudene, og det bygges opp en kultur for internasjonalisering internt.

      Utvekslingsmaskineriet illustrert

      Bildet under illustrerer hvordan et utvekslingsmaskineri kan se ut: 

      • Samarbeid – alle må med for å lykkes, dra lasset sammen!
      • Ledelsen må sette tydelige mål slik at arbeidet får retning og prioriteringer kan gjøres. I tillegg er det viktig at målene som settes er realistiske. Å bygge stein på stein er gjerne en god tilnærming. Få oversikt over hva som er status og hvilke aktiviteter/tiltak som allerede er på plass, for så å bygge videre på dette.
      • Internasjonalisering og studentutveksling er tid- og arbeidskrevende. Dersom en vil lykkes, må det settes av tilstrekkelig med ressurser. 
      •  Å utvikle gode og effektive arbeidsrutiner gjør det mulig å frigjøre tid til oppgaver som ikke like lett kan effektiviseres. Se oppgaver i sammenheng, også på tvers av studieadministrative områder, og hent gjerne inspirasjon og lærdom fra andre institusjoner. 
      • For å øke studentutvekslingen, må institusjonene nå ut til og overbevise nye studentgrupper om å reise på utveksling. Her bør ulike ansattgrupper være samkjørte i sitt budskap – dette skaper forventninger til studentene. 

    Økonomiske insentiver 

    Regjeringen har økt de såkalt "hodepengene" for utvekslingsstudenter, både for utreisende og innreisende studenter. Med de nye satsene vil institusjonene få 15 000 kroner for hver student som drar utenlands på et Erasmus+-opphold. For andre utvekslingsstudenter som kommer inn eller reiser ut, vil de få 10 000 kroner.

    Motivere studenter til å reise ut

    Når samarbeidsavtaler er på plass med gode partnerinstitusjoner og studieprogrammene er lagt opp slik at et semester i utlandet er både relevant og praktisk mulig, da øker sannsynligheten for at den enkelte student velger å reise ut.

    Her er tre momenter som motiverer studenter til å reise ut:

    • At de får god og relevant informasjon til rett tid
    • At utvekslingen ikke går ut over studieprogresjon
    • At utvekslingen gir godt læringsutbytte, både faglig men også med tanke på de generisk kompetanse: språk, kulturforståelse, selvstendighet, fleksibilitet, toleranse, mot etc.

    For å få til dette er en nøkkelfaktor tydelig informasjon og veiledning, både fra administrasjon, forelesere og medstudenter.

    Start tidlig

    Studieprogrammet må kommunisere en forventning om at studentene skal reise på utveksling tydelig, slik at studentene er innstilt på dette fra første dag på studiet. Mange studenter tar avgjørelser som påvirker mulighetene for et utenlandsopphold tidlig. Informasjon om hvilket semester som er anbefalt for utveksling og hvilke avtaler som er anbefalte å reise på, må være lett tilgjengelig. 

    Informasjon om utvekslingsmuligheter bør stå som et fast punkt på agendaen på alle ordinære orienteringsmøter, ikke bare i egne orienteringsmøter om utveksling. På denne måten sikrer man at alle studenter får informasjon om utveksling, ikke bare de som allerede er interesserte. Slik kan man bidra til å tydeliggjøre foreventingen om at alle som kan bør reise på utveksling.

    Våre undersøkelser viser at de fagmiljøene og studieprogrammene som har tydelige forventninger til at studentene skal reise på utveksling i løpet av studiet, også er de som sender flest studenter ut.

    Medstudenters påvirkning

    Studentene selv kan være en god ressurs i arbeidet med internasjonalisering og studentutveksling. Studenter med erfaring fra utenlandsopphold har stor påvirkning på andre studenter, og kan brukes som en rekrutteringskanal så vel som informasjonskanal. De vil kunne inspirere og informere sine medstudenter med utgangspunkt i studentenes perspektiv. De vil også ha førstehåndsinformasjon om de ulike studiesteder og campuser i utlandet som en studieveileder eller foreleser ikke vil ha. Flere norske utdanningsinstitusjoner tar nå i bruk studenter som tidligere har vært på utveksling aktivt i informasjonsarbeidet.

    • Tips til ting du kan gjøre

      I våre undersøkelser og dialog med sektoren har vi funnet tre gode grep som gjør det lettere å øke andelen utvekslingsstudenter.

      Tips 1: kursing av studenter og ansatte

      Vi ser at flere og flere institusjoner lager kurs i interkulturell kompetanse e.l. for studenter som skal reise på utveksling, nettopp for å bidra til økt læringsutbytte og for å forberede studentene best mulig. Et godt eksempel på synliggjøring av internasjonal kompetanse finner vi også i den finske rapporten "Hidden competences" utarbeidet av CIMO (nå OPH).

      Last ned rapport: Hidden competences (lenke)

      Et pilotprosjekt ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo viser hvordan de nå legger om alle studieprogrammer, samt kurser studenter før, under og etter utvekslingsopphold. De kurser også ansatte for å heve deres interkulturelle kompetanse.

      UiO: InterAct - omlegging av alle studieprogrammer ved MN-fakultetet (lenke)

      Hvorfor skal studenter skaffe seg internasjonal erfaring i løpet av studietiden?

      Les hva NHH legger vekt på: Fem gode grunner til å dra på utveksling (NHH)

      Tips 2: hjemvendte studenter er en ressurs!

