Erasmus+ (2021-2027) global mobilitet gir norske høyere utdanningsinstitusjoner mulighet til å sende og motta studenter og ansatte til og fra tredjeland ikke assosiert med programmet. Studenter kan reise på studie- og praksisutveksling, mens ansatte kan reise på undervisnings- og opplæringsopphold.
Den norske institusjonen søker på vegne av partnerinstitusjonene.
Gjennom Erasmus+ Global mobilitet er det mulig å sende og motta studenter og ansatte til land utenfor de tradisjonelle Erasmus+-landene (de 27 EU-landene, samt Norge, Island, Liechtenstein, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia). Disse landene omtales gjerne som «third countries not associated to the programme» eller bare tredjeland – og kan delta i deler av Erasmus+-programmet under gitte kriterier. Gå til oversikten over programland og tredjeland ikke assosiert med programmet i Erasmus+.
Legg merke til at det ikke er mulig å sende ut bachelor- og masterstudenter til tredjeland som kan motta utviklingsstøtte. Se liste over land her (PDF).
Studieopphold ved en partnerinstitusjon på inntil 12 måneder på hvert studienivå (bachelor, master og ph.d.). Studenter kan reise ut fra første studieår.
Praksisopphold ved en bedrift eller organisasjon på inntil 12 måneder på hvert studienivå (bachelor, master og ph.d.).
Praksisoppholdet kan også gjennomføres i løpet av det første året etter fullført grad. På grunn av mulige utfordringer med visum for innreisende studenter fra tredjeland med fullført grad, anbefaler vi at man setter seg godt inn i regelverket og eventuelt kontakter UDI før eventuelle avtaler gjøres om praksis etter fullført grad.
Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner kan reise på undervisnings- eller opplæringsopphold i utlandet.
Varighet: fra 5 dager til 2 måneder (utenom reisedager)
I Erasmus+ er søknadsprosessen lik for alle tiltak og alle utdanningsnivå. Du søker elektronisk gjennom EUs søkerportal. Klikk her for å gå til søkerportalen Erasmus+ Applications. For å gjøre dette må du ha en EU Login-brukerkonto (se "Hvordan sende inn søknad" under). Søknadsskjema blir gjort tilgjengelig fortløpende.
Søknaden sendes inn av den norske utdanningsinstitusjonen. Den norske institusjonen søker både om innkommende og utgående utveksling. Hver institusjon eller mobilitetskonsortium kan bare sende inn én individuell søknad, men hver søknad kan inneholde samarbeid med flere regioner. En institusjon kan delta i flere mobilitetskonsortium.
For mer informasjon om søknadsprosessen se ICM-handbook som er publisert av Europakommisjonen.
For å få tilgang til søknadsskjemaet trenger du en «EU Login»-brukerkonto. Denne oppretter du selv her.
I Erasmusportalen finner du søknadsskjemaet Erasmus+ Global mobilitet under menypunktet «Opportunities». Søknaden er et onlineskjema og lagres automatisk når du jobber i det. Du kan også gi tilgang til andre som kan redigere søknaden.
Alle høyere utdanningsinstitusjoner som søker om Erasmus-midler må ha en organisasjons-ID (OID). Når du oppgir organisasjons-ID i søknaden, vil relevant informasjon om organisasjonen automatisk bli utfylt i søknadsskjemaet. Du kan finne ut om din organisasjon har et OID-nummer fra før, eller registrere din institusjon i Erasmusportalen under menypunktet «Organisations».
Enkeltpersoner kan ikke søke om midler direkte.
For å beregne kostnader/støtte til reise, brukes en egen avstandskalkulator. Avstanden i kilometer (én vei) bestemmer hvilken sone (distance band) du skal bruke.
Vi anbefaler å sende inn søknaden noen dager før fristen. Hvis du får problemer med å sende inn søknaden, ber vi om at du tar kontakt med oss på e-post: erasmus@hkdir.no.
I søknaden oppgir søker hvilken region man vil søke til, og hvilke land og partnerinstitusjoner man vil søke til i den gitte regionen. Man skal også oppgi antall ut- og innreisende mobiliteter til hvert land.
Søker må svare på tre spørsmål. Det første spørsmålet som går overordnet på prosjektdesign skal bare besvares én gang for hele søknaden. De to resterende spørsmålene om relevans for deltakende institusjoners strategi og effekten av mobilitetsprosjektet skal besvares én gang per region.
Det er obligatorisk å laste opp «Declaration of honour», signert av «legal representative», før søknaden sendes inn. Dokumentet er tilgjengelig i selve søknadsskjemaet.
Alle data som blir lagt inn i søknadsskjemaet blir lastet inn og oppbevart i en egen database. Les om beskyttelse av data i dokumentet «Specific privacy statement».
Langtidsmobilitet (2-12 måneder)
Norske studenter som reiser på langtidsmobilitet til tredjeland mottar € 700 per måned. Studenter som kommer på langtidsmobilitet fra tredjeland til Norge mottar € 900 per måned. Satsen er den samme for studie- og praksismobilitet.
