Programmet skal legge til rette for at fag- og yrkesopplæringa er oppdatert og konkurransedyktig i forhold til utviklingen i arbeids- og næringslivet. Fokus er på oppdatering av yrkesfag, innovasjon og utvikling av framtidsrettet kompetanse.
Alle typer organisasjoner kan søke så lenge de er involvert med utdanning og opplæring innenfor yrkes- og fagopplæringen.
Det er mulig å søke på tre ulike tiltak innenfor Sektorallianser - kalt 'lots'
Lot 1-prosjekter skal fremje betre samsvar mellom utdanning og behova ute i nærings- og arbeidslivet. Gjennom prosjekta skal ein gjennom samarbeid utvikle nytt innhald innanfor yrkes- og fagopplæringa, og også utvikle undervisningsmetodar – spesielt med vekt på praksisbasert opplæring slik som til dømes lærlinge-ordningar.
Døme på tiltak i Lot 1-prosjekt kan vere:
Leveranse:
Lot 1-prosjekt må ha minst åtte partnere fra minst fire programland. Minst tre partnere må være utdanningsinstitusjoner og tre fra industri/næring/bransjeor
Dette er store prosjekt som byggjer på tankesettet i Lot 1, og som er meir overbyggande tilnærming for sektorane som er valgt. I prosjekta skal ein utforme klare strategier og tiltak for å bøte på ferdighets- og kompetansemanglar. Ulike sektorar vert valt vart år og i 2020 er det fokus på seks ulike sektorar:
Lot 2-prosjekter må ha minst 12 partnere som dekjer minimum åtte programland. Fem av desse 12 må vere verksemder og/eller næringsaktørear, og minst fem må vere frå undervisningssektoren.
Det er mulig å søke opp til 4.000.000 euro (4 år) og det vil bli valt maks ett prosjekt frå kvar av dei seks sektorane. Totalbudsjettet er på 24 millioner euro.
Sektorallianser er et sentralisert tiltak i Erasmus+. Det vil si at tiltaket forvaltes av Europakommisjonen.
Søknad sendes til Education, Audiovisual and Culture Executive Agency (EACEA) i Brussel.
Søknadsskjema blir gjort tilgjengelig fortløpende.
Mer informasjon, lenke til søknadsskjema og søknadsveiledning for skjema og obligatoriske vedlegg finner du på EACEA sine nettsider.
Rapportering gjøres til Education, Audiovisual and Culture Executive Agency (EACEA) i Brussel. Les mer om rapportering på EACEA sine nettsider.
Institusjoner, organisasjoner og bedrifter som ønsker å utvikle prosjekter innenfor de sentraliserte tiltakene i Erasmus+, kan søke Diku om prosjektetableringsstøtte (PES). I tillegg bistår Diku med veiledning. Les mer om prosjektetableringsstøtte.
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.
Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro for perioden 2021-2027. Dette tilsvarer om lag 265 milliarder kroner, en fordobling fra forrige programperiode.
Erasmus+ støtter mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning, og voksenopplæring.
Hvem deltar?
Gjennom EØS-avtalen deltar Norge som programland i Erasmus+, noe som betyr at vi kan delta fullt ut i alle tiltakene.
Programlandene omfatter de 27 EU-landene og de tre EØS-landene. I tillegg kommer Liechtenstein, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia. Øvrige land kan under bestemte vilkår delta i enkelte tiltak.
Inkludering, digitalisering og grønn profil
Noen av de mest sentrale satsingsområdene er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv.
Inkludering er ett av de viktigste prioriteringene i Erasmus+. Det innebærer blant annet at enda flere og bredere målgrupper skal få mulighet til å delta.
Digitalisering er en annen viktig prioritering, og digitale løsninger får økt fokus. I tillegg vil bærekraft og en grønn profil være gjennomgangstemaer i det nye programmet.
Samtidig vil kvalitet og eksellense være fremtredende. Det åpnes derfor for flere muligheter der erfarne programdeltakere kan søke om midler til store og komplekse prosjekt.
Mottoet er «evolusjon, ikke revolusjon». Det innebærer at noe er nytt fra forrige programperiode, men mye vil også fortsette som før.
Diku og Bufdir
Diku er nasjonalt kontor for utdannings-, opplærings- og sportsfeltet, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet (Aktiv Ungdom).
Programmets totalbudsjett er altså hele 26,5 milliarder euro for perioden 2021-2027. Om lag 75 prosent av midlene lyses ut desentralt – av nasjonalkontorene i programlandene. For Norges del betyr det Diku og Bufdir. De resterende midlene lyses ut og forvaltes sentralt av Europakommisjonen.
