Erasmus+ 2021-2027

Når det nye Erasmus-programmet lanseres i 2021 vil det være større, bredere og åpne opp for flere muligheter enn dagens program. På denne siden kan du lese mer om nye tiltak og varslede endringer. 

    10. november ble det enighet om EUs langtidsbudsjett for perioden 2021-2027. Budsjettet for Erasmus+ er økt med 2,2 milliarder euro. Formelt må budsjettet nå godkjennes av hvert enkelt medlemsland og Europaparlamentet. Det er ventet at hovedutlysningen i programmet vil komme i desember 2020 med søknadsfrister vinter/vår 2021. Diku vil oppdatere denne siden fortløpende, og tar forbehold om at endringer kan forekomme.

    Inkludering, digitalisering og grønn profil

    Inkludering er ett av de viktigste prinsippene i det nye Erasmus-programmet. Det innebærer blant annet at enda flere og bredere målgrupper skal få mulighet til å delta.

    Europakommisjonen har foreslått en rekke tiltak som skal gjøre programdeltagelse enklere. Blant annet håper man på økt deltakelse fra små og mindre erfarne søkere ved å forenkle utformingen av søknadsskjemaer, rapporteringskravene samt terminologien. 

    Digitalisering er et annet viktig prinsipp, og digitale løsninger får økt fokus. I tillegg vil bærekraft og en grønn profil være gjennomgangstemaer i det nye programmet. 

    Samtidig vil kvalitet og eksellense være fremtredende. Det vil derfor åpnes for flere muligheter der erfarne programdeltakere vil kunne søke om midler til store og komplekse prosjekt.

    Mottoet er «evolusjon, ikke revolusjon». Det innebærer at noe er nytt, men mye vil også fortsette som før. 

    Tre hovedtiltak

    Det vil fortsatt være tre hovedtiltak (key actions) i programmet: Mobilitet (KA1), samarbeidsprosjekter (KA2) og politikkutforming (KA3). I tillegg vil Jean Monnet-delen videreføres. Nedenfor beskrives endringer innen de tre hovedtiltakene som så langt er kommunisert fra Europakommisjonen.  

    Hovedtiltak 1: Mobilitet

    Grunnopplæring

    En viktig nyhet innen mobilitet i grunnopplæringen er at det nå åpnes for elevmobilitet også for elever i grunnskole og videregående skole (studiespesialisering), enten som gruppeutveksling eller individuell utveksling. Innenfor fag- og yrkesopplæringen er det i tillegg tydelige signaler på at det vil åpnes for mobilitet til og fra partnerland også utenfor Europa. Dette vil imidlertid ikke skje før fra tidligst 2022. 

    En annen viktig nyhet for grunnopplæringen er ordningen med et Erasmus-medlemskap. Det er en ny akkrediteringsmodell som skal gjøre det enklere for utdannings- og opplæringsorganisasjoner innenfor barnehage-, skole-, fag- og yrkesopplærings- og voksenopplæringssektoren med gjentatt deltakelse i programmet. Det gir mulighet til å delta med et langsiktig og strategisk perspektiv, og skal gjøre det administrative arbeidet enklere.

    Frist for å søke om akkreditering er 29. oktober 2020, kl. 12. 

    Les mer om akkreditering og hvordan du søker under utlysningene innen skole, fag- og yrkesopplæringen og voksenopplæringen.

    Les mer om akkreditering i brosjyren fra EU-kommisjonen (PDF).

    Høyere utdanning

    For høyere utdanning vil alle KA1-aktiviteter videreføres i neste programperiode, herunder studie-/praksismobilitet for studenter og ansattmobilitet. Det vil fortsatt være mulig å delta i europeisk og global mobilitet.  

    Europeisk mobilitet

    Europeisk mobilitet videreføres i stor grad slik vi kjenner det, men blir utvidet med særlig to nye elementer: Blandet mobilitet og internasjonal dimensjon. 

    Blandet mobilitet kombinerer kortere fysiske mobiliteter med en obligatorisk virtuell komponent, og er åpent for alle typer mobiliteter. Aktiviteten legger opp til enkle finansieringsmekanismer for alle parter, og kan gjennomføres bilateralt eller gjennom Blended Intensive Programmes (BIP). Den fysiske delen må være mellom 5-30 dager og gi minimum 3 ECTS for studenter. 

    Den internasjonale dimensjonen i Europeisk mobilitet åpner for samarbeid og mobilitet mellom programland og partnerland (land utenfor EU/EØS). Til forskjell fra Global mobilitet, skal tilgjengelige midler i hovedsak brukes til å finansiere utgående mobilitet. Den internasjonale dimensjonen vil gjelde for både studenter og ansatte.