      Studenter som har fått en bedre forståelse for hva man kan forvente å lære kan bli gode medspillere for deg når de kommer hjem. Det å kunne forstå hvordan kulturforskjeller påvirker oss både profesjonelt og sosialt er en lærdom som kun kan utvikles gjennom erfaring og refleksjon. Har man et verktøy for refleksjon og læring, er det også lettere å formidle det man har lært og erfart i etterkant. 

      Vi ser at institusjonene i altfor liten grad utnytter hjemvendte studenter som en ressurs. Går man systematisk til verks kan institusjonene i større grad bruke studentene inn i bl.a. rekrutteringsarbeidet.

      Ved UiB har de satt i gang et pilotprosjekt ved SV-fakultetet som inviterer utvekslingsstudenter til å bli ambassadører for utveksling. 

      Du kan lese mer om ordningen ved SV-fakulteter her

      Tips 3: lag en attest på utvekslingsoppholdet

      Ved UiB har de laget et supplement til vitnemålet som beskriver og dokumenterer læringsutbyttet ved utvekslingsopphold.

      (sett inn bilde av diplomet)

      Neste skritt er å integrere studentenes erfaringer i undervisningen. Dette krever at faglig ansatte har kunnskap om hva interkulturell kompetanse er og hvordan dette eventuelt kan brukes aktivt som en ressurs i læringssituasjonen.

      Men hvordan sikre at studentene tilegner seg interkulturell kompetanse?

      Les mer:

      Interkulturell kompetanse (lenke) 

      Hjelp til synliggjøring (lenke) 

    • Interkulturell kompetanse

      Som all annen kompetanse kan interkulturell kompetanse kan deles inn i:

      • Fagspesifikk kunnskap
      • Ferdigheter
      • Holdninger og motivasjon

      Hvordan definerer vi interkulturell kompetanse?

      "Gode intensjoner, et åpent sinn og fleksibilitet er et godt utgangspunkt for å jobbe i en global verden, men kunnskap om hvordan kultur påvirker kommunikasjon, gjør det mulig med en langt raskere kompetanseheving." Bøhn og Dypedahl (2009)

      Sitatet er hentet fra læreverket "Veien til interkulturell kompetanse". Bøhn og Dypedahl definerer interkulturell kompetanse som "evnen til å kommunisere hensiktsmessig og passende med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn".

      Det finnes mange definisjoner, men poenget er at kulturforskjeller kan spille en rolle i all fag- og yrkesutøvelse, enten man er hjemme eller i utlandet. Interkulturell kompetanse handler om kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter deg best mulig i stand til å håndtere kulturforskjeller på en slik måte at de ikke blir til hinder, men snarere en ressurs.

      Hvordan sikre at studentene tilegner seg interkulturell kompetanse?

      For at studenten skal få et godt læringsutbytte, må de bevisstgjøres og forberedes på hva denne kompetansen er.

      Interkulturell kompetanse kan deles inn i fagspesifikk kunnskap, ferdigheter og holdninger og motivasjon (se modell under).

      (SETT INN MODELL)

      Interkulturell kompetanse kommer ikke av seg selv og det er heller ingen automatikk i at studenter på utveksling utvikler toleranse, sensitivitet, fleksibilitet osv. De som jobber tett på studenten bør som et minimum kunne forklare hva interkulturell kompetansen er.

      Diku har laget en enkel fremstilling av hva interkulturell kompetanse er, myntet på både studenter og veiledere, kalt "5 ferdigheter du får ved å reise på utveksling" (PDF). (SETT INN LENKE)

      Bruk den gjerne i arbeidet med å overbevise både faglig ansatte og studenter.

    • Hjelp til å synliggjøre kompetanse

      På Diku har vi satt i gang et arbeid som skal bidra til å synliggjøre hva internasjonal og interkulturell kompetanse er.

      Vi henter inspirasjon fra nasjonale såvel som internasjonale krefter i dette arbeidet, se kilder under:

      Faglig og interkulturell kompetanse i sammenheng

      Key note speaker på Internasjonaliseringskonferansen 2017, Dr. Ursula Brinkman, sa det slik:

      "Å reise utenlands øker ikke automatisk din interkulturelle kompetanse. Mer systematisk arbeid ved lærestedene er nødvendig for at studentene skal få mest mulig ut av sine møter med andre kulturer"

      Les hele intervju med Dr. Ursula Brinkman - Internasjonaliseringskonferansen 2017 (lenke)

     

    Se også nettstedet utdanningiverden.no for inspirasjon og en mengde videoer laget av og med studenter som har vært på utveksling. Bruk dem gjerne i eget informasjonsarbeid!

     

    Gode eksempler

    Hvorfor finne opp hjulet på nytt? Her vil du finne eksempler på hvordan institusjoner har tatt større eller mindre grep for å øke studentutveksling.

    Alle eksemplene er hentet inn gjennom samtaler med ulike fagmiljøer og ansatte ved institusjonene. 

    • Veiledningsformer

      Det finnes mange former for veiledning som universiteter og høgskoler tilbyr sine studenter. Noen tilbyr individuelle veiledningstimer hvor studentene må booke tid i forkant, andre tilbyr drop-in veiledning for enkeltstudenter eller grupper. Noen steder får studentene veiledning om alt studierelatert av samme person, mens andre steder har de egne veiledere for utveksling. Et svensk prosjektet har sett på veiledning som virkemiddel for å flere studenter til velge utveksling, og funn herfra viser viktigheten av veiledning for å lykkes med utveksling.

      Les mer om funnene i UHRs rapport her (PDF)

      Informasjon og veiledning Skavlan-style

      På NTNU har ansatte i Internasjonal seksjon forsøkt seg på talkshow-versjonen av informasjon- og veileding om utveksling. På en "scene" i et auditorium sitter noen studenter i samtale med en veileder og deler erfaringer og historier fra egne utvekslingserfaringer, og samtalen modereres av veilederen. 

