Rapporten setter søkelyset på hva som har skjedd med det internasjonale utdannings- og forskningssamarbeidet under Covid-19-pandemien. Formålet med utredningsarbeidet har vært å gi Diku kunnskap om hvordan pandemien har påvirket samarbeidsprosjektene i direktoratets programportefølje, og hvilke nye strategier og samarbeidsformer som har utviklet seg.
Rapporten viser at det er den fysiske mobiliteten i prosjektene som er hardest rammet, noe som igjen har gått utover det kulturelle og sosiale utbyttet for studentene. Men godt over halvparten av prosjektlederne mener også at det faglige utbyttet og kvaliteten på utdanningsaktivitetene er blitt dårligere.
Det er ikke tvil om at krisen har rammet prosjektene hardt. Hovedfunnene i rapporten viser nemlig at:
Over halvparten av aktivitetene er stoppet helt opp. Dette dreier seg først og fremst om den fysiske mobiliteten, både blant studenter og ansatte.
Rundt en tredjedel er blitt gjennomført med ulike former for tilpasninger. I all hovedsak dreier det seg om digitalisering av aktiviteter og omdisponering av midler.
Kun 12 prosent er blitt gjennomført som planlagt.
Men som i kriser flest, er ikke bildet helsvart:
44 prosent av prosjektene vil ha samme måloppnåelse som uten pandemien, 5 prosent vil ha bedre måloppnåelse.
51 prosent av prosjektene vil beholde noen av endringene og tilpasningene som er gjort, 5 prosent vil beholde alle endringene.
Pandemien har også uten tvil fått fart på digitaliseringsarbeidet.
Utredningen er avgrenset til følgende program: UTFORSK, Samarbeidsprogrammet med Nord-Amerika, Samarbeidsprogrammet med Eurasia, Samarbeidsprogrammet med Russland, NORPART og utvalgte tiltak under Erasmus+.
Utredningen bygger på intervjuer med de norske lederne av 25 samarbeidsprosjekter og en spørreundersøkelse til lederne av samtlige pågående prosjekter innenfor de utvalgte programmene.
Rapporten er utarbeidet av Ideas2evidence på oppdrag fra Diku.
