Erasmus+ mobilitet i voksenopplæringen gir deltakere, lærere, pedagogisk personell og andre ansatte mulighet til å heve sin kompetanse, utveksle erfaringer med kolleger i andre land samt styrke sine ferdigheter og kvalifikasjoner.
Skoler og organisasjoner som skal sende inn en søknad til dette programmet må:
Prosjekter som skal støtte fagopplæring for voksne, kan ikke søke om støtte innen dette tiltaket. Slike prosjekter kan imidlertid få støtte innen Erasmus for fag- og yrkesopplæringen.
Fullstendig informasjon om dette tiltaket finnes i programguidens kapittel som heter «Mobility for Learners and Staff in Adult Education».
Mobilitet gjør det mulig å arbeide med strategiske mål og utviklingsplaner innen undervisning og opplæring på et internasjonalt nivå. Lærere, pedagogisk personell og andre ansatte får mulighet til å heve sin kompetanse, utveksle erfaringer med kolleger i andre land samt styrke sine ferdigheter og kvalifikasjoner.
Dessuten er det mulig for deltakere i voksenopplæringen å ta del i internasjonale kompetansehevende aktiviteter.
Ansatte kan få støtte til å delta på kurs eller konferanser, reise på jobbskygging eller gjennomføre et undervisningsopphold. Dessuten kan man få støtte til å invitere eksperter til Norge, være vert for en lærerstudent eller gjennomføre forberedende besøk. Se programguiden for definisjoner av aktivitetstypene.
Deltakere i voksenopplæringen kan får støtte til å forbedre sin kompetanse ved å delta i enten en gruppemobilitet eller en individuell læringsmobilitet. Se programguiden for definisjoner av aktivitetstypene.
Man kan reise til: De 27 EU-landene, samt Island, Liechtenstein, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia. Det er ikke nødvendig å vite nøyaktig hvor dere skal reise på søknadstidspunktet.
Prosjektmidlene dere mottar skal bidra til å dekke reisekostnader, kost og losji samt eventuelle kursavgifter. Institusjonene får også en administrativ støtte for alle som reiser. Se programguiden for spesifisering av satser.
Det finnes fire forskjellige måter å bli med i programmet:
Søknadsfrist: 23. februar 2023, kl. 12
Enkeltstående prosjekter er et godt alternativ for skoler og organisasjoner som er nykommere og søker om Erasmus+ mobilitet for første gang. Det kan også være et godt alternativ for skoler og organisasjoner som ønsker å delta et begrenset antall ganger i løpet av programperioden (2021-2027).
Enkeltstående prosjekter gir samme mobilitetsmuligheter som øvrige prosjekttyper, men man kan maksimalt ha tre enkeltstående prosjekter i løpet av en femårsperiode og en kan maksimalt få innvilget 30 mobiliteter per prosjekt. De enkeltstående prosjektene har en varighet på mellom 6-18 måneder.
Denne prosjekttypen har et forenklet søknadsskjema.
En og samme institusjon kan kun søke om ett enkeltstående prosjekt per utlysning.
Institusjoner som har fått innvilget en Erasmus+ akkreditering kan ikke søke om enkeltstående prosjekter innenfor samme sektor.
For å få tilgang til søknadsskjemaet trenger du en EU Login-brukerkonto. Denne oppretter du selv på en enkel måte.
I Erasmusportalen finner du søknadsskjemaet for enkeltstående prosjekter (KA122-ADU - Short-term Projects for Mobility of Learners and Staff in Adult Education) innenfor voksnes læring under menypunktet «Opportunities». Søknaden er et onlineskjema og lagres automatisk når du jobber i det. Du kan også gi tilgang til andre som kan redigere søknaden.
Søknaden kan skrives på norsk.
Alle skoler og organisasjoner som søker om Erasmus-midler må skaffe seg en organisasjons-ID (OID). Når du oppgir organisasjons-ID i søknaden, vil relevant informasjon om organisasjonen automatisk bli utfylt i søknadsskjemaet. Du kan finne ut av om din organisasjon har et OID-nummer fra før, eller registrere din institusjon i Erasmusportalen under menypunktet «Organisations».
Hvis du får problemer med å sende inn søknaden, ber vi om at du tar kontakt med oss på e-post: erasmuspluss@diku.no. Får du problemer samme dag som søknadsfristen, må du kontakte oss umiddelbart.
Det er lurt å sende inn søknaden noen dager før fristen. Da har vi god tid til å hjelpe deg om det skulle oppstå noen tekniske problemer.