      Drop-in veiledning til faste tider i uken

      Ved NHH har de faste tider hvor studentene kan stikke innom internasjonalt kontor uanmeldt og få svar på det de lurer på. 

      Drop-in lynveiledning i fellesområdet på fakultetet

      På Det juridiske fakultet ved UiB tilbyr de ikke lenger individuell veiledning til studenter som ønsker informasjon om utveksling. I stedet tilbyr de nå drop-in veiledning om utveksling organisert slik at tre veiledere er tilgjengelige en time i uken utenfor fakultetets informasjonssenter. Informasjonssenteret er godt synlig i fellesområdet, hvor studenter beveger seg til daglig.

      De legger veiledningen til tider som passer med timeplanene for studentene som skal begynne å tenke utveksling (3. og 4. studieår). Når det nærmer seg søknadsfrist har de hyppigere veiledninger. 

      På denne måten når de ut til langt flere studenter enn tidligere, og mange studenter kommer igjen hver uke. En annen fordel er at studentene kan høre svarene på hverandres spørsmål, og slik få svar på spørsmål de enten selv har eller ikke visste de hadde. I drop-in veiledning tar de ikke i bruk FS, av hensyn til personvern, og kan derfor ikke veilede den enkelte student i spørsmål om studieplaner, progresjon og vedtak. Studentene bes derfor om å følge opp samtalen med en e-post dersom det er nødvendig. 

      I veiledningssamtalene får studentene informasjon om hvilke utvekslingsmuligheter og praktiske ting som hvilke avtaler som finnes, hvor de kan dra, hva de må gjøre, hvilke krav som stilles.

    • UiO: InterAct - omlegging av alle studieprogrammer ved MN-fakultetet

      Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO har gjennomgått en stor omleggingsprosess der de har omstrukturert alle studieprogrammene ved de ni instituttene ved fakultetet. Prosjektet har sitt utspring i en strategi som ble presentert i 2010 hvor UiO ble utfordret til å tak i frafallsproblematikk. Det ble besluttet at arbeidet med å forbedre utdanningstilbudet måtte gjøres på fakultetsnivå gjennom en faglig tilnærming til problemstillingen.

      Fra strategi til praksis

      Som del av dette arbeidet har nå alle studieprogrammer ved MN-fakultetet fått et integrert "utviklingssemester". I utviklingssemesteret (femte semester) må studentene enten reise på utveksling eller ta et fag ved et annet fakultet. Hensikten med dette er at studenten skal få nye perspektiver og mer tverrfaglighet inn i graden sin. Dette skal gjøre studentene bedre rustet for arbeidsmarkedet. 

      Fire kvaliteter i utdanningen for å lykkes i arbeidslivet

      I 2012 ble det satt ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å gjøre strategi om til praksis. Gruppen, som er ledet av professor Knut Martin Mørken, tok utgangspunkt i MN-fakultetets mål om at kandidatene skal lykkes både faglig og profesjonelt. Prosjektet har inkludert undervisningsledere og vitenskapelig ansatte i diskusjonen rundt hvilke kompetanser de ønsker uteksaminerte kandidater skal ha etter å ha fullført en grad ved MN. Hvilke kompetanser og egenskaper trenger for eksempel en fremtidig matematiker for å lykkes profesjonelt, utover å være en god matematiker?

      Arbeidsgruppen kom frem til fire kvaliteter som de ønsker skal gjennomsyre alle utdanninger på fakultetet:

      • Synergier mellom bredde og dybde – helhet og vitenskapelige metode
      • Forskningsnær utdanning
      • Integrert profesjonell kompetanse – kommunikasjon, samarbeid (grunnleggende generisk kompetanse)
      • Utviklende læringsmiljø

      Nye perspektiver gjennom "utviklingssemester"

      Evnen til å innta et annet perspektiv er en grunnleggende viktig kompetanse i dagens arbeidsmarked, og større grad av tverrfaglighet må derfor inn i alle studieprogrammer. Studentene ved fakultetet blir utfordret til å ta inn nye perspektiver og se utover sitt eget fag. Utveksling skal foregå hovedsaklig i utviklingssemesteret. De som ikke kan eller ønsker å reise på utveksling, kan ta fag ved et annet fakultet ved UiO og på den måten bli eksponert for andre fagmiljø.

      Fagansvarlige har vært involvert i utvelgelsen av anbefalte utvekslingsavtaler, fagmiljø og emner. Utviklingssemesteret er ilagt stor verdi og er knyttet opp mot forskning og innovasjon. Gjennom utveksling og/eller tverrfaglighet får kandidatene bedre forutsetninger for å kunne bidra til innovasjon i forskningen, samt øker sin arbeidslivsrelevans.

      Nye studieprogram og kurs i interkulturell kompetanse

      Høsten 2017 er oppstarten for de nye studieprogrammene. Om omleggingen vil ha en effekt på antall utreisende studenter vil man først kunne se om et par år. For å sikre et godt læringsutbytte av utvekslingen, får alle studenter som skal på utveksling tilbud om kurs i interkulturell kompetanse. Fakultetet har tatt i bruk et verktøy i kursingen, IDI Inventory, og studentene følges opp før, under og etter utvekslingen. Også ansatte får tilbud om kurs i interkulturell kompetanse.   

      Omleggingsprosjektet beskrevet over resulterte også i et prisvinnende prosjekt kalt ForVei, som står for forberedende veiledning av studenter for å øke mestring og trivsel i studiene. 

