Erasmus+ (2021-2027) Småskalapartnarskap

Småskalapartnarskap er ei prosjektordning som eignar seg for nye søkarar som vil prøve ut europeisk samarbeid innanfor utdanning og kompetanseutvikling.

Prosjekta skal bidra til å støtte relevant utvikling innanfor utdanningsområdet. Herunder kan ein i partnarskapane blant anna utveksle erfaringar, metodar og praksis tilknytt utdannings- og kompetanseutvikling, auke kompetanse i eigen organisasjon, samt bygge nettverk lokalt og internasjonalt.  

Søknadsfrist: 4. oktober 2022 innen kl 12:00

    Kven kan søke?

    Småskalapartnarskap er spesielt retta mot nykommare/uerfarne* organisasjonar som ikkje har erfaring med Erasmus+-programmet. Aktuelle søkarar er aktørar i offentleg og privat sektor som jobbar med utdanning og kompetanseutvikling opp mot sektorane barnehage og skule, fag- og yrkesopplæringa og vaksnes læring.  

    Småskalapartnarskap som tiltak omfamnar ei brei søkargruppe. Ta kontakt for å høyre om de kan søke.

    *Ein nykomar er ein organisasjon/institusjon som ikkje har vorte løyva midlar i Erasmus+-programmet tidlegare, verken som partnar eller koordinator.
    *Ein uerfaren/mindre erfaren søkar er ein organisasjon/institusjon som ikkje har vorte løyva midlar i
    Erasmus+-programmet meir enn to gongar dei siste sju åra.

    Kva kan du søke støtte til?

    I småskalapartnarskap kan ein søke støtte til europeiske partnarskap med mål om å utvikle og styrke nettverk, få inspirasjon til å samhandle på eit europeisk nivå for vidare samarbeid, samt utveksling av metodar, erfaringar og god praksis tilknytt utdanning og kompetanseutvikling. Eit småskalapartnarskap kan adressere ei av fleire sektorspesifikke prioriteringar og/eller ei av dei horisontale prioriteringane i Erasmus+:

    • Berekraft
    • Inkludering og mangfald
    • Digitalisering 
    • Demokrati og aktivt medborgarskap

    Se Erasmus+ Programme Guide for meir informasjon.

    • Det er mogeleg å søke om enten 30 000 EUR eller 60 000 EUR. Søkarar veljar beløp basert på kva aktivitetar partnarskapet ønskjer å gjennomføre. I søknaden må ein beskrive kva aktivitetar partnarskapet ønskjer å gjennomføre for det aktuelle beløpet. 
    • Kommisjonen har laga ei handbok for den nye sekkebeløpsmodellen som me anbefala at dykk les. 
    • Typiske aktivitetar det kan søkast om støtte til er reiser, formidling, lønn, utvikling av materiale, prosjektmøte og meir. 
    • Prosjekta kan vare mellom 6-24 månader alt etter kva behova er. 
    • Ein får høve til å samarbeide saman med ein eller fleire samarbeidspartnarar i Europa. Utover dette kan ein også involvere fleire lokale aktørar i prosjektet. 
    • Prosjektmidlar kan brukast som "forprosjekt" til å søke om større prosjektmidlar i framtida eller for å løyse ei konkret utfordring i, eller mellom organisasjonar og etatar. 

    Slik søker du

    For å få tilgang til søknadsskjemaet, treng du ein EU Login-brukarkonto. Denne opprettar du sjølv på ein enkel måte

    I Erasmusportalen finn du søknadsskjemaet for småskalapartnerskap (KA210 – Small-scale partnerships) innanfor respektive sektorar under menypunktet «Opportunities». Søknaden er eit online-skjema og lagrast automatisk når du jobbar i det. Du kan også gi tilgang til andre som kan redigere søknaden. 

    Alle skular og organisasjonar som søker om Erasmus-midlar må skaffe seg ein organisasjons-ID (OID). Når du oppgir organisasjons-ID i søknaden, blir relevant informasjon om organisasjonen automatisk fylt ut i søknadsskjemaet. Du kan finne ut om din organisasjon har eit OID-nummer frå før, eller registrere din institusjon i Erasmusportalen under menypunktet «Organisations». 

    Viss du får problem med å sende inn søknaden, ber vi om at du tar kontakt med oss på e-post: erasmuspluss@hkdir.no. Får du problem same dagen som søknadsfristen, må du kontakte oss umiddelbart. 

    Det er lurt å sende inn søknaden nokre dagar før fristen. Då har vi god tid til å hjelpe deg om det skulle oppstå tekniske problem.

    NB. Programmet har søknadsfrist to gangar i året - 23. mars og 4. oktober 2022

    Kontakt

    Fag- og yrkesopplæringa (VET)
    Sissel Havstein 
    sissel.havstein@hkdir.no
    Gaute Myhren Kornberg
    gaute.kornberg@hkdir.no 
     
    Barnehage og skule (SCH)
    Eldrid Gaukstad 
    eldrid.gaukstad@hkdir.no 
    Hilde Storhoug
    hilde.storhoug@hkdir.no
     
    Vaksnes læring (AE)
    Jill Terserus
    jill.terserus@hkdir.no

    Slik rapporterer du

    Informasjon kjem snart.

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Meir om Erasmus+ (2021-2027)

    Erasmus+ støttar mobilitet og samarbeidsprosjekt innanfor heile utdanningslaupet: Barnehage, grunnskule, vidaregåande opplæring, høgre yrkesfagleg utdanning, høgre utdanning, og vaksenopplæring.

    Gjennom EØS-avtalen deltek Noreg fullt ut i alle tiltaka i Erasmus+ på lik linje med EU sine medlemsland. Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse er nasjonalt kontor for utdannings-, opplærings- og sportsfeltet, medan Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet (Aktiv Ungdom).

    Programmet har eit budsjett på 26,5 milliardar euro for perioden 2021-2027. Omlag 75 prosent av midlane vert lyste ut desentralt i dei einskilde landa gjennom nasjonalkontora, medan de resterande midlane vert lyste ut og forvalta sentralt av Europakommisjonen. Nokre av dei mest sentrale satsingsområda er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon og koplinga mellom utdanning og arbeidsliv.

    Les meir om Erasmus+ 

    Ressursar

    Opptak av søkarseminar

    Opptak av informasjonswebinar, barnehage og skule

    Opptak av informasjonswebinar, fag- og yrkesopplæringa

    Opptak av informasjonswebinar, vaksnes læring

    Opptak av oppstartwebinar småskalapartnerskap

    Arrangementer

    Påmeldingsfrist: Ingen påmeldingsfrist
    26. sep. 2022
    11:00
    - 27. sep. 2022
    14:00
    Tidligere arrangementer