I søknaden må dere svare på spørsmål om deres organisasjon samt prosjektets målsetninger og hvordan disse målsetningene skal oppnås gjennom mobilitet.
Før dere sender inn søknaden, må dere laste opp skjemaet Declaration of honor, signert av leder. Skjemaet finner du i søknadsskjemaet.
Alle data som blir lagt inn i søknadsskjemaet, blir lastet inn og oppbevart i en egen database. Les om beskyttelse av data i dokumentet Specific privacy statement.
Diku kontrollerer først at søknaden oppfyller alle formelle kriterier.
Deretter evalueres søknadene etter fastsatte kriterier, i samarbeid med uavhengige eksperter. Les mer om kriteriene i programguiden.
Når man har fullført et prosjekt, må man sende inn en rapport. Man må også ta vare på og kunne vise dokumentasjon på at læringsmobilitetene har funnet sted.
Søknadsfrist: 19. oktober 2023, kl. 12
Skoler og organisasjoner som, i løpet av programperioden (2021-2027), regelmessig ønsker å delta i mobilitetsaktiviteter, bør sende inn en akkrediteringssøknad. Skoleeiere som ønsker å søke om mobilitetsmidler på vegne av skolene sine kan ikke søke om akkreditering som enkeltinstitusjon. De må søke om akkreditering av et konsortium.
Akkrediterte skoler og organisasjoner får enkel tilgang til finansiering gjennom Erasmus ved å årlig melde inn sitt behov for finansiering. Tildeling av midler vil avhenge av etterspørsel, tidligere prestasjoner og programprioriteringer.
Akkrediteringen er gyldig hele programperioden (2021-2027). Man kan være akkreditert innen flere sektorer (skole, voksenopplæring og fag- og yrkesopplæring), men man må da sende inn tilsvarende søknader til hver sektor.
Institusjoner som har fått innvilget en Erasmus+ akkreditering kan ikke søke om enkeltstående prosjekter innenfor samme sektor.
For å få tilgang til søknadsskjemaet trenger du en EU Login-brukerkonto. Denne oppretter du selv på en enkel måte.
I Erasmusportalen finner du søknadsskjemaet for enkeltstående prosjekter (KA120-ADU - Erasmus accreditation – Learning Mobility of Individuals) innenfor voksnes læring under menypunktet «Opportunities». Søknaden er et onlineskjema og lagres automatisk når du jobber i det. Du kan også gi tilgang til andre som kan redigere søknaden.
Søknaden kan skrives på norsk.
Alle skoler og organisasjoner som søker om Erasmus-midler må skaffe seg en organisasjons-ID (OID). Når du oppgir organisasjons-ID i søknaden, vil relevant informasjon om organisasjonen automatisk bli utfylt i søknadsskjemaet. Du kan finne ut av om din organisasjon har et OID-nummer fra før, eller registrere din institusjon i Erasmusportalen under menypunktet «Organisations».
Hvis du får problemer med å sende inn søknaden, ber vi om at du tar kontakt med oss på e-post: erasmuspluss@hkdir.no. Får du problemer samme dag som søknadsfristen, må du kontakte oss umiddelbart.
Det er lurt å sende inn søknaden noen dager før fristen. Da har vi god tid til å hjelpe dere om det skulle oppstå noen tekniske problemer.
I akkrediteringssøknaden må dere svare på spørsmål om deres organisasjon samt prosjektets målsetninger og hvordan disse skal oppnås gjennom mobilitet. Dere må også skrive under på at den praktiske organiseringen vil bli ivaretatt på en sikker og hensiktsmessig måte samt at dere vil bidra til å spre informasjon om prosjektet internt og eksternt. Disse kriteriene er spesifisert i dokumentet Erasmus Quality Standards (PDF).
Før dere sender inn søknaden, må dere laste opp skjemaet Declaration of honor, signert av leder. Skjemaet finner du i søknadsskjemaet.
Dere kan også laste opp skolens/organisasjonens internasjonale strategi. Dette er ikke obligatorisk.
Alle data som blir lagt inn i søknadsskjemaet, blir lastet inn og oppbevart i en egen database. Les om beskyttelse av data i dokumentet Specific privacy statement.
Diku kontrollerer først at søknaden oppfyller alle formelle kriterier.
Deretter evalueres søknadene etter fastsatte kriterier, i samarbeid med uavhengige eksperter. Les mer om kriteriene i tiltaksbeskrivelsen (PDF).