      Les mer:

      ForVei - forberedende veiledning ved MatNat - UiO

      Se en presentasjon av InterAct prosjektet her (PDF)

      For mer informasjon kan prosjektleder professor Knut Martin Mørken kontaktes: knutm@math.uio.no

    • OsloMet: Prosjekt Internasjonalisering

      Ved OsloMet er det satt i gang et omfattende prosjektet med mål om å øke graden av og kvaliteten på internasjonalisering i alle deler av institusjonens virksomhet. 

      Prosjekt for internasjonalisering har fem delprosjekter:

      1) Plandokumenter- og prosesser
      2) Internasjonalisering av programplaner
      3) Internasjonalisering for faglige ansatte
      4) Parallellspråklighet
      5) Studentutveksling og internasjonalisering hjemme

      Du finner en en presentasjon av prosjektet på OsloMet sine nettsider. 

    • UiB: Ambassadørordningen

      Ved Universitetet i Bergen har de utviklet en ambassadørordning for utvekslingsstudenter. Studentene forplikter seg til å bidra til blogging og sosiale medier, samt bidra i rekrutteringsarbeid etter de kommer hjem.

      Som belønning får de et International Diploma Of Merits som synliggjør at de har internasjonal erfaring. Ordningen er en pilot som foreløpig tilbys for studenter ved SV -og Medisinsk-odontologisk fakultet.

      Hør Tonje og Tom sine erfaringer med ambassadørordningen ved UiB:

      Les mer om ambassadørordning for utvekslingsstudenter ved UiB.

    • UiB: Internasjonale partnerinstitusjoner på Internasjonal dag

      Når Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen arrangerer internasjonal dag, får de besøk av en rekke av sine partnerinstitusjoner som står på stand og holder presentasjoner for jusstudentene. 

      Under internasjonal uke på UiB arrangerer Det juridiske fakultet et informasjonsmøte hvor studentene får praktisk informasjon om søknadsprosessen og utvekslingsmuligheter, samt en dag hvor partnerinstitusjoner fra hele verden står på stand og presenterer seg selv. 

      Fakultetet inviterer partneruniversiteter til å komme til fakultetet for å promotere eget universitet som utvekslingsdestinasjon. Partnerinstitusjonene må selv dekke reise- og oppholdskostnader, men fakultetet byr på lunsj og festmiddag, samt muligheten til å møte fakultetets forskergrupper, ledelse og internasjonale koordinatorer. 

      Internasjonal dag ved UiB. Foto: Peter Klasson

      De siste årene har mellom 15 og 25 partnerinstitusjoner stilt opp på internasjonal dag. Det foreligger ulike samarbeidsavtaler mellom institusjonene, noen er Erasmus+-avtaler, andre er Nordplus- eller bilaterale avtaler. 

      For studentene ved Det juridiske fakultet er dette en gylden anledning til å snakke direkte med mulige utvekslingsdestinasjoner, og studentene virker å være godt fornøyd med tilbudet. I tillegg er dette et arrangement som gjør det mulig for Det juridiske fakultet å møte sine partnerinstitusjoner, diskutere samarbeidet og vedlikeholde partnerskapet. Det er også en mulighet for partnerinstitusjonene å møte hverandre - de har jo også gjerne avtaler seg imellom. 

      Studenter får veiledning under internasjonal dag ved UiB.

    • UiB: Hvordan forankring på ledelsesnivå bidrar til 50 prosent utveksling ved Det juridiske fakultet

      Ved det juridiske fakultet ved UiB velger nesten halvparten av alle studentene å reise på utveksling.

      Oppdatert juni 2017

      Forankring på ledelsesnivå

      Ansatte ved fakultetet forklarer det høye antallet utreisende studenter blant annet ut fra en tydelig forankring og prioritering på ledelsesnivå. Fakultetet har en klar internasjonaliseringsstrategi, som følges opp med ressurser og årshjul. For å håndtere antall innreisende og utreisende studenter har fakultetet 6-7 personer som til en hver tid jobber med internasjonalisering, hvor to av personene jobber 100 prosent med internasjonalisering.

      Arbeidsfordelingen på fakultet ser slik ut:

      • Rådgiver i 100 % stilling: Har det overordnede og strategiske ansvaret for internasjonaliseringsarbeidet på fakultetet. Leder og koordinerer arbeidet med strategier og handlingsplaner, koordinerer og skriver søknader om ekstern finansiering. Har også ansvar for rapportering og koordinerer arbeidet med inngåelse av nye avtaler og vedlikeholder etablerte avtaler og partnerskap.
      • Seniorkonsulent i 100 % stilling: Leder det daglige internasjonaliseringsarbeidet; fordeler arbeidet, setter opp årshjul, følger opp frister, planlegger aktiviteter. Representerer fakultetet i møter med andre fakulteter og avdelinger ved UiB. Utarbeider arbeidsrutiner. Godkjenner vedtak om forhåndsgodkjenning og endelig godkjenning i ePhorte. Leder utvekslingsopptaket og veileder studenter.
      • Senior- og førstekonsulenter som arbeider med utreisende studenter: saksbehandling, registreringer i FS, veiledning av studenter, besvarer e-poster, nominerer studenter, følger opp studenter i søknadsprosessen til vertsuniversitetet, holder informasjonsmøter

      Forventninger virker

      Studenter som blir tatt opp ved Det juridiske fakultet ved UiB blir allerede i velkomsttalen møtt med en klar forventning om at utveksling  er "normalen" ved fakultetet. Det er lagt inn tydelig mobilitetsvinduer i studieprogrammene. Orienteringsmøter om utveksling starter allerede første semester og er obligatoriske.

