Rapporten gir en oversikt over norsk deltagelse i Erasmus+ i grunnopplæringen som omfatter barnehage, skole, videregående skole, fag-og yrkesopplæring og voksnes læring i nåværende programperiode.
Dataene er i hovedsak fremstilt fylkesvis. Bakgrunnen for dette er at fylkeskommunene som skoleeier er en viktig aktør i denne delen av utdanningssektoren, og videregående opplæring utgjør den største delen av budsjettet. Oversikten viser deltagelse de siste tre årene og totalt i programperioden 2014-2020.
Oversikten viser variasjon mellom fylker når det gjelder deltagelse i Erasmus+. Variasjon har på ulike måter sammenheng med folketall, bosettingsstruktur, næringsstruktur og tilstedeværelse av høyere utdanningsinstitusjoner. Det er forskjeller mellom fylkeskommunene i hvordan de prioriterer og organiserer internasjonalt samarbeid på utdanningsområdet og hvilke ressurser og kompetanse de har til rådighet. Det er også variasjon i hvor lang erfaring fylkeskommuner og andre aktører har med internasjonalt arbeid. I noen fylker er det relativ stabil aktivitet knyttet til ulike tiltak, mens i andre er det stor variasjon i interesse og deltagelse i ulike tiltak over tid. Både Trøndelag og Vestland har hatt relativt stabil og høy deltagelse i hele perioden og har også deltatt i prosjekter som får tildeling direkte fra Europakommisjonen. Troms og Finnmark har relativt lav deltagelse i ulike tiltak, noe som delvis kan forklares med den geografiske avstanden som har betydning for utgifter og reisetid knyttet til europeisk samarbeid. Fylkene i nord er mer aktive i prosjekter som fokuserer østover mot Russland. Også Agder har hatt relativ lav deltagelse. Fylkene som har fått flest tildelte midler per capita er Trøndelag, Møre og Romsdal og Viken, og største tildelte beløp i absolutte tall har gått til Trøndelag, Viken og Vestland.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt mål for mobilitet for inneværende programperiode. Disse målene vil i all hovedsak bli oppnådd med god margin ut fra antallet tildelte mobiliteter. Fag- og yrkesopplæringen utgjør den største delen av budsjettet i grunnopplæringen, og interessen for mobilitet for elever og lærlinger i tillegg til ansatte, har vært stor, og jevnt stigende i hele perioden. Innenfor voksnes læring har det vært en markant økning i interesse og deltagelse, mens innenfor barnehage/skole har det vært noe nedgang de siste årene. Ansattmobilitet fordeler seg relativt likt mellom kursdeltagelse og jobbskygging. En analyse av deltagerrapporter fra alle som har vært på utenlandsopphold, inkludert elever og lærlinger, viser at det store flertallet er svært fornøyde med det generelle utbyttet av oppholdet.
Den overordnede målsettingen for deltagelsen i programmet er at det skal bidra til økt kvalitet i norsk utdanning, og det er stor grad av sammenfall mellom målene for Erasmus+ og norsk utdanningspolitikk. Mobilitet i Erasmus+ bidrar til å gi internasjonal erfaring og økt faglig og språklig kompetanse. Programmet har også bidradd til regional utvikling gjennom økt samarbeid mellom skole og næringsliv og til å utvikle profesjonelle nettverk som inkluderer internasjonale aktører, for både lærere og bedrifter. Integrering har vært et gjennomgående tema i hele programperioden. Gjennom Erasmus+ har norske utdannings-institusjoner fått mulighet å styrke dette arbeidet ved å utveksle erfaringer med andre land og utvikle verktøy som kan bidra til bedre læring.
Norske aktører har deltatt i 880 partnerskap i løpet av hele programperioden, 225 som koordinator og 655 som partner. Til sammen betyr det at norske institusjoner har et stort internasjonalt nettverk som på ulike måter bidrar til utvikling av kompetanse og kvalitet i utdanningen.
Norge deltar også i prosjekter finansiert direkte fra Europakommisjonen. I sektorallianser, med deltagelse av aktører fra flere sektorer, deltar Norge i to prosjekter som koordinator og syv som partner og i pilotordningen Senter for fremragende yrkesfaglig utdanning deltar Norge i ett prosjekt som koordinator og i ett som partner. Dette er store prosjekter med høye krav til kvalitet.
Storbritannia er den mest populære destinasjonen for mobilitet innenfor alle tiltakene blant annet på grunn av språk og langvarig samarbeid. Spania, Tyskland og Italia er også blant landene flest reiser til. I Spania har norske aktører utviklet store nettverk med relevante faglige mobilitetsdestinasjoner for fag- og yrkesopplæringen, ettersom flere virksomheter med norske interesser har etablert seg der, ikke minst innenfor helsesektoren. Tyskland er ledende innen fag- og yrkesopplæringen og er et prioritert samarbeidsland som Norge har lange samarbeidstradisjoner med. Det kommer flest innreisende til Norge fra Tyskland, Frankrike og Danmark.
Erasmus+ er inne i siste året i nåværende programperiode. Det nye programmet er i store trekk en videreføring av det nåværende, men med økt fokus på å inkludere flere til deltagelse i programmet blant annet gjennom forenkling av søkeprosessen. Fylkeskommunenes utvidede rolle som regional aktør i kompetansepolitikken, fagfornyelsen i skolen og Kompetansereformens intensjoner om økt inkludering i arbeidslivet, gir økte muligheter for strategisk bruk og god deltagelse i det nye programmet.