Erasmus+ individuell mobilitet i høyere utdanning gir norske høyere utdanningsinstitusjoner mulighet til å sende og motta studenter og ansatte på utveksling. Gjennom dette tiltaket kan studenter reise på studie- og praksisopphold, mens ansatte kan reise på undervisnings- og opplæringsopphold.
Prosjektoppstart: 1. juni 2023
Prosjektvarighet: 26 måneder
Gjennom Erasmus+ individuell mobilitet i høyere utdanning kan du søke om støtte til å sende studenter og ansatte på mobilitetsopphold til Erasmus+-landene (de 27 EU-landene samt Island, Liechtenstein, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia). Du kan også bruke deler av tildelingen til å sende studenter og ansatte på mobilitetsopphold utenfor de tradisjonelle Erasmus+-landene. Disse landene omtales gjerne som «third countries not associated to the programme”, “tredjeland” eller «partnerland».
Du kan søke om støtte til følgende aktiviteter:
Studieopphold ved en partnerinstitusjon på inntil 12 måneder på hvert studienivå (bachelor, master og doktorgrad). Studenter kan reise ut fra første studieår.
Varighet langtidsmobilitet: 2 til 12 måneder (utenom reisedager)
Varighet korttidsmobilitet (doktorgradskandidater og blandet mobilitet): 5 til 30 dager
Praksisopphold ved en bedrift eller organisasjon på inntil 12 måneder på hvert studienivå (bachelor, master og doktorgrad). Studenter kan reise ut fra første studieår.
Praksisoppholdet kan også gjennomføres i løpet av det første året etter fullført grad.
Varighet langtidsmobilitet: 2 til 12 måneder (utenom reisedager)
Varighet korttidsmobilitet (doktorgradskandidater og blandet mobilitet): 5 til 30 dager
Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner kan reise på undervisnings- eller opplæringsopphold i utlandet.
Varighet programland: 2 dager til 2 måneder (utenom reisedager)
Varighet partnerland: 5 dager til 2 måneder (utenom reisedager)
Blandede intensivprogram (BIP) gjør det mulig for høyere utdanningsinstitusjoner å gå sammen for å utvikle felles læreplaner og aktiviteter for blandet mobilitet rettet mot studenter og ansatte.
En BIP krever deltakelse fra minst tre høyere utdanningsinstitusjoner fra minst tre programland, og må ha minimum 15 deltakere.
En BIP skal bestå av en fysisk mobilitet og en obligatorisk virtuell komponent. Den fysiske mobiliteten må vare fra 5 til 30 dager. Det er ingen regler knyttet til varigheten til den virtuelle komponenten, men kombinasjonen av fysisk- og virtuell mobilitet skal til sammen gi minimum 3 ECTS.
Du kan søke om inkluderingsstøtte hvis du på søknadstidspunktet planlegger mobilitetsopphold for studenter og ansatte med spesielle tilretteleggingsbehov. Støtten kommer som et ekstratilskudd og baserer seg på reelle kostnader. Du kan søke om inkluderingsstøtte på søknadstidspunktet og i løpet av prosjektperioden.
Vær obs på at denne inkluderingsstøtten ikke er den samme som tilleggsstipend ("top up") for studenter med færre muligheter.
Hvis du skal søke om inkluderingsstøtte kan du ta kontakt med oss for råd og veiledning.
Studenter og ansatte som i utgangspunktet er kvalifisert for reisestipend, kan få støtte til ekstra dyre reiser. Du søker om ekstra økonomisk støtte til dyre reiser på søknadstidspunktet.
Støtte til ekstra dyre reiser gjelder der standard reisestipend ikke dekker minimum 70 prosent av de reelle utgiftene, og dekker opp til 80 prosent av reisekostnadene. Vi utbetaler de faktiske kostnadene i sluttoppgjøret.
Hvis du skal søke om støtte til ekstra dyre reiser kan du ta kontakt med oss for råd og veiledning.
I Erasmus+ er søknadsprosessen lik for alle tiltak og alle utdanningsnivå. Du søker elektronisk i Erasmusportalen. For 2023-utlysninger i KA131 er det imidlertid obligatorisk å fylle ut og laste opp dette vedlegget til søknaden:
Vedlegg til søknad KA131 2023 BOKMÅL
Vedlegg til søknad KA131 2023 NYNORSK
For å få tilgang til søknadsskjemaet trenger du en «EU Login»-brukerkonto. Denne oppretter du selv her.