      Satsing på internasjonal dag

      På internasjonal dag inviterer fakultetet samarbeidspartnere i utlandet til å stå på stand og å holde presentasjoner. Partnerne betaler reise og opphold selv, men som regel bruker de Erasmus ansattmidler eller egne rekrutteringsbudsjetter. Fakultet opplever at partnerne finner disse besøkene veldig givende, og de bruker besøket effektivt til å pleie faglig kontakt såvel som å rekruttere studenter til sin institusjon. Innreisende studenter står også på stand, det samme gjør tidligere utvekslingsstudenter, gjerne sammen med partneruniversitetet.

      I forkant av internasjonal dag holdes det et informasjonsmøte hvor det gis mer praktisk informasjon om søknadsprosessen, representanter fra arbeidslivet inviteres til å snakke om verdien av internasjonal erfaring, og vitenskapelig ansatte fra fakultetet snakker om hvordan utveksling kan være relevant.

      Fra internasjonal dag i januar 2017.

      Andre bidragsytere er Sammen Karriere som viser til hvordan utveksling kan bygge karriere. Tidligere studenter som har vært på utveksling blir bedt om å dele sine erfaringer. 

     

    Dine erfaringer

    Har du et eksempel som er verdt å dele? Ett av formålene med disse nettsidene er å spre eksempler på beste praksis. På den måten ønsker Diku å bidra til at institusjonene skal lære av hverandre.

    Fire perspektiver på utveksling

    For å oppnå målsettingen om økt grad av utveksling må alle nivåer ved institusjonen inn i planleggingen. Studenten er den primære målgruppen, men hva må til på faglig og administrativt nivå for å lykkes? Bør ledelsen bruke pisk eller gulrot for å øke tallene?

    Dikus undersøkelser og samtaler med sektoren viser at det er viktig å få med seg perspektivene på alle nivå ved institusjonene for å lykkes med studentutveksling. Her finner du en oversikt over noe av det som er viktig - sett fra fire ulike ståsteder:

    • Studenten

      Studentene som virkelig ønsker å reise på utveksling, de kommer seg ut. Disse studentene er i det store og det hele selvgående, og tar ansvar for det meste selv. Utfordringen for institusjonene ligger i å få sendt ut de studentene som kunne tenkt seg et utvekslingsopphold, men som er usikre eller passive i prosessen.

      I september 2016 arrangerte Diku en innovasjonsworkshop der rundt 30 studenter fra hele landet deltok. Studentene jobbet sammen i grupper for å finne ut hvordan en kan få flere studenter til reise på utveksling. Studentene intervjuet lokale studenter og ansatte på utdanningsinstitusjonene i Bergen for å få informasjon om deres syn på utveksling og begrunnelser for hvorfor studentene drar eller ikke drar på utveksling. Her følger en oppsummering av funnene fra denne workshopen.

      Utveksling er en stor livsendring

      For studentene kan det å skulle reise på utveksling oppleves som en stor endring som påvirker hele livet deres. Vi kan dele studentene inn i tre grupper:

      • De som vil reise på utveksling og som har bestemt seg (et mindretall),
      • De som er usikre men positive til utveksling (flertallet)
      • De som ikke vil eller ikke kan, ofte av logiske og personlige grunner (et mindretall). 

      Mye tyder på at de usikre studentene trenger langt mer oppfølging (ei hand å holde i) enn institusjonene gir dem per i dag. Det er mange spørsmål og bekymringer som dukker opp, særlig i gruppen usikre studenter:

      • Hvor og når kan jeg reise?
      • Vil jeg få et godt utdanningstilbud i utlandet?
      • Hva vil det koste?
      • Hva er risikoen?
      • Hva går jeg glipp av hjemme?
      • Hvordan kan jeg leie ut hybelen min?
      • Hva gjør jeg med kjæresten og hunden min?
      • Vil jeg miste kontakten med klassen min?
      • Vil jeg få en ny deltidsjobb når jeg kommer tilbake?

      Bygg ned barrierene - bruk studenterfaringer

      Studentene hører gjerne om utvekslingsmuligheter fra venner, familie og medstudenter. Slike likesinnede (peers) og nære relasjoner har gjerne stor påvirkningskraft på studenten når valg skal tas. Det er også gjerne de likesinnede med egne erfaringer fra utvekslingsopphold som best kan besvare studentenes mange spørsmål, og ofte kan en studieveileder eller foreleser komme til kort. Medstudenter kan fortelle studenten hvordan det føles å være borte fra familie og venner over lengre tid, de kan dele egne erfaringer om hvordan de ble kjent med nye mennesker, og om hvordan de løste ulike praktiske utfordringer.

      Tidligere utvekslingsstudenter kan og bør brukes som en ressurs, dette kom tydelig frem også i studentworkshopen. 

      Dersom institusjonene kan finne smarte løsninger på hvordan veilede studentene slik at man bygger ned barrierene mot utveksling, er mye av jobben gjort. Gruppeveiledning tas i bruk noen steder, studentambassadører tas i bruk andre steder. Det viktigste for studenter er å høre fra andre studenter at det er trygt og mulig å reise på utveksling.

      Utdanning i verden - bruk den!

      På Dikus nettside som er rettet mot studenter, elever og rådgivere, utdanningiverden.no, finnes en mengde videoer laget av utvekslingsstudenter og andre mer eller mindre kjente ambassadører for utveksling. Bruk gjerne disse i eget kampanjearbeid!

