Prosjekteksempel
Prosjekteksempel
10.06.2020

Fikk bukt med strykprosent

  • Program: Erasmus+ Strategiske partnerskap
  • Fagområde: Erasmus Strategiske Partnerskap i videregående og Høyere yrkesfaglig utdanning (KA202)
  • Tildelte midler: 376.408 Euro
  • Koordinator for prosjektet: John B. Stav (Blått kompetansesenter/NTNU)
  • Partnere i prosjektet: Blått kompetansesenter, Guri Kunna VGS, Pisces Learning Innovations Ltd (Skottland), Teachers Union of Ireland og Federation of European Aquaculture Producers - FEAP (Brussel, Belgia)

Prosjektbeskrivelse

Hvordan styrke elevenes læringsutbytte? Problemstillingen har lenge vært aktuell blant utdanningsinstitusjoner i hele Europa. Prosjektet «Optimized training – Innovative methods and tools for acceptance of prior learning in qualifications and workplace training» synes å ha funnet løsningen: Basert på elevenes egne innspill tilpasser læreren undervisningsopplegget deretter.

Prosjektet startet i 2016 da Guri Kunna VGS over tid opplevde at stadig flere elever strøk på en nasjonal teorieksamen som inngår i fagbrevet til røkter på oppdrettsanlegg. Dette dannet grunnlaget for prosjektet.  

Metodikken er like enkel som den er vanskelig. Prosjektkoordinator John B. Stav ved Blått kompetansesenter/NTNU forklarer:

Før undervisning kan elevene sende inn personlige innspill til undervisningsopplegget. Dette skal ikke ta lang tid, og elevene svarer via mobiltelefonen. Basert på innspillene som sendes inn kan læreren tilpasse undervisningen etter hva elevene synes er utfordrende.

Foto: Guri Kunna VGS

Når elvene så samles i undervisningen tildeles de oppgaver som tar utgangspunkt i de innsendte innspillene. Dette er gjerne problemstillinger som er ganske åpne.

Hver enkelt elev får deretter noen minutter til å arbeide med å finne løsningen på problemet. Svarene gis i form av åpen tekst via mobiltelefonen. 

Moderne datateknologi blir deretter brukt til å sortere elevenes løsninger. I løpet av få sekunder presenteres de mest høyfrekvente innspillene i en ordsky på tavlen. Ved hjelp av datasystemene får læreren dermed mulighet til å presentere alle svarene, en jobb som normalt ville vært svært tidkrevende.

Videre blir klassen delt opp i mindre grupper, hvor de velger ut de meste relevante svarene.

Læreren inviterer så til en felles klassediskusjon hvor klassen blir enig om hva som er de viktigste momentene for en god løsning av den tildelte oppgaven.

Avslutningsvis kommenterer læreren svarene som er gitt. Kunnskapen bygges med andre ord av elevene i fellesskap, og springer ut av deres egne innspill og påfølgende felles læringsaktiviteter. I evalueringene peker elevene på spesielt en ting: - Det er moro å delta!

Hva fikk prosjektet støtte til?

  • Utvikling av oppdatert lærematerialer i akvakultur
  • Utvikling av kartleggingsspørsmål
  • Utforming av en beskrivelse av hvordan neste generasjons e-læringsverktøy bør utformes for å underbygge denne metodikken
  • Utforming av videoer og postere/flyere som viser gjennomføringen rent praktisk. 

 

Fremgangsmåte

Prosessen med å finne samarbeidspartnere er sentral. Vi hadde bygd opp nettverk over lengre tid, blant annet ved å besøke ulike aktører.

Basert på innspill fra Blått Kompetansesenter og Guri Kunna VGS om deres utfordring, og med forslag om hvordan dette kunne løses, ble søknaden skrevet av koordinator for prosjektet. Arbeidet bestod i å justere kurset de allerede hadde, ved bruk av standard videokonferanse og moderne datateknologi.

Resultater

De moderne undervisningsmetodene har vist resultater:

  • Elever med praktisk produksjonserfaring fikk formidlet sin kunnskap til de som hadde mindre eller nesten ingen erfaring. 
  • De som arbeidet på klekkerier fikk detaljert innsikt i behovene på et produksjonsanlegg, og motsatt.
  • Elevgruppen bygget sin kunnskap sammen, ut fra en rask kartlegging av hva gruppa faktisk innehar av kunnskap (recognition of previous learning). Dette ble gjort for hele klassen med tilbakemelding til hele gruppen.
  • Læreren sammenfatter den felles utviklede kunnskapen og kan legge til eventuelle aspekter som elevene hadde oversett eller glemt.
  • 100 prosent av elevene bestod den nasjonale eksamenen på første forsøk. 
  • I tillegg fikk elevene bedre resultater på sine eksamener. Kvaliteten på besvarelsene ble forbedret ved at gjennomsnittskarakteren gikk opp. 

Råd og tips

Vær grundig i rekrutteringsprosessen av partnere. Det er ikke tilstrekkelig å bare møte kommende partnere med bruk av video. Vær også forberedt på de store kulturelle forskjellene mellom landene selv i Vest-Europa. 

I forkant av prosjektet bør man tenke gjennom om samarbeidspartnerne har ressurser og nettverk til faktisk å kunne påvirke beslutningstagere på regionalt og nasjonalt plan. Regionale konflikter kan skape utfordringer ikke bare i Norge, men også i andre land. Det er ofte vanskelig å bli klar over disse konfliktene. 

Endelig er det sentralt å bygge opp et "kjernenettverk" av partnere som kan delta i flere prosjekter og levere praktiske resultater. 

Guri Kunna VGS og Blått kompetansesenter ligger vegg i vegg på Sistranda. Foto: Stein Olav Sivertsen fra lokalavisen Hitra-Frøya

Vil du vite mer?

Se videoer fra undervisningsopplegg her