    I tillegg til disse helt nye elementene, blir mulighetene for PhD-kandidater utvidet. De vil fortsatt kunne reise på samme vilkår som tidligere, enten som studenter eller ansatte. Men for å imøtekomme behovene til PhD-kandidatene bedre, åpnes det opp for at denne gruppen kan reise på korttidsmobilitet på mellom 5-30 dager innenfor studentkategorien. Denne korttidsmobiliteten krever ikke en virtuell komponent for å bli godkjent.

    Av andre endringer kan det nevnes at Europeisk mobilitet skifter tiltakskode fra 103 til 131, og at prosjektperioden bli standardisert til 26 måneder. Minimumsvarigheten innenfor studiemobilitet endres fra tre til to måneder, og det åpnes opp for å gi studenter et engangsbeløp på 100 EUR, dersom de velger «grønne» transportmidler som buss, tog og båt. Ansatte får også mulighet til å motta ekstra reisestøtte for «grønne» reiser. Øvrige stipendsatser er foreløpig ikke bestemt. 

    Global mobilitet

    Det vil ikke bli tildeling på Global mobilitet i 2021. Første tildeling for tiltaket er planlagt i 2022. Fordi utlysningen har blitt utsatt, er heller ikke alle detaljene kjent ennå. Det knyttes derfor en del usikkerhet til hvordan tiltaket, med den nye tiltakskoden KA171, vil se ut. Europakommisjonen har likevel gitt noen signaler om hva vi kan forvente. Det har blant annet blitt tydelig signalisert at tiltaket skal bli mer fleksibelt og mer inkluderende i kommende programperiode. 

    Hovedpilaren i tiltaket, nemlig student- og ansattmobilitet til og fra partnerland, vil bestå. Med stor sannsynlighet vil man tillate kortere studentopphold, også for PhD-kandidater. Det vil også være mulig for uteksaminerte studenter å reise på praksisutveksling innen 12 måneder etter endt grad, slik som i KA131 (såkalt recent graduates). Varighet på prosjekter vil kunne være 24 eller 36 måneder slik som nå.

    Kommisjonen signaliserer også at det vil komme endringer i søknadsskjemaet i KA171. I dagens tiltak må institusjonene søke om midler til spesifikke land, og midler tildelt ett land kan kun brukes til prosjektsamarbeid med dette landet. Med KA171 vil dette sannsynligvis endre seg. Man vil nå søke om midler til regioner, men må spesifisere i søknaden hvilke land innenfor regionen man ønsker å samarbeide med. Institusjonene kan deretter selv fritt disponere midlene til prosjektsamarbeid med alle de landene i regionen som er nevnt i søknaden, og vil også kunne legge til nye partnerinstitusjoner uten godkjenning fra NA-kontor. Søknadsskjemaet vil gjøres mindre komplisert, med færre spørsmål, hvorav noen bare må besvares én gang. Det er også gitt indikasjoner på at Europakommisjonen ønsker å revidere sluttrapportene på KA171 for å gjøre de mer tilpasset tiltaket.

    Vi vet enda ikke hvor mange regioner det vil bli i KA171, hvor store de er, eller hvilke land som faller inn under hvilke regioner. Det er også usikkerhet til stipend-satsene, men det er trolig at disse vil knyttes tett opp til ratene på Internasjonal mobilitet i KA131. Kommisjonen har også signalisert at de ønsker å øke OS-midlene, og/eller inkludere spesifikke midler til visum og forsikring, med intensjon om at studenter skal slippe store utlegg i forbindelse med slike kostnader.

    Erasmus Charter for Higher Education

    Høyere utdanningsinstitusjoner som ønsker å delta i Erasmus+, må ha et gyldig Erasmus Charter for Higher Education (ECHE).  Det er et kvalitetsstempel som forsikrer partnere at institusjonen forplikter seg å implementere de nye elementene i Erasmus- programmet, på lik linje med alle andre UH-institusjoner i Europa. 

    ECHE videreføres i den nye programperioden, og UH-institusjonene som allerede har charter, kan fornye dette gjennom en forenklet prosedyre. Fristen for å søke i år var 26. mai, men det vil komme årlige utlysninger til ECHE. 

    Hovedtiltak 2: Samarbeid og innovasjon

    Tiltaket vil bli omorganisert i den nye programperioden. Endringene skal gi rom og muligheter for deltakelse fra både små og store institusjoner samt nykommere og erfarne søkere.

    Nytt tiltak: Småskala partnerskap 
    Småskala partnerskap er kortere prosjekter for utveksling av god praksis og nettverksbygging. Prosjektene varer mellom 6-24 måneder, krever kun to samarbeidende partnere og har enklere administrative retningslinjer. Disse prosjektene egner seg derfor spesielt for nye søkere som vil prøve ut europeisk samarbeid innenfor utdanning. Tiltaket retter seg mot samtlige sektorer med unntak av høyere utdanning, og skal være fleksibelt og lett å gjennomføre på organisasjonenes premisser. 