I Erasmusportalen, under menypunktet «Opportunities», finner du søknadsskjemaet for enkeltstående prosjekt innen individuell mobilitet i høyere utdanning. Søknaden er et nettskjema som lagres automatisk når du jobber i det. Du kan også gi tilgang til andre slik at de også kan redigere søknaden.
Alle høyere utdanningsinstitusjoner som søker om Erasmus+-midler må ha en organisasjons-ID (OID). Når du oppgir organisasjons-ID i søknaden, vil relevant informasjon om organisasjonen din automatisk bli fylt ut i søknadsskjemaet. Du kan finne ut om din organisasjon har et OID-nummer fra før, eller registrere din institusjon i Erasmusportalen, under menypunktet «Organisations».
Vi anbefaler at du sender inn søknaden noen dager før søknadsfristen. Hvis du får problemer med å sende inn søknaden, ber vi om at du tar kontakt med oss på e-post: erasmus@hkdir.no.
Vi ber om at du søker om så realistiske mobilitetstall per aktivitet som mulig.
For lettere å kunne vurdere din søknad, har vi utarbeidet et skjema som du skal fylle ut. Ferdig utfylt skjema lastes opp i «Annexes» i det elektroniske søknadsskjemaet.
Det er også obligatorisk å legge ved en erklæring («Declaration on Honour») som er signert av din «legal representative». Denne erklæringen laster du ned fra søknadsskjemaet.
Alle data som du legger inn i søknadsskjemaet, blir lastet inn og oppbevart i en egen database. Trykk på denne lenken for å lese mer om beskyttelse av data i dokumentet Privacy statement.
Om stipendsatser
Stipendsatsene for 2023-prosjekter gjenspeiler om mottakslandet er et høy- eller lavkostland.
Høykostland: Danmark, Finland, Island, Irland, Liechtenstein, Luxembourg og Sverige, samt partnerland fra region 14 (Færøyene, Sveits og Storbritannia).
Lavkostland: Øvrige programland, samt partnerland fra region 13 (Andorra, Monaco, San Marino og Vatikanstaten).
Her finner du oversikt over programland og partnerland i Erasmus+: Eligible countries | Erasmus+ (europa.eu)
Stipendsatsene er endelige for den gjeldende kontrakten, og vil ikke bli endret i forbindelse med en eventuell refordeling av stipendmidler etter interimrapportering under samme utlysning. Mer informasjon om stipendsatser ligger i vedlegget til kontrakten.
Langtidsmobilitet (2 - 12 måneder)
For 2023-prosjektene mottar studenter enten 530 eller 470 euro i måneden avhengig av hvor de reiser. For 2020-, 2021- og 2022-prosjektene er satsen 460 og 410 euro i måneden avhengig av hvor studentene reiser.
Studenter som inngår i kategorien «med færre muligheter» mottar et tilleggsstipend på 250 euro. Studenter med færre muligheter er fra 2022-prosjektet og utover
Praksisstudenter mottar et tilleggsstipend på 150 euro
Studenter med færre muligheter som skal på praksisopphold har rett på både tilleggsstipendet for studenter med færre muligheter og tilleggsstipendet for praksisstudenter.
Studenter som reiser til partnerland i region 1 – 12 mottar 700 euro per måned.
Korttidsmobilitet (5 - 30 dager)
Studenter som reiser på kortiddsmobilitet (blandet mobilitet og doktorgradsmobilitet) mottar 79 euro per dag fra dag 1 til 14, og 56 euro per dag fra dag 15 til 30. En reisedag før og en reisedag etter aktiviteten kan også dekkes.
For 2022-prosjektet er denne satsen 70 euro per dag fra dag 1 til 14, og 50 euro per dag fra dag 15 til 30.
Studenter med færre muligheter mottar tilleggsstipend på 100 euro for korttidsmobilitet som varer 5 til 14 dager, og 150 euro for korttidsmobilitet som varer 15 til 30 dager. Tilleggsstipend for praksis gjelder ikke i dette tilfellet.
Grønne reiser
En reise anses som «grønn» når hoveddelen av reisen foretas med transportmidler med lavt utslipp, slik som f.eks. buss, tog eller bildeling.
