Hvordan lykkes med BIP?

Blandede intensivprogram (BIP) i Erasmus+ gir nye muligheter for internasjonalt samarbeid og innovativ undervisning. Ved å kombinere digitale læringsaktiviteter med en kort, fysisk mobilitet, kan flere studenter og ansatte delta i internasjonale prosjekter. For mange åpner dette døren til utveksling som ellers ville vært vanskelig – både økonomisk, praktisk og studiemessig.

VID vitenskapelige høgskole har gjennom flere år utviklet og driftet BIP som en sentral del av sitt internasjonaliseringsarbeid. Erfaringene er mange, og høgskolen har opparbeidet en modell som i stor grad er forankret i fagmiljøene. Det er særlig dette som har vært nøkkelen til at BIP har vokst og blitt tatt godt imot internt.

Hva er BIP og hvorfor fungerer ordningen så godt?

Et blandet intensivprogram kombinerer nettundervisning og en intensiv fysisk samling. Programmet skal være kvalitetssikret og tilgjengelig både for interne studenter og for studenter ved partnerinstitusjoner. Alle institusjoner som deltar i Erasmus+ individuell mobilitet for høyere utdanning (KA131) har mulighet til å søke midler til å arrangere slike BIP-er.

For VID har BIP blitt særlig relevant fordi høgskolen tilbyr flere deltidsstudier og mindre studieprogram der tradisjonell langvarig utveksling ikke alltid er et realistisk alternativ. BIP gir studentene en internasjonal opplevelse i et mer komprimert og tilgjengelig format. Samtidig åpner det for faglig utveksling på tvers av institusjoner og land, og gir rom for nye læringsformer.

Fem råd til institusjoner som vil lykkes med BIP

Her deler rådgiver ved VID, Oda Strøm Oksholm, sine beste erfaringer til andre som ønsker å arrangere BIP. Hun understreker at arbeidet starter i fagmiljøene, og at god planlegging gir stor gevinst.

Odas fem tips til en vellykket BIP:

1. La initiativet komme fra fagmiljøene
   De beste BIPene vokser frem når faglærere og fagmiljø selv ser muligheter for samarbeid. Oda understreker at man kan starte med læreplanene og finn overlappende temaer i partnerinstitusjonenes emner. Det trenger ikke være identiske kurs – felles problemstillinger og faglige temaer kan være nok for å utvikle et godt prosjekt. Samtidig er tett dialog med internasjonal seksjon viktig for å finne riktige partnere og få oversikt over formelle rammer.
2. Etabler partnerskap og sørg for bredde
   Et BIP-prosjekt trenger minst tre partnerinstitusjoner, men gjerne flere. Det skaper robusthet, sikrer større faglig bredde og ikke minst gjennomføring dersom én partner faller fra. Flere partnere gir også økt variasjon i studentgruppen, noe som ofte oppleves som en styrke i undervisningen.
3. Forankre tidlig hos dem som godkjenner emner
   Før prosjektet lanseres bør man involvere de som har ansvar for studieplan og emnegodkjenning. – Vær i tidlig kontakt med dem som godkjenner emner, slik at riggen er god før man setter i gang, sier Oda. Klare rammer rundt vurderingsform og emnetilhørighet gjør både planlegging og rekruttering enklere.
4. Avklar ansvar og praktiske roller
   En tydelig arbeidsfordeling mellom fakultet og internasjonalt kontor er avgjørende. Oda peker på at mange utfordringer kan unngås dersom man blir enige om ansvarsområder allerede i startfasen – for eksempel hvem som håndterer karakterutskrifter, opptak av studenter, digital plattform og logistikk rundt fysisk opphold. Et felles informasjonsskriv til studentene disse detaljene sparer både tid og mengder e-post fra studenter i forkant av BIPen.
5. Gjennomfør!
   – Gjør det! sier Oda. Mange kan oppleve at prosjektet virker omfattende første gang, men erfaringen viser at gjennomføringen gir stor faglig og sosial gevinst. Både ansatte og studenter som har deltatt anbefaler BIP på det varmeste. – Det er litt jobb, men det er verdt det, legger hun til.

Rekruttering – møt studentene der de er

Selv den beste BIP trenger gode strategier for å nå ut til studenter. Hos VID har det vært mest vellykket å presentere programmet direkte i undervisningen. Flere ganger har også tidligere deltakere fortalt om sine erfaringer i klasserommet, noe som har vist seg svært effektivt for å skape interesse og senke terskelen for å melde seg på.

Samarbeid som bygges over tid

Gode partnerskap vokser gjerne frem gjennom kontinuitet. VID har brukt ansattmobilitet til såkalte pre-BIP weeks for å sikre felles forståelse før samlingen. Her møtes både faglige og administrative ansatte for å planlegge innhold og fordele oppgaver.

– Desto oftere man møtes, desto sterkere blir partnerskapene, sier Oda.

Erfaringer med tverrsektorielle BIP-er

VID har arrangert flere tverrsektorielle programmer der studenter fra ulike fagfelt møtes. Det krever mer planlegging – særlig når det gjelder tidspunkt og tilrettelegging – men gir til gjengjeld et helt særegent læringsutbytte. Et eksempel er BIP-en om tverrfaglig simulering, hvor studenter fra sosialt arbeid, vernepleie og sykepleie jobbet sammen om felles oppgaver.

Deltakerne setter pris på å møte perspektiver de vanligvis ikke møter i sitt eget studieprogram, og mange beskriver opplevelsen som en faglig utvidelse de ikke visste de trengte.

Du kan lese mer om denne BIP-en her: https://www.vid.no/nyheter/bip-i-tverrfaglig-simulering

Hvorfor velger studenter BIP?

Studentene trekker særlig frem at BIP oppleves som intensivt, lærerikt og sosialt. Mange synes det er tryggere å reise ut i gruppe, og flere opplever at de får trent på å snakke engelsk i et trygt miljø. I tillegg er formatet økonomisk mer overkommelig enn tradisjonell utveksling for mange.

Et format som åpner dører

BIP har raskt blitt et viktig verktøy for institusjoner som ønsker å inkludere flere i internasjonalisering. Med god forankring, tydelige roller og samarbeid mellom fagmiljø og administrasjon kan slike programmer skape ny energi – både faglig og sosialt.

VID viser at når man tør å prøve, planlegger godt og samarbeider tett, kan BIP være både gjennomførbart, givende og utviklende.