Rapporten gir en oversikt over norske UH-institusjoners deltagelse og resultater i Erasmus+ 2014-2020.
Internasjonalt utdanningssamarbeid er hardt rammet av koronapandemien. Men bildet er ikke entydig svart.
Rapporten gir en oversikt over norsk deltagelse i Erasmus+ i grunnopplæringen som omfatter barnehage, skole, videregående skole, fag-og yrkesopplæring og voksnes læring i nåværende programperiode.
Rapporten følger samme oppsett som tidligere år og presenterer forrige års tall og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren. Årets temakapittel handler om Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, utdanning, ungdom og idrett. Kapitlet belyser høyere utdanningssektorens deltagelse i og utbytte fra EUs rammeprogrammer, og ser på veien fram mot neste programperiode som starter i 2021.
Rapporten gir en samlet oversikt over den norske universitets- og høgskolesektorens deltakelse i Erasmus+-programmet og viser bredden i aktiviteter, tematikker og prosjekter institusjonene. Rapporten presenterer også hovedtrekkene i forslagene til den nye programperioden for Erasmus+ 2021-2027 og hvilke muligheter det innebærer for de ulike institusjonene, men med forbehold for situasjonen knyttet til korona-pandemien.
Denne rapporten gir en oversikt norsk deltagelse i Erasmus+ i grunnopplæringen som omfatter barnehage, skole, videregående skole, fag- og yrkesopplæring og voksnes læring.
Gjennom Erasmus+ har nesten 4500 prosjekter med norsk deltagelse blitt innvilget. Norske partnere deltar i europeiske prosjekter som totalt er tildelt mer enn 5 milliarder kroner.
.jpg)
Gjennom Erasmus+ kan både elever og ansatte i fag- og yrkesopplæring søke om utenlandsopphold, og interessen har økt jevnlig siden 2014. For å få mer kunnskap om bruk av mobilitet har Ideas2evidence, på vegne av Diku, gjennomført en kvalitativ undersøkelse av åtte videregående skoler som har en del erfaring med dette arbeidet.
Rapporten gir en helhetlig oversikt over bruken av EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+, i den norske høyere utdanningssektoren. I rapporten peker Diku på konkrete utviklingsmuligheter for hver enkelt institusjon som kan hjelpe dem i deres strategiske arbeid med Erasmus+.
Rapporten tar for seg ulike forhold som kan forklare variasjoner i norske UH-institusjoners bruk av Erasmus+ programmet, særlig med vekt på tiltak utover mobilitet.
Rapporten tar for seg hvordan bedrifter som har erfaring med praksisordninger vurderer og bruker mulighetene for å ta imot lærlinger og studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus+.
Denne studien ser på et utvalg strategiske partnerskap i Eramus+, koordinert av norske organisasjoner. Vi har analysert erfaringene organisasjonene har gjort, og undersøkt hva de ser på som viktige betingelser for å lykkes i samarbeidet og med å nå prosjektmålene.
The report maps all Erasmus+ strategic partnerships, with Norwegian coordinator or partners, in the education sectors (schools, VET, higher education and adult education) selected in the calls of 2014-16. This mapping is part of a larger project SIU to map results and effects of Norwegian participation in strategic partnerships funded by the Erasmus+ programme.
Rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse av hvem som har deltatt, hvorfor de har deltatt, hvilke aktiviteter de har hatt, og hva de har fått ut av opphold gjennom stipend fra Erasmus ansattmobilitet. Tiltaket er rettet mot både vitenskapelig og teknisk administrativt personale innen høyere utdanning.