Erasmus+ (2021-2027) Lærarakademi

Dei europeiske lærarakademia – eller Erasmus+ Teacher Academies – er eit nytt sentraladministrert partnarskapsprogram, i regi av EU, som institusjonar/partnarskap kan søkje om midlar til varige samarbeid frå. Intensjonen med akademia er innleiingsvis å skape nettverk som omfattar lærarutdanningsinstitusjonar og lærarorganisasjonar.

Søknadsfrist: 7. september 2021 innen kl 17:00

    Kven kan søke?

    Følgjande organisasjonstypar som er registrert i eit Erasmus+-land kan stå som søkjar/part i partnarskap (sjå også programguiden Part A for informasjon om kva land som er gyldige som deltakarar):

    • Lærarutdanningsinstitusjonar (høgskular, institutt eller universitet som tilbyr innleiande lærarutdanning og/eller etter- og vidareutdanning) som utdannar lærarar til ISCED-nivå 1-3, samt yrkesfaglærarar.
    • Offentlege forvaltningsorgan som er ansvarlege for utdanningspolicy (som departement, direktorat etc.).
    • Offentlege eller private organ (anten på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå) som er ansvarlege for å utvikle policy for lærarutdanning, samt utvikle standardar for lærarutdanning. 
    • Lærarorganisasjonar eller andre nasjonalt anerkjende tilbydarar av lærarutdanning og vidare profesjonsutvikling. 
    • Myndigheiter ansvarlege for utdanning og opplæring av lærarar, samt tilsyn av vidare profesjonsutvikling og kvalifikasjonar hjå lærarar. 
    • Skular som samarbeider med lærarutdanningstilbydarar for å mogleggjere praksis som del av lærarutdanninga. 
    • Andre skular (frå grunnskule til innleiande yrkesfagopplæring) eller organisasjonar (NGO-ar eller lærarorganisasjonar) med relevans for prosjektet.

    I tillegg må eit Erasmus+ Lærarakademi bestå av minst 3 fullverdige partnarar frå minst 3 Erasmus+-land. Av desse må minst 2 vere nasjonalt anerkjende tilbydarar av lærarutdanning, og desse må vere frå to forskjellige Erasmus+-land. I tillegg må minst 1 partnar vere nasjonalt anerkjend tilbydar av vidare profesjonsutvikling for lærarar (EVU).

    Erasmus+-landa inkluderer i tillegg til dei 27 EU-landa, dei tre EFTA-landa som vert omfatta av EØS-avtalen: Norge, Island og Liechtenstein. I tillegg kjem Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia. 

    Sjå Erasmus+ Programme guide for vidare forklaringar rundt gyldige søkjarar og partnarar.

    Kva kan du søke støtte til?

    Under Erasmus Teacher Academies søkjer ein om midlar til å opprette nettopp slike europeiske lærarakademi. Lærarakademia er partnarskap mellom institusjonar/organisasjonar av typen som er nemnd over. I partnarskapa skal ein implementere eit samanhengande og omfattande sett med aktivitetar som støtter oppunder målsetnadane for programmet.

    For utfyllande forklaring og døme på slike aktivitetar, sjå Erasmus+ Programme guide under "setting up a project" (s. 210).

    Slik søker du

    Ettersom programmet er sentraladministrert, søkjer ein ikkje til nokon norsk forvaltar, men direkte til Europakommisjonen sin underorganisasjon Forvaltningsbyrået for utdanning, audiovisuelle medier og kultur (EACEA). Dette gjer ein ved å utarbeide eit prosjekt/partnarskap i tråd med søknadskriteria som står oppført i programguiden (sjå lengre nede).

    Søknaden leverer ein gjennom søknadsskjema som skal publiserast på EACEA sine eigne sider for tiltaket. På denne sida finn ein også ein funksjon for kopling av potensielle partnarar. Her kan ein melde si interesse for å finna nye partnarar, eller leite aktivt etter partnarar blant dei som allereie har meld si interesse.

    Utan direkte forvaltningsansvar for programmet har Diku, som det nasjonale kontoret i Noreg, ei meir informativ, rekrutterande og rettleiande rolle, og vil bistå meir støttande i søknadsprosessane – etter beste evne og i tråd med det ressursane tillet. Meir informasjon om slik støtte og eventuelle informasjonswebinar kjem seinare.

    Sjå elles til programguiden for søknadskriterium og all annan informasjon som for augeblinken er tilgjengeleg om programmet.

    Det vert i høgste grad oppfordra til å ta kontakt dersom ein har spørsmål. Diku vil svare etter beste evne på alle spørsmål som skulle oppstå.

    Prosjektetableringsstøtte

    Institusjonar, organ, organisasjonar og bedrifter som ønskjer å utvikle prosjekt innanfor dei sentraliserte tiltaka i Erasmus+, kan søkje Diku om prosjektetableringsstøtte (PES). Også her vil Diku hjelpe med rettleiing etter behov.

    Les meir om prosjektetableringsstøtte.

    Meir informasjon om tiltaket

    Lærarakademia har fire hovudmål, som noko forenkla kan oppsummerast slik:

    • Programmet skal bidra til utvikling av policy og praksis tilknytt lærarutdanningane i Europa.
    • Programmet skal styrke den europeiske dimensjonen og internasjonaliseringa i lærarutdanningane.
    • Programmet skal utvikle og prøve ut forskjellige former for virtuell, fysisk og blanda mobilitet som del av initiell lærarutdanning samt lærarars vidare profesjonsutvikling.
    • Programmet skal bidra til å utvikle berekraftige partnarskap/samarbeid som verktøy for kvalitetsheving i lærarutdanningane.

    Lærarakademia er sentraladministrerte. Dette vil seie at det er Europakommisjonen som både mottek og handsamar søknader, samt forvaltar programmet etter prosjektstart. 

    Maksimal søknadsramme for kvart partnarskap: 1,5 millionar EUR, med prosjektperiode på tre år.

    Over tid er intensjonen å skape praksisfellesskap på tvers av europeiske landegrenser – særleg innanfor initiell lærarutdanning og vidare profesjonsutvikling – med mål om at dette på sikt skal informere nasjonal og europeisk utdanningspolitikk og byggje oppunder innovasjon i lærarpraksis. Nettverka er meint å tilby både lærarar og studentar læringsmoglegheiter i pedagogiske førehald av felles relevans og interesse.

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Meir om Erasmus+ (2021-2027)

    Erasmus+ støttar mobilitet og samarbeidsprosjekt innanfor heile utdanningslaupet: Barnehage, grunnskule, vidaregåande opplæring, høgre yrkesfagleg utdanning, høgre utdanning, og vaksenopplæring. 

    Gjennom EØS-avtalen deltek Noreg fullt ut i alle tiltaka Erasmus+ på lik linje med EU sine medlemsland. Diku er nasjonalt kontor for utdannings-, opplærings- og sportsfeltet, medan Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet (Aktiv Ungdom). 

    Programmet har eit budsjett på 26,5 milliardar euro for perioden 2021-2027. Omlag 75 prosent av midlane vert lyste ut desentralt i dei einskilde landa, gjennom nasjonalkontora, medan de resterande midlane vert lyste ut og forvalta sentralt av Europakommisjonen. Nokre av dei mest sentrale satsingsområda er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon og koplinga mellom utdanning og arbeidsliv. 

    Les meir om Erasmus+.

    Ressursar

    Arrangementer

    Ingen planlagte arrangementer for øyeblikket

    Tidligere arrangementer