Samarbeid med foreldre og foresatte til det beste for barna

– Programmet tar sikte på å skape et kunnskapsbasert Europa og gjøre livslang læring til en realitet for alle, forteller Anne Elin Teigland, daglig leder og prosjektkoordinator ved Kidsa Øvsttun friluftsbarnehage.

Som barnehagelærer har man ansvar for barna skal lære, utvikle seg, og trives i barnehagen. For å understreke viktigheten av disse oppgavene, ønsket prosjektdeltakerne å sette søkelys på kommunikasjon, samhandling, kunnskap og ferdigheter. 

– Et godt samarbeid mellom barnehagelærere og foresatte fremmer barnas trivsel, læring og utvikling. Da må de voksne forstå hverandre og snakke sammen. Prosjektet «Developing Teacher Competences for the Future» viser hvordan!

• Utarbeide et opplæringsprogram basert på gruppe-reflekterende aktiviteter med mål om å utvikle samarbeids- og refleksjonsevne samt bevisstgjøring av egne holdninger og verdier.
• Utarbeide pensum/læreplan (DTC Curriculum) for workshops.
• Vitenskapelig publikasjon av prosjektet i form av å skrive en bok om erfaringene med prosjektet.
• Brukerhåndbok både i hefte- og cd-form. 
• Utarbeide en formidlingsstrategi for synliggjøring av prosjektet. Dette resulterte i at alle partnerne i prosjektet bla. hadde forelesninger/framlegg på universitetet i Warszawa, OMEP-konferanse i Athen, World OMEP konferanse i Praha og sluttkonferanse om hele prosjektet i Split, Kroatia. Alle partnerne har hatt et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene (barnehagelærerutdanning) i sine regioner. I tillegg har alle partnerne fått ulike media til å synliggjøre prosjektet (avis- og radiointervju).
• Utvikling av nettside, logo, brosjyrer og postere til bruk i presentasjoner og workshops.
• Oppstartsmøte med mål om å danne en styringskomite bestående av en hovedansvarlig fra hvert av partnerlandene. Det ble også gjort en forventningsavklaring angående hyppighet for kontakt, forventet responstid på e-post/avtalte oppgaver etc. som bunnet ut i en samarbeidsavtale/kontrakt.
• Reiser med kost og losji til de ulike partnerlandene.
• Kost og losji for min. 100 deltagere på sluttkonferansen i Split.

Det startet med at vi ble kontaktet av vår tidligere Comenius-partner i Kroatia med ønske om samarbeid om et nytt prosjekt. De hadde mange og gode forslag til samarbeidspartnere gjennom sitt nettverk i OMEP (Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning). 

I utgangspunktet var det de som skrev søknaden, mens vi ble forespurt om å være hovedkoordinator. Vi hadde svært kort tid til å svare før søknadsfristen gikk ut, og sa ja før vi kanskje hadde fått oversikt over hvor stort prosjektet egentlig var. Det førte til en spennende og bratt læringskurve. 

• En skriftlig veileder for barnehagelærere.
• Et opplæringsprogram for å hjelpe barnehagelærere til å forstå og snakke med foresatte i ulike familiesituasjoner og med variert kulturbakgrunn. Omtrent 200 barnehagelærere i de fem partnerlandene har fått opplæring så langt.
• Utgivelse av boken «Parent Partnerships with Early Childhood Settings» (blir utgitt på Ruthledge publishing i UK). I tillegg er deler av prosjektet beskrevet i fagboken «Duften av barndom» utgitt i Kroatia, som er ment å kunne brukes i barnehagelærerutdanningen i Kroatia.
• Prosjektdeltakere har blitt invitert til en barnehagekonferanse i regi av Europakommisjonen fordi prosjektet er et eksempel på «best practice» med stor spredningsverdi.
• Høgskulen på Vestlandet har brukt resultatene fra prosjektet i sin barnehagelærerutdanning. 

I første omgang bør søkere til denne type prosjekt ha eierskap til søknaden fra begynnelsen av, slik at man vet både hva det søkes støtte til og hva man kan forvente å få støtte til. I tillegg:

• Rydd plass til ressurser og tid på egen arbeidsplass til å drive prosjektet framover. Mange av våre samarbeidspartnere hadde mer kontortid enn oss som primært jobber direkte med barna (bortsett fra daglig leder). Det ble da en større utfordring for oss å trekke oss tilbake for å jobbe med prosjektet.
• Sørg for at hele personalet er med på prosjektet, for å få eierskap til det.
• Få en tidlig avklaring med samarbeidspartnere om hva prosjektets innhold og arbeid skal være.
• Bruk Diku som hjelp underveis, ingen spørsmål er dumme.
• Tenk over at de som skal ha hovedansvaret for prosjektet bør være stødig i engelsk, gjerne både skriftlig og muntlig. 
• Få foreldre med på laget, de sitter ofte på gode ressurser og kunnskap.