      Riktig informasjon til rett tid

      Gjennom workshopen fant studentene også at det er viktig at riktig informasjon kommer til rett tid. I starten, når studentene er nye, er det den generelle og inspirerende informasjonen om utvekslingsmuligheter som er viktig. De fleste studenter trenger modning og tid til å bli klar for å reise på utveksling, så jo tidligere de fatter interesse, jo bedre. Kanskje må man informere om utveksling allerede i rekrutteringsarbeidet til studieprogrammene, når framtidige studenter fortsatt går på videregående skole.

      Les rapporten «Det beste året i mitt liv» - Brukerundersøkelse av norske elever på utenlandsopphold i Vg2 (Diku) for mer informasjon om hva som får elever i videregående skole til å velge utveksling. (legg til lenke)

      Det er også viktig å informere studentene allerede fra studiestart, slik at det skapes forventninger om at studentene skal reise ut og for at studentene skal få nok tid til å forberede seg.

      Etterhvert som studentene nærmer seg søknadsfrister for utveksling, må informasjonen spisses og konkretiseres. Det må være mulig å få svar på hvilke muligheter som finnes i de enkelte studieprogrammer og for den enkelte student. Det bør være en vekselvirkning mellom god, ryddig informasjon på nett sammen med god og tilgjengelig veiledning. Svenske UHR har gjennomført et større prosjekt som har sett nettopp på veiledning av studenter og påvirkning på studentutveksling.

      Rapport: UHR i Sverige - veiledning av studenter (PDF) 

      Unngå kasteball-effekten

      Studentene som deltok i workshopen fikk i oppdrag å innhente informasjon om utveksling ved ulike læresteder, og flere opplevde å bli kasteballer mellom kontorer og personer som var vanskelige å få tak i. Dette gjør at usikre studenter gjerne velger bort utveksling fordi det blir for komplisert og tidkrevende å finne ut av. Det er derfor viktig at alle administrativt ansatte som er i kontakt med studenter kan tilby noe informasjon om utveksling, før de eventuell henvender studentene videre. Viktig informasjon de bør kunne svare studentene på er:

      • JA, det er mulig for deg å reise på utveksling!
      • Hvilket semester i studieprogrammet det er mulig å reise på utveksling (dette bør det ligge informasjon om i studieplanen på nett og i FS)
      • Generell informasjon om søknadsprosess
      • Informasjon om noen aktuelle avtaler (dette bør det også ligge informasjon om på nettsidene til studieprogrammet)
      • Hvilken person som kan veilede videre mer spesifikt om utveksling, og når denne personen er tilgjengelig  

      Her finner du en presentasjon som forsøker å oppsummere «reisen» de tre ulike gruppene av studenter (vil, usikker og kan ikke) tar på veien mot utveksling:

      Tre grupper studenter og deres vei mot et utvekslingsopphold(obs- SIU-logo) (PDF) (Legg inn lenke)

    • Administrativt ansatte

      De som veileder studenter om utveksling er gjerne studieveiledere, internasjonale koordinatorer eller vitenskapelig ansatte med et særlig ansvar for internasjonaliseringsarbeidet. Disse personene kombinerer gjerne dette arbeidet med mange andre arbeidsoppgaver, som ikke nødvendigvis er relatert til hverandre.

      Hvordan kan de strekke til?

      Vanskelig å prioritere

      En vanlig tilbakemelding SIU får fra de som jobber med utveksling er at de ofte føler seg utilstrekkelige. Arbeidet med internasjonalisering nedprioriteres når det er tid for timeplanlegging, eksamensavvikling, rapportering eller andre viktige frister. I tillegg kommer nye krav til effektivisering som gjør det stadig vanskeligere å finne tid til internasjonaliseringsarbeidet. Dette fører igjen til at de ikke har kapasitet til å holde seg oppdatert på utvekslingsmuligheter, å gjøre seg kjent med innholdet i avtalene, samt vite hva studentene har behov for. 

      Mulighetene for å nå ut til nye målgrupper, særlig de usikre studentene, er dermed begrenset. 

       

      Slik kan du bli mer effektiv i arbeidet med utveksling

      Flere norske institusjoner har funnet gode rutiner som effektiviserer arbeidet med utveksling, under følger noen eksempler:

      • Peer-to-peer: bruk studenter som har vært på utveksling aktivt i veiledningen, informasjonsarbeid og til å motivere andre til å reise på utveksling. Studenter responderer bedre på informasjon som kommer fra likesinnede.
      • Studentrapporter: Bruk studentrapporter om utveksling aktivt inn i informasjonsarbeidet. Her kan potensielle utvekslingsstudenter finne oppdatert informasjon om aktuelle universiteter og utvekslingsavtaler, informasjon om boligforhold, sosialt liv på campus osv. 
      • Gjør mest mulig elektronisk: Gode FS-rutiner, elektroniske søknadsskjema om utveksling, og lister over allerede forhåndsgodkjente emner letter saksbehandlingsarbeidet tilknyttet utveksling.  
      • Gruppeveiledning og drop-in veiledning: For å få studenter til å reise ut er tilgjengelighet en nøkkelfaktor; studentene har stort informasjonsbehov. Individuell veiledning krever mye tid, og en måte å effektivisere dette arbeidet på er å tilby drop-in veileding og gruppeveiledning hvor en kan ta unna mange studenter samtidig på relativt kort tid. 

      Har din institusjon tatt smarte grep for å effektivisere arbeidet med utveksling? Tips oss, så deler vi!