Studenter som ikke mottar reisestipend, kan velge «grønne reiser» og få et tilleggsstipend (engangsbeløp) på 50 euro. Hvis relevant kan studentene i tillegg motta opptil fire ekstra dager med stipend til reisen.
Reisestipend
Langtidsmobilitet
Studenter på langtidsmobilitet til programland og partnerland i region 13 – 14 (UK, Sveits m.fl.), har ikke krav på reisestipend.
Studenter med færre muligheter på langtidsmobilitet til partnerland i region 1 – 12 (den internasjonale dimensjonen i KA131), har krav på reisestipend.
Det er opp til hver enkelt institusjon om de ønsker å gi reisestipend til øvrige studenter på langtidsmobilitet til partnerland i region 1 – 12.
Studenter som ikke får reisestipend, kan velge å reise «grønt» og få et engangsbeløp på 50 euro. Studenter som reiser «grønt», kan i tillegg få inntil fire ekstra dager med stipend til reisen, hvis det er aktuelt.
Korttidsmobilitet
Studenter med færre muligheter på korttidsmobilitet, enten det er til programland eller partnerland, har krav på reisestipend.
Det er opp til hver enkelt institusjon om de ønsker å gi reisestipend til øvrige studenter på korttidsmobilitet til partnerland i region 1 – 12.
Alle studenter på korttidsmobilitet kan få opp til to ekstra dager med stipend til reisen.
Studenter som ikke får reisestipend, kan velge å reise «grønt» og få et engangsbeløp på 50 euro. Studenter som reiser «grønt», kan i tillegg få inntil fire ekstra dager med stipend til reisen, hvis det er aktuelt. Disse dagene kommer i tillegg til de to ekstra reisedagene med stipend, nevnt over.
Reisestøtte er basert på en distansesats. Bruk Europakommisjonens distansekalkulator for å beregne reisestøtte: Distance Calculator | Erasmus+ (europa.eu)
Ansattmobilitet
Ansattstipend beregnes etter faste satser (dagsatser og distansesatser) og er avhengig av mottakerland.
For 2023-prosjektene mottar ansatte som reiser til programland 100/115/130 euro opptil 14 dager. Over 14 dager mottas 70 prosent av stipendsats.
For 2020-, 2021- og 2022-prosjektene er satsen 87/99/112 euro opptil 14 dager. Over 14 dager mottas 70 prosent av stipendsats.
Ansatte som reiser på internasjonal mobilitet til partnerland i region 1 - 12, mottar 180 euro per dag fra dag 1 til 14. Over 14 dager mottas 70 prosent av stipendsats.
Ansatte kan få stipend for inntil to reisedager. Ansatte som velger grønn reise, vil få opptil fire ekstra dager med stipend til reisen, hvis relevant.
Alle utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+ forplikter seg til å legge til rette for personer med spesielle behov eller nedsatt funksjonsevne. Vi kan, etter behov, gi ekstra midler for tilrettelegging. Du kan søke om dette i samme søknadsskjema som for prosjektmidlene, eller i etterkant når behovet melder seg. Det kan bevilges inntil 100 prosent finansiering. Midlene skal dekke ekstrautgifter som ikke blir dekket av hjelpemidler/støtte som personen har krav på å ta med seg fra Norge.
Institusjonen vil motta 100 euro per deltaker som mottar inkluderingsstøtte, for å støtte organiseringen av mobilitetsoppholdet til deltakerne.
Studenter og ansatte som i utgangspunktet er kvalifisert for reisestipend, kan få støtte til ekstra dyre reiser.
Du søker om ekstra økonomisk støtte til dyre reiser på søknadstidspunktet eller i forbindelse med interimrapporten.
Støtte til ekstra dyre reiser gjelder i de tilfeller der standard reisestipend ikke dekker minimum 70 prosent av de reelle utgiftene, og dekker opp til 80 prosent av reisekostnadene. Vi utbetaler de faktiske kostnadene i sluttoppgjøret.
For at du skal kunne søke om mobilitetsmidler i Erasmus+ må institusjonen din ha «Erasmus Charter for Higher Education» (ECHE). Gjennom ECHE-tildelingen har den enkelte institusjonen blitt akkreditert for deltakelse i Erasmus+, og det er derfor ikke nødvendig med en egen kvalitetsvurdering av mobilitetssøknaden. Vi vurderer søknadene basert på tidligere oppnådde resultater og begrunnelsen for søknadstallene.
