Skapte helt nytt undervisningsopplegg med Erasmus+

Da NTNU i 2018 åpnet sin splitter nye VR-lab , var det et kvantesprang både for studenter og ansatte som skulle lære seg teknologien bak virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR).

Men universitetet støtte på et stort problem: De fant rett og slett ikke noe ordentlig undervisningsopplegg for AR. Noe fullverdig pensum var heller ikke å oppdrive. De visste rett og slett ikke hvordan de skulle lære bort den nye teknologien.

Løsningen ble: Erasmus+.

Er du nysgjerrig på hvordan Erasmus+ fungerer? Se den korte forklaringen her eller les den detaljerte forklaringen her .

Utviklet undervisningsressurser

Mikhail Fominykh og en kollega fikk penger fra Erasmus+ til å samarbeide med universiteter i England, Tyskland og Russland for å bøte på problemet.

I Erasmus+-prosjektet «AR-FOR-EU» jobbet de med å samle kunnskapen som fantes, utvikle undervisningsressurser og kurs, lage systemer for å dele beste praksis på tvers av Europa – og å skrive en lærebok som skal være til nytte for andre.

Resultatet er samlet på prosjektsiden Codereality og i en digital og kontinuerlig oppdatert lærebok .

Det som Fominykh og hans kolleger har utviklet her, ligger til grunn når NTNU nå lærer studenter å kode AR.

– Har du en utfordring og trenger en løsning, er det veldig bra å ha et Erasmus+-prosjekt med litt penger kombinert med din innsikt i problemet. Gjennom Erasmus+ kan du finne partnere over hele Europa med de samme utfordringene som deg, forteller Mikhail Fominykh.

Hvordan bruke VR-teknologi i læring?

Ved NTNU er Fominykh en del av IMTEL-gruppen (Innovative Immersive Technologies for Learning) ved Institutt for pedagogikk og livslang læring.

Han jobber i skjæringspunktet mellom læring og pedagogikk og «immersive teknologi», altså teknologi som gir brukeren en følelse av å være oppslukt av en virtuell virkelighet.

Det handler mye om hvordan AR- og VR-teknologi kan brukes i læring. Helsepersonell kan øve på kompliserte prosedyrer på digitale pasienter. Arkeologer kan trene på å jobbe ute i felt, med VR-programmet som en NTNU-masterstudent har utviklet.

Siden Fominykh jobber i krysningspunktet mellom flere fagfelt, er det begrenset med fagpersoner å samarbeide med i umiddelbar nærhet. Fominykh anslår at de er rundt 20 i hele Norge.

Men gjennom Erasmus+ har han fått tilgang til et mye større fagmiljø. Bare ved Open University i England har de forskningsgrupper på rundt 100 personer.

Lurer du på hva du kan få støtte til? På Europakommisjonens nettsider finner du prosjekter norske universiteter og høgskoler var med på i forrige programperiode av Erasmus+.

Bygget omfattende faglig nettverk

Fominykh og hans kolleger ved NTNU har ved hjelp av Erasmus+ bygget opp et omfattende nettverk av eksperter og fagfolk på tvers av Europa. Det gir uvurderlig støtte i alt fra små, praktiske problemer til vidløftige, faglige problemstillinger.

– Det påvirker veldig mye av hvordan jeg jobber. Fordelen med å ha det store nettverket, er å få mange ulike perspektiver. Jeg hører mange historier om hvordan mine kolleger gjør ting, og ikke minst leser jeg deres forskning og får inspirasjon til nye prosjekter, forteller han.

Nettverket kom godt med da NTNU hadde åpnet VR-laben sin. Det ble kjapt stor pågang fra studenter som ville bruke utstyret. Men hvordan skulle de sikre at flest mulig fikk best mulig nytte av det?

Fominykh kontaktet kolleger ved Open University, som hadde hatt VR-lab en stund. De kom med konkrete tips til hvordan lab-tiden burde fordeles, hvordan utlån kunne organiseres og hvordan studentene best kunne dra nytte av den nye teknologien. Fagmiljøene ved NTNU og Open University i England delte beste praksis.

– Slik kan vi dele erfaring på praktisk nivå, sier NTNU-forskeren.

Erasmus+ er en selvforsterkende spiral

Erasmus+-samarbeidet skaper nå ringvirkninger langt utover IMTEL-gruppen ved NTNU. Programmene og løsningene de utvikler, brukes på en rekke studieretninger ved universitetet, for eksempel helsefag og ingeniørstudier. Og jo mer Fominykh og hans kolleger lærer, jo bedre tilbud kan de gi resten av NTNU.

Erasmus+ er en selvforsterkende spiral, mener Fominykh. Etter hvert som han og NTNU er med på nye prosjekter, blir de kjent med flere folk og institusjoner. Og jo flere folk og institusjoner de blir kjent med, jo flere kan de samarbeide med om atter nye prosjekter.

NTNU er den største norske institusjonen innen Erasmus+, og Fominykh er blant universitetets mest erfarne koordinatorer. Likevel er også han klar på at Erasmus+ fremdeles gir ham mye, både faglig og personlig.

– Jeg lærer fremdeles. Det er veldig nyttig å være i prosjekter med forskjellige partnere, så jeg kan lære fra forskjellige folk, sier Mikhail Fominykh.

Har du spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt med HK-dir på erasmus@hkdir.no

En trygg vei ut i Europa

Hvis du ønsker å få en smak på internasjonalt samarbeid og utveksling, mener Fominykh at Erasmus+ er et veldig bra og lærerikt sted å starte.

Han legger ikke skjul på at også Erasmus+-prosjekter krever arbeid. For mange kan selve søknadsskrivingen være en barriere. Et godt tips for førstereisforskere og -ansatte er derfor å ha med noen som allerede har erfaring fra Erasmus+.

Både Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og de største UH-institusjonene arrangerer kurs og seminarer om søknadsprosessen.

Den erfarne koordinatorens beste tips er likevel ganske enkelt.

– Snakk med dem som har gjort det før, råder Mikhail Fominykh.