Hopp til hovedinnhold

Synergier mellom utdanning og forskning

Hvordan kan vi få til bedre sammenhenger mellom utdanning og forskning – ikke minst i internasjonalt samarbeid?

Sist oppdatert : 13. november 2023

Denne episoden av Kvalitetstid handler om kreativitet og tverrfaglighet. Det handler om hva et fagmiljø ved lærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet har klart å bygge opp av forskning og utdanningspraksis – takket være systematisk bruk av ulike økonomiske støtteordninger som Erasmus+, EØS-midlene og Horisont Europa.

Oded Ben-Horin er instituttleder ved Institutt for kunstfag ved Høgskolen på Vestlandet. Han står i bresjen for Global Science Opera (GSO), som knytter sammen en rekke ulike aktiviteter innen utdanning, forskning og internasjonalt samarbeid.

Aller først: Hva er egentlig GSO?

– Det er et globalt utdanningsinitiativ og en utdanningspraksis som har klart å være mål for både forsknings- og utdanningsaktiviteter på tvers av ulike finansieringsformer både nasjonalt og internasjonalt. Praksisen er blitt implementert i rundt 50 land. GSO er kanskje dét prosjektet som gir oss de beste eksemplene på synergieffekter på tvers av ulike programmer.

– Bygg videre på tidligere prosjekter

I europeisk samarbeid har man økonomisk støtte i typisk tre år. Så er det over. Men du er opptatt av at det ikke må være over, du er opptatt av at resultatene må tas videre. Hvorfor er det viktig og hvordan gjør dere det?

– Hvis et fagmiljø eller forskningsmiljø har vært så heldige å få en så stor investering som man får gjennom Erasmus+ eller Horisont Europa, så er det viktig å sikre at resultatene av denne investeringen blir brukt maksimalt. For det andre er det viktig å bygge videre på tidligere prosjekter, slik at vi ikke starter på nytt hver gang vi setter i gang et forsknings- og utviklingsinitiativ. Det er også viktig for å sikre at vi i de nye prosjektene implementerer det vi har lært i tidligere prosjekter. På denne måten skaper vi en større portefølje, som igjen gir flere nye muligheter.

På politisk nivå, både i Norge og innen EU, er det stor iver for å få til bedre koblinger mellom utdanning og forskning – og også bedre synergier mellom EUs programmer for henholdsvis utdanning og forskning: Erasmus+ og Horisont Europa. Hvordan har du jobbet systematisk med dette?

– Kjernen i denne måten å jobbe på er at man tester ut en undervisningspraksis ute i den reelle verden. For eksempel Global Science Opera: Vi kan forske på initiativet ved hjelp av prosjektstøtte fra Forskningsrådet, vi kan implementere det samme initiativet på skoler ved hjelp av støtte fra Erasmus+, og vi kan undersøke ulike aspekter ved prosjektet, eksempelvis hvordan det påvirker elevenes interesse for naturfag, ved hjelp av midler fra Horisont Europa.

– Det å ha en undervisningspraksis som du kan få støtte til fra forskjellige finansieringskilder, tror jeg er nøkkelen til å skape synergieffekter.

Når vi tenker koblinger mellom forskning og utdanning, tenker vi gjerne på at studenter blir involvert i professorenes forskningsaktiviteter. Hvordan involverer dere studentene i internasjonalt samarbeid?

– Vi prøver å systematisk involvere studenter i prosjektene, og vi anerkjenner at noen av de beste ideene vil komme fra studenter som er involvert. Vi vet at studenter har mange gode ideer og perspektiver vi ikke har tenkt på selv. Vi ønsker selvsagt også på denne måten å inspirere studentene til å gå inn i fagfelt hvor vi jobber tverrfaglig.

To røde tråder

Hva er den røde tråden i de ulike prosjektene? Og hvor tydelig må den røde tråden være for å få til gode effekter over tid?

– Jeg tror at det finnes to røde tråder i dette. Den ene er den organisatoriske og logistiske tråden, og den andre er den faglige. For å skape en portefølje av denne typen, som svarer på et faglig behov som eksempelvis Europa har, må man også satse innen et faglig område, og i den forstand bør det faglige innholdet fungere som en rød tråd i alle prosjektene. Eksempelvis har alle mine prosjekter fokusert på ulike perspektiver på tverrfaglighet på tvers av kunstfag og naturfag.

– Den organisatoriske og logistiske tråden handler om hvordan man som organisasjon jobber med utvikling, gjennomføring og bruk av resultater. Det kan være på virksomhetsnivå, fakultetsnivå eller instituttnivå.

Når det handler om det logistiske og organisatoriske. Blir det lettere å skrive søknader når man først har et Erasmus+-prosjekt og så skal søke et Horisont Europa-prosjekt, eller omvendt?

– Absolutt. Man får for det første resultater man kan rapportere om i en ny søknad. Det setter både Erasmus+ og Horisont Europa pris på, og i noen tilfeller kreves det at man refererer til resultater man har fra tidligere prosjekter. Man kan i tillegg bruke eksisterende nettverk og i søknaden vise til at nettverket allerede har jobbet godt sammen, og på denne måten overbevise juryen. Man kan også bruke tekstformuleringer på nytt fra søknad til søknad. Det er ingenting feil ved det så lenge man eier innholdet selv. Det er heller ikke kun klipp og lim, for det er ulike forventninger til struktur, referansebruk og måter å argumentere på.

Hva er hovedgevinsten ved å jobbe på denne måten?

– Det viktigste er at man kan regne med å få satse på et faglig område i et langtidsperspektiv. Selv om det å få innvilget et treårig prosjekt er fantastisk og virker som en evighet når du starter, så flyr tiden og plutselig er du på tampen av prosjektet. Kanskje befinner du deg da i en situasjon der du ser spennende resultater som du ønsker å videreutvikle i et femårs- eller tiårsperspektiv. Hvis man bruker en portefølje-tankegang, kan man være drivkraften som påvirker retningen til et fagfelt. Det er utrolig krevende, men samtidig utrolig spennende. Og jeg mener med all ydmykhet at de prosjektene vi har vært med på, på noen områder har bidratt til dette.

Systematisk jobbing over tid

Kort oppsummert: Hva er hemmeligheten? Hvordan har dere klart å få økonomisk støtte fra så mange ulike ordninger over såpass lang tid, og sørge for at prosjektene henger sammen slik at dere får til ønsket utvikling og ønskede effekter?

– Det har å gjøre med at vi rett og slett har jobbet utrolig mye med å overbevise ulike finansieringsprogrammer om at vi har noe de bør investere i. Det har ikke vært lett, og vi har opplevd store skuffelser underveis. For selv om vi har hatt flere prosjekter, har vi hatt enda flere søknader som ikke har blitt innvilget. Det andre er at vi har hatt gleden av å jobbe systematisk med aktører i Europa, som har delt kunnskap og erfaringer med oss, og som har tatt imot våre nye ideer, for så å skape noe nytt sammen. Det fungerer på en måte som et system for å utvikle nye søknader som har stor sjanse for å bli innvilget. Det er nemlig også et håndverk å skrive en søknad, man må koke en lang beskrivelse ned til kjernen, til poenget.

– Hvordan vi har fått det til å henge sammen? Det er et resultat av at vi har tatt steg for steg. Resultater fra ett prosjekt brukes veldig bevisst og systematisk for å støtte opp under det neste prosjektet og den neste søknaden. Det gjør at man har kontinuitet i den faglige utviklingen, i nettverket og i idéutviklingen.