    • Vitenskapelige ansatte

      Graden av engasjement hos det faglige personalet er blant de faktorene som tydeligst påvirker studentutvekslingen.

      Det er store forskjeller i hvordan og hvorvidt faglig ansatte i norsk høyere utdanning fremmer muligheter for utveksling blant sine studenter. Faglig ansatte og programansvarlige forholder seg til utveksling på to grunnleggende forskjellige måter:

      De aktive

      • er selv engasjerte deltakere på den internasjonale arena
      • er opptatt av å lage gode utvekslingsmuligheter til institusjoner de kjenner
      • har mer kontroll over hvor studentene reiser
      • er gjennomgående positive til verdien av studentutveksling, og legger vekt på både personlig vekst og faglig utvikling
      • oppfordrer i større grad studentene til utveksling
      • har mer studentutveksling

      De passive

      • ser det ikke som sin oppgave å fremme utveksling som et ledd i studiene, men heller å imøtekomme initiativene til interesserte studenter
      • finnes oftere blant fagmiljøer med liten internasjonal orientering, men er ikke begrenset til disse
      • har mindre kontroll på hvor studentene reiser
      • er oftere usikre på verdien av utveksling, vektlegger studentenes personlige utbytte og ser i mindre grad faglig relevans ved utveksling
      • har mindre utveksling

      Skillet mellom «de aktive» og «de passive» handler delvis om ulike fagtradisjoner og utdanningstyper. For eksempel er det tydelige skiller mellom kortere profesjonsutdanninger på den ene siden, og de tradisjonelle disiplinfagene på den annen. Forskjellene er imidlertid store også innenfor disse to hovedgruppene, og har å gjøre med både faglige preferanser og lokale kulturer. I tillegg er institusjonsledelse på ulike nivå med på å påvirke hvilken holdning ansatte inntar til studentutveksling.

      Faglig ansatte spiller en nøkkelrolle

      Ulike studier viser at studenter velger utveksling når de presenteres for gode og interessante studieopphold. De faglig ansatte og studieprogramledelsen spiller en avgjørende rolle for å få dette til. Spørreundersøkelsen blant studieprogramansvarlige tilsier at følgende punkter er spesielt viktige:

      • At de faglig ansatte bruker sine internasjonale nettverk og kontakter til å lage gode avtaler om utveksling
      • Høy bevissthet om læringsutbytte og hvordan et utvekslingsopphold kan inngå som en del av utdanningen
      • Godt samarbeid mellom de faglig og administrativt ansatte
      • At studentene allerede tidlig i studiene presenteres for og oppmuntres til å bruke de gode utvekslingsmulighetene.

      Kilder

      Teksten ovenfor er basert på funnene fra en spørreundersøkelse Diku gjennomførte blant en rekke studieprogramsansvarlige for å finne ut hvilken verdi de ser i utveksling innenfor rammen av sitt studieprogram, hvordan og i hvilken grad de fremmer og legger til rette for utveksling, og hvilke hindre de erfarer i arbeidet.

    • Ledelsen

      For å nå målene om internasjonalisering og utveksling slik som foreslått i Meld.St.16 (2016-2017) "Kultur for kvalitet i høyere utdanning", er det nødvendig med effektive tiltak som er forankret fra øverste institusjonsledelse og ned til studieprogrammene.

      Det må gå en linje ned fra nasjonale målsetninger, gjennom institusjonelle strategier og helt ned på fakultets- og instituttnivå, der både ledelse, de vitenskapelig ansatte og administrasjonen ideelt sett har en felles forståelse for hva som er målet og hvordan man sammen kan nå det. 

      Forankring hos øverste ledelse

      Diku-direktør Harald Nybølet er på besøk hos Gunnar Bovim ved NTNU. Hør mer om fordelen ved utveksling og rektorens klare oppfordring!

       

      Eksempel fra Det juridisk fakultet ved UiB

      Et eksempel som illustrerer godt hvordan dette kan gjøres i praksis er Det juridiske fakultet ved UiB, der utvekslingsandelen har ligget stabilt rundt 40 prosent de senere år. Her har dekanen engasjert seg og involvert seg i arbeidet og mobilisert hele fakultetet, helt ned på studentnivå. Eksempelet er godt isolert sett. Det som imidlertid gjør at eksempelet står ut i mengden, er at en slik utvekslingsandel langt fra er realiteten ved andre juridiske fakulteter i Norge.

      Dette viser at studentutveksling er mulig - uansett fagretning.

     

    Ressurser du kan ta i bruk

    Her vil du finne lenker, presentasjoner for nedlastning og annet som kan være nyttig i arbeidet med studentutveksling. 

    • Virkemidler og insentiver for utveksling

      I 2016 ble det foreslått av regjeringen å øke insentivene eller de såkalt hodepengene for utvekslingsstudenter, både for utreisende og innreisende studenter.

      Med de nye satsene vil institusjonene få 15 000 kroner for hver student som drar utenlands på et Erasmus+-opphold. For andre utvekslingsstudenter som kommer inn eller reiser ut, vil de få 10 000 kroner. I 2016 var satsen for alle disse gruppene 8 000 kroner. Samlet sett innebærer denne endringen at de økonomiske insentivene for å få universiteter og høyskoler til å legge til rette for utveksling øker fra 100 millioner kroner til 134 millioner kroner. 