Søknadsfrist: 23. februar 2023, klokken 12:00
Hvert år vil akkrediterte skoler/organisasjoner kunne sende inn en søknad om hvor mange mobiliteter de ønsker å gjennomføre i løpet av den kommende 15-månedersperioden. Denne prosjektperioden kan forlenges til 24 måneder ved behov. Alle akkrediterte organisasjoner vil få støtte til mobilitetsaktiviteter. Størrelsen på tildeling av midler vil avhenge av tilgjengelig budsjett, etterspørsel, tidligere prestasjoner, oppnådd poengsum på søknadstidspunktet og programprioriteringer.
I Erasmusportalen finner du et skjema for å melde inn mobilitetsønsker (KA121-ADU - Accredited projects for mobility of learners and staff in adult education) under menypunktet «Opportunities»
Organisasjoner som har en godkjent akkreditering vil få ytterligere informasjon og veiledning fra Diku om årlige søknader om mobilitet.
Hkdir har utviklet en fremgangsmåte for å fordele budsjettet mellom alle akkrediterte organisasjoner.
I løpet av akkrediteringsperioden vil Diku be om minst én interimrapport der fremdrift og måloppnåelse knyttet til Erasmus+-planen beskrives. Rapportering for bruk av midler vil komme i tillegg. Frister for interimrapport og rapportering for bruk av midler vil bli varslet i god tid. Når akkrediteringsperioden utløper, eller dersom akkrediteringen avsluttes i løpet av perioden, vil Diku be som en sluttrapport.
Vi tilføyer at det i løpet av akkrediteringsperioden vil være mulig å endre på innholdet i Erasmus+-planen, f.eks. legge til eller fjerne mål, eller oppdatere annen sentral informasjon gitt i søknaden. For å gjøre endringer i Erasmus+-planen må det leveres en interimrapport.
En skole, skoleeier eller en voksenopplæringsorganisasjon kan søke om akkreditering av et konsortium. Det innebærer at man koordinerer et konsortium av et antall skoler og/eller organisasjoner. Skoleeiere som ønsker å bli akkreditert for å søke om mobilitetsmidler på vegne av skolene må søke om akkreditering av et konsortium. Alle ansatte som er tilknyttet konsortiet kan delta i aktivitetene. Det gjelder både ansatte hos koordinator og partnerne i konsortiet.
Hvis man har fått innvilget en konsortieakkreditering, må man, første gangen man søker om mobiliteter, angi en liste over konsortiemedlemmer. Alle konsortiemedlemmer må ha en egen OID (Organisasjons ID) og man må laste opp undertegnede mandater fra hver konsortiemedlem.
Institusjoner som har fått innvilget en Erasmus+ akkreditering kan ikke søke om enkeltstående prosjekter innenfor samme sektor.
For øvrig gjelder informasjonen for akkreditering av enkeltinstitusjon.
En skole eller en voksenopplæringsorganisasjon kan bli med som partner i en søknad om akkreditering av et konsortium. Det er også mulig å koble seg på et eksisterende konsortium i løpet av programperioden. Det innebærer at man kan delta i mobilitetsaktiviteter, uten å sende inn egen søknad.
Konsortiepartnerne må skrive under på målsetningene i koordinatorens Erasmus-plan.
Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.
Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.
Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.
En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.
Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.
Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.
Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.
Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.
En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.
Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.
Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.
Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.
Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet.
Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.
Se videre:
Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.
Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).
Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling.
Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.
Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.
Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang.
I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere.
Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang.
Se videre:
Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II
Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.
Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.
I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.
Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).
De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.
Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.
En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).
Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).
I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.
Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.
Se videre:
Forvaltningsloven (via Lovdata.no)
Når det nye Erasmus-programmet lanseres i 2021 vil det være større, bredere og åpne opp for flere muligheter enn dagens program. På denne siden kan du lese mer om nye tiltak og endringer.
I disse modulene finner du opplæring og veiledning for nye og pågående mobilitetsprosjekt. For de som tidligere har vært involvert i Erasmus+, så vil disse modulene være informasjon som tidligere har kommet frem i det som het oppstarts- og erfaringsseminar.
Vi har laget syv veiledningsvideoer om prosjektrapporteringssystemet Beneficiary Module:
Se opptak av vårt informasjonswebinar:
Webinaret starter etter 1 minutt og 10 sekunder.
Les mer om akkreditering i en brosjyre fra EU-kommisjonen (PDF)
Se presentasjon fra informasjonswebinar om den nye akkrediteringsmodellen (PDF)
Her kan du se opptak av webinar om den nye akkrediteringsmodellen:
Her kan du se opptak av søkerwebinar 2021: