Rapporten følger samme oppsett som tidligere år og presenterer forrige års tall og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren. Årets temakapittel handler om Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, utdanning, ungdom og idrett. Kapitlet belyser høyere utdanningssektorens deltagelse i og utbytte fra EUs rammeprogrammer, og ser på veien fram mot neste programperiode som starter i 2021.
Vedleggsrapporten til årets Tilstandsrapport er tilgjengelig på https://vedlegg.diku.no/TRHU/2020
Diku utarbeider Tilstandsrapport for høyere utdanning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten er en del av grunnlaget for departementets etatsstyring av statlige universiteter og høyskoler, for dialogen med de private institusjonene og kan være et grunnlag for departementets budsjettarbeid og politikkutvikling. Tilstandsrapporten retter seg også mot lærestedene og andre aktører i sektoren.
Søkning til høyere utdanning gikk noe ned i 2019 etter mange år med vekst. Nedgangen i antall søkere medførte at det ble noe mindre konkurranse om studieplassene sammenlignet med de siste tre årene.
I 2019 var det registrert 281 702 studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, dette inkluderer Forsvarets høgskole og Politihøgskolen. Ved institusjoner finansiert over Kunnskapsdepartements budsjett var det registret 261 457 studenter. Studenter med innvandrerbakgrunn utgjorde 10,8 prosent av studentene i høyere utdanning, omtrent det samme som året før.
Fordelt på fagområder har studenttallet den siste tiårsperioden økt jevnt innen økonomiske og administrative fag, naturvitenskapelige og tekniske fag og lærerutdanninger og andre utdanninger i pedagogikk. Fagområdene samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag og primærnæringsfag har hatt den klart sterkeste prosentvise veksten.
Det samlede antallet studiepoeng fortsetter å øke noe i 2019, slik trenden har vært de siste ti årene. Fordi antallet faglige ansatte ved universitetene og høyskolene har økt enda mer i samme periode, har antallet avlagte studiepoeng per faglig ansatt gått ned i 2019 sammenliknet med 2018. Dette har vært en trend siden 2016.
Andelen bachelorstudenter som fullfører på normert tid, økte til nærmere 50 prosent for opptakskullet i 2016. Også for studenter på mastergrad har andelen studenter som fullfører på normert tid gått opp siste år, for opptakskullet 2017 fullførte over 55 prosent innen to år. For studenter på femårige integrerte masterprogram er andelen lavere, men også her er det
en økning i siste års tall, til nærmere 41 prosent.
Det ble uteksaminert 48 335 personer ved universiteter og høyskoler i 2019, om lag 1 300 flere enn året før. Naturvitenskapelige og tekniske fag har hatt sterkest vekst de siste ti årene. Økonomiske og administrative fag har en markert nedgang i 2019, noe som bryter en jevn vekst gjennom tiårsperioden. Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har fortsatt vekst i 2019.
NOKUT har siden 2015 organisert nasjonal deleksamen for tre utdanningstyper; bachelorgradsstudiet i sykepleie, grunnskolelærerutdanningene og bachelorgradsstudiet i regnskap og revisjon. I årets tilstandsrapport har vi fått inn et nytt oppslag om nasjonal deleksamen. Her finnes detaljerte resultater fra sykepleieutdanning for 2019. Resultatene viser en del variasjon i snittkarakterene mellom studiestedene, forskjellene er i stor grad stabile over tid.
Uteksaminerte innenfor helsefag fortsatte å stige i 2019 sammenlignet med tidligere år. Selv om noen institusjoner ikke oppfyller de nasjonale måltallene som er fastsatt av KD for alle utdanninger, er det en positiv utvikling. Også innenfor lærerutdanningene er det en positiv utvikling i oppnåelsen av måltallene.