Prosjekter som får støtte får tilsendt kontrakt som inneholder viktig informasjon om betingelser, utbetaling og rapportering knyttet til mobilitetsprosjektet. Denne må signeres av begge parter.
Alle høyere utdanningsinstitusjoner må inngå en institusjonsavtale («Inter-Institutional Agreement») med sine partnere før studentutveksling for studier og ansattutveksling for undervisning kan gjennomføres. Mal for institusjonsavtalene finner du på Europakommisjonens nettsider: Inter-institutional Agreements | Erasmus+ (europa.eu)
Prosjektene får utbetalt 80 prosent av støtten innen 60 dager etter at kontrakten er undertegnet.
De gjenstående 20 prosent av støtten utbetales innen 60 dager etter at du har levert inn interimrapporten eller godkjent sluttrapport.
Annex III Financial and contractual rules
Grant agreement - students and staff 2022
Guidelines - Learning agreement for traineeships 2022
Guidelines - Learning agreement for studies 2022
International learning agreement for studies 2022
Learning agreement for traineeships 2022.docx
Mobility agreement for teaching 2022.docx
Mobility agreement for training 2022
Online learning agreement for studies 2022
Annex III Financial and contractual rules
Annex V Grant agreement - student mobility for studies and traineeships
Annex V Grant agreement - staff mobility for teaching and training 2021
Annex V Learning agreement form - student mobility for studies 2021
Annex V Learning agreement - student mobility for traineeships
Annex V Learning agreement - student mobility for studies international mobility 2021
Annex V Guidelines to learning agreement for traineeships 2021
Annex V Mobility agreement - staff mobility for teaching 2021
Annex V Mobility agreement - staff mobility for training 2021
Hvis du har fått tildeling til mobilitetsprosjekter, skal du levere inn en interimrapport i løpet av prosjektperioden og en sluttrapport etter at prosjektet er avsluttet. All rapportering skjer gjennom prosjektstyringsverktøyet Beneficiary Module.
I henhold til kontrakten vil du bli bedt om å fylle ut og sende inn en interimrapport i løpet av prosjektperioden. Frist for interimrapportering står oppført i kontrakt mellom oss og dere (første del). Vi sender ut instrukser til alle institusjoner med aktive prosjekt i god tid før rapporteringsfrist.
Hvis du planlegger å gjennomføre flere mobiliteter enn den opprinnelige tildelingen fra oss gir deg finansiering til, vil interimrapporten forstås som en søknad om ekstra midler.
Interimrapporten blir evaluert av oss, og danner grunnlaget for en eventuell omfordeling av midler dersom det er prosjekter som har fått tildelt mer midler enn de vil benytte seg av.
Du kan lese mer om interimrapportering i Erasmushandbok for Erasmuskoordinatorar.
Institusjonene som deltar i mobilitetsaktivitetene i Erasmus+ skal levere en sluttrapport innen 60 dager (30 dager for 2021-prosjektet) etter at prosjektperioden er over. Sluttrapporten genereres, fylles ut og leveres inn i Beneficiary Module. Det er vi som evaluerer rapporten, og den kan derfor skrives på norsk. Mer informasjon om sluttrapportering finner du i Erasmushandbok for Erasmuskoordinatorar.
Hvis du har fått inkluderingsstøtte og/eller ekstra reisestøtte, må du legge ved fakturaer som dokumenterer utgiftene. Dette er den eneste dokumentasjonen du skal sende inn sammen med sluttrapporten.
Du vil blir kontaktet av oss hvis prosjektet ditt blir plukket ut til kontroll. Da må du sende inn dokumentasjon som bekrefter samtlige prosjektaktiviteter.
Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.
Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.
Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.
En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.
Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.
Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.
Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.
Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.
En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.
Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.
Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.
Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.
Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet.
Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.
Se videre:
Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.
Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).
Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling.
Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.
Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.
Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang.
I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere.
Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang.
Se videre:
Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II
Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.
Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.
I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.
Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).
De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.
Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.
En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).
Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).
I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.
Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.
Se videre:
Forvaltningsloven (via Lovdata.no)
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 28,8 milliarder euro for perioden 2021-2027.
Her kan du lese mer om Erasmus+.