      Virkemidler som Diku administrerer

      Navn på ordningenGeografisk område 
      Erasmus+ Mobilitet i Europa Innenfor Europa
      Erasmus+ Global mobilitetUtenfor Europa
      Nordplus Høyere utdanningNorden
      EØS-midleneEstland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Ungarn
      InternAbroad-praksismobilitetBrasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Japan, USA eller Canada
      Forskningspraksis i Canada Canada
      Samarbeid med land utenfor EU: Alle Dikus partnerskapsprogrammer legger til rette for utveksling, men mobiliteten må da inngå som en del av et større partnerskapsprosjekt. Utenfor EU

       

    • Presentasjoner og andre ressurser

      Her har vi samlet presentasjoner og artikler som omhandler utveksling. Dersom ikke annet er nevnt, kan disse brukes fritt i eget arbeid ved institusjonene. 

    Om disse nettsidene

    Innen 2020 skal 20 prosent av alle studenter som avlegger graden sin i Norge ha vært på minimum tre måneders utveksling i løpet av studietiden. På sikt er målet at halvparten av alle studenter skal reise på utveksling. 

    Det du trenger for å lykkes med utveksling

    På disse nettsidene har Diku oppsummert hva som skal til for å få flere studenter til å reise på utveksling. Vi har hatt tett dialog med sektoren og samlet relevant informasjon om utveksling.

    Her finner du ut blant annet:

    • Hvilke endringer må gjøres i studieplanene og organiseringen >> Tilrettelegge
    • Hvordan motivere studenter og ansatte til å velge utveksling >> Motivere
    • Beskrivelser av hva de som lykkes med studentutveksling gjør >> Gode eksempler
    • Presentasjoner og andre hjelpemidler du kan ta i bruk >> Ressurser

    Vi hører gjerne fra deg

    Har du innspill eller gode eksempler på hvordan arbeidet med studentutveksling kan gjøres? Vet du noe vi ikke vet? Da vil Diku veldig gjerne høre fra deg!

    • Et prosjekt i samarbeid med sektoren

      Studentutveksling bidrar på flere måter til å styrke kvalitet og relevans i norsk høyere utdanning, først og fremst gjennom kontakt med internasjonale fagmiljøer av høy kvalitet.

      Utgangspunkt og målsetning for prosjektet 

      Etter jevn økning fra årtusenskiftet frem til 2010, har utvekslingen de siste fem årene flatet ut og gått prosentvis svakt tilbake når vi tar hensyn til veksten i tallet på studenter i samme periode. Som svar på utviklingen satte Diku igang, i samarbeid med sektoren, et prosjekt i 2015 for å styrke studentutvekslingen fra Norge. Målet er at de norske institusjonene skal sende flere av sine studenter på gode utvekslingsopphold som styrker kvaliteten i utdanningen.

      Fra workshop med referansegruppen. Foto: Diku

      Funn og resultater fra samarbeidsprosjektet finner du på disse nettsidene, som vi har valgt å kalle Hvordan lykkes med utveksling. Diku jobber for at sektoren skal ha et kontinuerlig fokus på økt studentutvikling og kommer til å være en synlig pådriver og rådgiver for sektoren inntil de nasjonale målene er nådd.  

      Fire delprosjekter

      Prosjektet har vært delt inn i fire delprosjekter:

      1.  Analyse av mobilitetsstatistikk brutt ned på studieretninger. På denne måten ble det mulig å sammenligne fagområder med hverandre og se etter systematiske forskjeller i studentmobilitet på tvers av fag og studieprogrammer. 

      2. Spørreundersøkelse blant studieprogramsansvarlige. Undersøkelsen avdekket viktige funn om holdninger for og mot utveksling blant vitenskapelig ansatte. 

      3. Den digitale kampanjen "Hva venter du på?" for å motivere studenter til å reise på utveksling, primært i sosiale medier. Plattformer: www.utdanningiverden.no, Instagram, Youtube og Facebook. Kampanjen er designet slik at institusjonene selv enkelt skal kunne dele den på egne plattformer.

      4. Ytterligere informasjonsinnhenting, systematisering, formidling av funn og gode eksempler som illustrerer hvordan institusjoner selv har tatt grep. Hvordan lykkes med utveksling er laget som en plattform som skal være dynamisk og skal utvikles i takt med sektorens behov. Diku ønsker derfor innspill på gode tiltak, eksempler og løsninger fra sektoren, slik av vi kan dele disse nasjonalt.

      Hvem ser verdien av utveksling?

      Diku sin undersøkelser og øvrige dialog med sektoren har avdekket at det er ulike oppfatninger om hva som er verdien av et utvekslingsopphold. De faglige og administrativt ansatte som mener utveksling kan gi studentene et godt faglig utbytte, er gjennomgående mest positive til utveksling. Den samme gruppen peker også på interkulturell kompetanse som en viktig del av læringsutbyttet.

      Denne gruppen er, ikke uventet, også de som legger best til rette for utveksling.

      Så hva da med gruppen ansatte som ikke er overbevist om at utveksling har en reell og positiv verdi for studentene? De stiller seg kanskje spørsmål som ”hvis studentene kan få et bedre faglig tilbud hjemme, hvorfor skal jeg sende dem på utveksling og dermed bidra til et dårligere fagtilbud for studentene?”

      Prosjektgruppe og referansegruppe

      Prosjektet er gjennomført av en prosjektgruppe fra Diku som har støttet seg på en referansegruppe representert av seks høyere utdanningsinstitusjoner (både faglig og administrativt ansatte), samt en studentrepresentant: 

      • NTNU
      • UiO
      • UiB
      • HVL
      • OsloMet
      • NMBU
      • Erasmus Student Network 

       

      Fra workshop med referansegruppen - skisser og ideer. Foto: Diku

      Fra workshop med referansegruppe - ideskisse. Foto: Diku

      Dett var dett!