Data fra Studiebarometeret viser at norske heltidsstudenter i snitt bruker i underkant av 35 timer på studiene per uke. De nasjonale tallene på tidsbruk har vært stabile siden 2014. Det er imidlertid store variasjoner mellom fag og utdanningstyper. Studiebarometeret viser at norske studenter generelt er godt tilfredse med studiekvaliteten, noe som samsvarer med resultatene fra tidligere år.
I årets tilstandsrapport har vi også inkludert to nye oppslag om digitalisering. I studiebarometeret svarer omtrent halvparten av studentene at de er enige i at digitale verktøy brukes på en slik måte at de blir aktivt involvert i undervisningen. Data fra kartleggingen Digital tilstand 2018 tyder på at det er det behov for mer kompetanseutvikling blant fagansatte i pedagogisk
bruk av digital teknologi for undervisning, læring og vurdering.
Andelen studenter med innvandrerbakgrunn ved norske universiteter og høyskoler har ligget stabilt på 10-11 prosent de siste årene. Går vi lengre tilbake, ser vi en tydelig vekst fra i overkant av 6 prosent i 2003.
Norge har mange gradsstudenter i utlandet, og statistikk fra OECD viser at det bare er seks land som har en større andel av studentene sine i utlandet. Imidlertid viser tallene for studieåret 2018/19 at antallet norske gradsstudenter i utlandet forsetter å gå ned, slik trenden har vært de siste årene.
Tallene for internasjonale gradsstudenter i Norge beregnet av Statistisk sentralbyrå har en markert økning for hele tidsserien fra 2013, sammenlignet med fjorårets tilstandsrapport. Årsaken til dette er at statsborgerskap tas med som utvalgskriterium, i tillegg til land for videregående utdanning og opprinnelsesland. Hovedbildet er fortsatt at utenlandske gradsstudenter i Norge er sterkt sammenfallende med trender for arbeidsinnvandring.
I 2019 reiste 7 422 studenter på utvekslingsopphold fra norske universiteter og høyskoler, dette er en tydelig økning fra 2018 og fortsetter trenden med vekst siden 2015. Australia er det landet som tar imot flest norske utvekslingsstudenter, fulgt av USA. Utreisende utveksling gjennom Erasmus+ er nasjonal styringsparameter. Tallene for tildelinger til lærestedene i 2019 og 2020 tilsier at målet for utveksling gjennom Erasmus+ på 3 000 studenter per år ville blitt nådd i løpet av 2020. Imidlertid forventer vi at situasjonen med Covid-19-epidemien vil resultere i mindre utveksling høsten 2020. Når det gjelder innreisende utvekslingsstudenter, er det mobilitet gjennom Erasmus+ som dominerer. Tyskland sender klart flest studenter, fulgt av Frankrike.
Tallet på studenter på fleksible tilbud fortsetter å øke også i 2019. Dette skyldes en tydelig vekst i antall studenter i nettbaserte undervisningsopplegg. Det er særlig institusjoner med store innslag av profesjonsutdanning som har mange studenter på fleksible tilbud.
I 2019 ble det avlagt 1 583 doktorgrader i Norge. Dette er en liten økning fra 2018 og det høyeste antallet noensinne. Det er et mål å få flere raskere gjennom doktorgradsutdanningen, samlet for sektoren gikk gjennomføringsgraden noe ned i 2019 sammenlignet med 2018. Det er imidlertid tydelige forskjeller mellom institusjonene.
Like mange kvinner og menn avla doktorgraden i 2019 (49,9 prosent kvinner), og fordelingen mellom kvinner og menn har vært så godt som lik siste tre år. Medisin og helsefag har klart flest doktorgrader, fulgt av samfunnsvitenskap og matematikk/naturvitenskap. Utenlandske statsborgere sto for 40 prosent av de avlagte doktorgradene i 2019, mot 42 prosent i 2018.
For de statlige institusjonene fortsatte antall publiseringspoeng per faglige ansatt å gå noe opp i 2019, til nærmere 1,20 publiseringspoeng per faglig årsverk. Tallene for de private institusjonene er lavere, og ligger med unntak for 2016 og 2018 på rundt 0,80 publiseringspoeng per faglig årsverk. Andelen publikasjoner på nivå 2 øker marginalt til 23 prosent i 2019.
Åpen tilgang til vitenskapelige artikler har vært et forskningspolitisk mål i Norge siden 2005. Andelen artikler publisert med en form for åpen tilgang, fortsatte å øke i 2019. Åtte av ti institusjoner har over 50 prosent av sine 2019-artikler åpent tilgjengelig.
Forskningsinnsats i MNT-fag er nasjonal styringsparameter. Det ble utført FoU for 6,22 milliarder kroner i MNT-fagene i UH-sektoren i 2017. Det tilsvarer 29 prosent av samlede FoUutgifter ved universiteter og høyskoler dette året. Tallene for forskningsinnsats i MNT-fag blir ikke oppdatert før høsten 2020.
Tildelingene fra Forskningsrådet til universiteter og statlige høyskoler økte med om lag 300 millioner til 3,7 milliarder kroner fra 2018 til 2019. Veksten gjenspeiler økning i Forskningsrådets budsjett. Målt som andel per faglige årsverk var det en økning på 6,3 prosent samlet for sektoren fra 2018 til 2019.
Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utenom Forskningsrådet, regionale forskningsfond og EU (andre BOA-inntekter) er en indikasjon på UH-sektorens samspill med omverdenen. Mens midler fra Forskningsrådet og EU er konsentrert om de mest forskningstunge institusjonene i sektoren, er andre BOA-inntekter mye jevnere fordelt. Samlet sett hentet statlige universiteter og høyskoler inn cirka 3,5 milliarder kroner i andre BOA-inntekter i 2019. BOA-inntekter per faglige årsverk økte i 2019 for både statlige og private institusjoner sammenlignet med 2018.
Veksten i inntekter fra EU-prosjekter som er regnskapsført ved norske institusjoner fortsatte i 2019. Totalt mottok norske institusjoner forskningsmidler tilsvarende om lag 690 millioner kroner i 2019, en økning fra 612 millioner i 2018.
I regjeringens EU-strategi fra 2014 er det satt som ambisjon at Norges andel av de utlyste konkurranseutsatte midlene (returandel) fra Horisont 2020 skal øke til to prosent, mens returandelen i 7. rammeprogram har vært i underkant av 1,7 prosent. Per mars 2019 ligger returandelen for norsk deltakelse samlet for alle sektorer på rekordhøye 2,22 prosent. Returandelen kan svinge mye fra år til år, men Forskningsrådet anslår at Norge vil nå ambisjonen om to prosent returandel i Horisont 2020 for hele programperioden.
Det er ved utgangen av 2019 syv universitetsmuseer i Norge. Universitetsmuseene forvalter samlinger av stor nasjonal verdi. Om lag 17 millioner objekter er fordelt på 135 000 kvadratmeters areal, og museene mottok i overkant av 1,9 millioner besøkende i 2019.
Lov om universiteter og høyskoler fastsetter at styret er det øverste organet ved institusjonen. Styret ved de statlige institusjonene har normalt elleve medlemmer, hvorav fire er valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett er valgt blant de tekniske og administrativt ansatte, to er valgt blant studentene og fire oppnevnt av Kunnskapsdepartementet (KD). Ti av 21 institusjoner har ansatt rektor og ekstern styreleder, som er lovens hovedmodell. Elleve institusjoner har valgt rektor som styrets leder.
De samlede driftsinntektene til universiteter og høyskoler i 2019 var 50 milliarder. For universiteter og statlige høyskoler utgjorde statstilskuddet 78 prosent av totale driftsinntekter i 2019. Også de fleste private høyskolene har statstilskudd som viktigste inntektskilde. Private høyskoler har også mulighet til å ta studie- og eksamensavgifter fra studentene. Samlet mottok de private institusjonene i 2019 1,8 milliarder kroner i studie- og eksamensutgifter i 2019.