    Strategiske partnerskap blir til samarbeidspartnerskap  
    Det blir mulig for alle utdanningsinstitusjoner å danne små, mellomstore og store partnerskap. Det faglige samarbeidet skal strekke seg fra seks måneder til tre år, avhengig av prosjektmål. Hensikten med denne partnerskapstypen vil fortsatt være å tilrettelegge for kunnskapsutveksling, faglig samarbeid, nyskaping og nettverksbygging. Sammenliknet med småskala partnerskap, er samarbeidspartnerskapene større og vil ha et økt fokus på mål- og resultatoppnåelse, kvalitetssikring av prosjektaktiviteter samt resultatformidling.   

    Kunnskapsallianser blir innovasjonsallianser 
    Ifølge forslaget fra Europakommisjonen, vil Kunnskapsallianser og Sektorallianser slås sammen til nye innovasjonsallianser. De omstrukturerte alliansene vil videre blir inndelt i to kategorier: 1) Allianser for innovasjon (sektorvis inndeling) og 2) Tverrsektorielle samarbeid om utvikling av ferdigheter. I motsetning til dagens program der de to tiltakene er rettet mot henholdsvis høyere utdanning og fag- og yrkesopplæring, vil de to nye tiltakene rettes mot begge nivå.  

    Fremtidsrettede samarbeidsprosjekt 
    Fremtidsrettede samarbeidsprosjekt flyttes fra KA3 til KA2, som kan bety en overgang fra korte, målrettede utlysninger til årlige og regelmessige prosesser. Tiltaket støtter nå tverrnasjonale prosjekter som har som mål å identifisere, teste, utvikle eller vurdere innovative politiske tilnærminger, som kan ha potensiale til å påvirke utformingen av europeisk utdannings- og opplæringspolitikk. Endringen kan føre til mer forutsigbarhet for mulige søkere.   

    Europeiske universiteter 
    Pilotordningen gjøres permanent, og fortsetter inn i en ny programperiode. Det blir imidlertid ingen utlysning på Europeiske universiteter i 2021. Dette tiltaket skal bidra til dypere samarbeid mellom UH-institusjoner samt utviklingen av det europeiske utdanningsområdet innen 2025. For prosjekter som allerede er innvilget, vil det være mulig å søke om forlenget periode basert på mål- og resultatoppnåelse. I tillegg vil det komme ytterligere finansiering for tiltaket fra Horisont 2020/Horisont Europa.  

    Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring 
    Tiltaket var en pilot i 2019 og blir videreført i ny periode. Det er planer om til sammen 50 slike sentre. Ordningen har likhetstrekk med Europeiske universiteter i den forstand at sentre skal være i verdensklasse og sterkt forankret i rammer for regional utvikling, innovasjon og/eller strategier for spesialisering. Tiltaket er ett av eksellense-tiltakene forespeilet i neste programperiode og det stilles høye krav til søkerne. Trøndelag fylke fikk midler til et slikt senter innenfor havbruk under årets tildeling.

    Kapasitetsbygging 
    Tiltaket videreføres i den nye programperioden, men igangsettingen kan bli forsinket da tiltaket er finansiert fra EUs budsjetter for samarbeid med land utenfor Europa. Det var en tilsvarende forsinkelse på ett år da Erasmus+ ble iverksatt i 2014. 

    Erasmus Mundus fellesgrader 
    Tiltaket flyttes fra KA1 til KA2, noe som signaliserer økt fokus på samarbeidspartnerskap, innovasjon og eksellense, og mindre på mobilitetskomponenten. Det skal blant annet bli mulig å få en «label» som skal sertifisere kvaliteten på fellesgraden etter finansieringsperioden.  

    Hovedtiltak 3: Politikkutforming

    Det er ikke signalisert andre endringer i dette tiltaket utover at fremtidsrettede samarbeidsprosjekt flyttes fra KA3 til KA2. Det er foreløpig ikke klart hvor Social Inclusion-prosjekter vil plassere seg i den nye strukturen.

     

    Norges deltakelse i Erasmus+ (2021-2027) er ikke endelig vedtatt av Stortinget. Diku må derfor ta forbehold om at et slikt vedtak fattes.

    Ressurser

    Her vil vi samle alle webinarer og presentasjoner som blir gitt i forbindelse med lansering av ny programperiode. 

    Skole

    Erasmus+ 2021-2027: Ny akkrediteringsmodell - skole (PDF)

    Fag- og yrkesopplæring

    Erasmus+ 2021-2027: Ny akkrediteringsmodell - fag- og yrkesopplæring (PDF)

    Voksnes læring

    Erasmus+ 2021-2027: Ny akkrediteringsmodell - voksnes læring (PDF)

    Høyere utdanning

    Erasmus+ 2021-2027: Mobilitet i høyere utdanning (PDF)

    Erasmus+ 2021-2027: Samarbeidsprosjekt innen høyere utdanning