Korttidsmobilitet (5-30 dager)
Studenter som reiser på kortiddsmobilitet (blandet mobilitet og ph.d.-korttidsmobilitet) mottar € 79 per dag fra dag 1 til 14, og € 56 per dag fra dag 15 til 30. En reisedag før og en reisedag etter aktiviteten kan også dekkes.
Ansatte
Innkommende og utreisende ansatte mottar € 180 per dag opp til 14 dager. Etter dag 14 reduseres dette til 70%.
Alle deltakere i Erasmus+ Global mobilitet mottar reisestøtte. Reisestøtten kalkuleres i distansekalkulatoren som man finner i søknadsskjemaet, og baseres på avstanden mellom den norske institusjonen og mottakerinstitusjonen i Erasmus+-partnerlandet.
HK-dir gjør en kvalitativ vurdering av hver søknad. Hver region i institusjonens søknad blir gitt en poengscore. En institusjon kan derfor få tildeling til kun noen av regionene i søknaden, avhengig av poengscore, konkurranse og tilgjengelige midler.
Geografisk spredning vil vektlegges ved tildeling av midler. I tillegg vil det være overordnede mål på EU-nivå for hvordan midlene skal fordeles i løpet av programperioden.
Ulike regioner i verden har egne budsjetter. Noen regioner har høyere prioritet og dermed større budsjett enn andre, hvilket betyr flere mobiliteter til og fra disse regionene.
Tradisjonelt har land i regioner som South Mediterranean, Western Balkans og Central Asia mottatt få søknader. HK-dir ønsker flere søknader til disse regionene.
Høyere utdanningsinstitusjoner blir også oppfordret til å samarbeide med partnere fra mindre utviklede land (såkalte LDCs) for å imøtekomme de målene EU har satt for programmets 7-års periode.
Prosjekter som får støtte får tilsendt kontrakt som inneholder viktig informasjon om betingelser, utbetaling og rapportering knyttet til mobilitetsprosjektet. Denne må signeres av begge parter.
Alle høyere utdanningsinstitusjoner må inngå en institusjonsavtale (inter-institutional agreement) med sine partnere før studentutveksling og ansattutveksling kan gjennomføres.
Last ned mal for institusjonsavtale mellom programland og partnerland nederst på siden her. Malen som skal brukes heter "Editable bilateral/multilateral agreement (international mobility)"
Alle institusjoner i partnerland som skal sende eller motta studenter eller ansatte må være høyere utdanningsinstitusjoner som er anerkjent av nasjonale myndigheter.
På 36 måneders kontrakter får prosjektene først utbetalt 40% av støtten innen 60 dager etter at HK-dir har undertegnet kontrakten med institusjonen. Prosjektet får utbetalt 40% innen 60 dager av godkjent interimrapport. De gjenstående 20 % av støtten utbetales innen 60 dager etter innlevering av en godkjent sluttrapport.
På 24 måneders kontrakter får prosjektene først utbetalt 80 % av støtten innen 60 dager etter at HK-dir har undertegnet kontrakten med institusjonen. De gjenstående 20 % av støtten utbetales innen 60 dager etter innlevering av en godkjent sluttrapport.
Alle utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+ forplikter seg til å legge til rette for personer med spesielle behov eller nedsatt funksjonsevne. HK-dir kan, etter behov, gi ekstra midler for tilrettelegging. Institusjonen kan søke om dette i samme søknadsskjema som for prosjektmidlene, eller i etterkant når behovet melder seg. Det kan bevilges inntil 100 % finansiering. Midlene skal dekke ekstrautgifter som ikke blir dekket av hjelpemidler/støtte som personen har krav på å ta med seg fra Norge.
Institusjonen vil motta 100 EUR per deltaker som mottar inkluderingsstøtte, for å støtte organiseringen av mobilitetsoppholdet til deltakerne.
Her finner du vedlegg til kontrakter inngått i 2022:
Informasjon kommer.
Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.
Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.
Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.
En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.
Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.
Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.
Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.
Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.
En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.
Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.
Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.
Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.
Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet.
Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.
Se videre:
Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.
Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).
Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling.
Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.
Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.
Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang.
I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere.
Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang.
Se videre:
Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II
Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.
Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.
I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.
Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).
De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.
Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.
En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).
Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).
I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.
Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.
Se videre:
Forvaltningsloven (via Lovdata.no)
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.
Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 28,8 milliarder euro for perioden 2021-2027.
Erasmus+ støtter mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning, og voksenopplæring.
Bærekraft, digitalisering og inkludering
Grønn og digital omstilling, inkludering og mangfold er overgripende prioriteringer som skal prege aktivitetene i Erasmus+ 2021-2027.
Det kjennetegnes fortsatt av kvalitet og eksellense, men programmet har også et mål om å nå ut til mindre erfarne søkere. Det skal være enkelt å søke midler gjennom Erasmus+.