Andelen faglig ansatte med førstestillingskompetanse har økt de siste ti årene ved både private og statlige institusjoner, fra 68 prosent i 2010 til 75 prosent i 2019. Førsteamanuensis og professor er de to største stillingsgruppene blant ansatte med førstekompetanse. Disse to stillingsgruppene utgjør mer enn 50 prosent av de faglig ansatte ved norske universiteter og høyskoler.
Samlet for sektoren er forholdet mellom faglige og administrative årsverk uendret i 2019 sammenlignet med 2018. Ved statlige universiteter og høyskoler ble det utført i gjennomsnitt 2,7 faglige årsverk for hvert administrative årsverk i 2019, det samme som i 2018.
Andelen kvinner i akademiske toppstillinger øker med om lag 1 prosentpoeng hvert år. I 2019 var det 32 prosent kvinner i toppstillingene, mot 22 prosent i 2009. Det er en sammenheng mellom hvilke fagfelt kvinner generelt er sterk representert i, og andelen kvinner i faglige toppstillinger. Kvinneandelen er gjennomgående høyere i utdanninger der det er relativt få
stillinger på øverste nivå.
Andelen midlertidig ansatte i UH-sektoren har gått jevnt tilbake de siste ti årene, fra i underkant av 20 prosent i 2010 til i 15,5 prosent i 2019. Høyest er midlertidigheten for eksternt finansierte stillinger, med over 45 prosent for undervisnings- og forskerstillinger i 2019. Samtidig er det her nedgangen er tydeligst, ned fra over 62 prosent i 2016 og 50 prosent i 2018.
Tilstandsrapporten har hvert år et eget kapittel som går i dybden på ett bestemt tema. Årets temakapittel handler om Norges deltagelse i EUs programmer for utdanning og for forskning og innovasjon, Erasmus+ og Horisont 2020. Programperiodene følger periodene for EUs langtidsbudsjett (2014–2020), som betyr at inneværende fase går mot slutten. Gjennom EØSavtalen har Norge deltatt fullt ut i disse programmene siden tidlig på 1990-tallet. Deltagelsen i programmene utgjør en betydelig investering for det norske samfunnet, og det er derfor viktig å analysere nytteverdien av å delta.
Gitt at over 30 land deltar fullt i programmene, er de en viktig arena for internasjonalisering av både utdanning og forskning, slik at norske forskere og fagmiljø får tilgang til internasjonale nettverk av høy kvalitet. I en tid hvor kunnskapsproduksjon og formidling er stadig mer internasjonal, er dette et viktig element i seg selv. Samtidig ser vi at deltagelsen i programmene også bidrar til å nå mer spesifikke nasjonale mål, slik de uttrykkes i viktige politiske dokumenter, som for eksempel Meld. St. 4 (2018–2019) – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Langtidsplanen) og Meld. St. 16 (2016–2017) – Kultur for
kvalitet i høyere utdanning (Kvalitetsmeldingen). Langtidsplanen setter for eksempel mål om å utvikle flere fagmiljøer av fremragende kvalitet, noe som det legges til rette for gjennom flere tiltak i Horisont 2020, og også i Erasmus+. I Kvalitetsmeldingen settes det høye mål for økt studentmobilitet, og Erasmus+ er det viktigste programmet for å bidra til denne måloppnåelsen. Samtidig fremmer programmet også pedagogisk innovasjon, herunder økt digitalisering. Relevansen av norsk deltagelse vises også ved at norske søkere har gjort det spesielt bra innen pilaren «Samfunnsutfordringer» i Horisont 2020.
Samlet sett utgjør programmene en viktig del av norsk forsknings-, innovasjons- og utdanningspolitikk, og gir en betydelig merverdi til de aktuelle sektorene. I temakapitlet går vi nærmere inn på viktige sider ved og resultater av norsk deltagelse i programmene og understreker viktigheten av at Norge også deltar i neste programfase for å bygge videre på de gode resultatene som er oppnådd til nå.