Hopp til hovedinnhold

Fotball og inkludering

Hvordan kan deltakelse i en europeisk fotballiga bidra til å nå mål i læreplanen?

Sist oppdatert : 13. november 2023

I denne episoden av Kvalitetstid er vi på besøk på Apalløkka ungdomsskole i Oslo. Vi skal lære mer om et spesielt europeisk samarbeid som handler om fotball og inkludering. Prosjektet har fått 4 millioner kroner i støtte fra Erasmus+.

CLL er en europeisk fotball-liga for 9.-klassinger. Her deltar berømte lag som Chelsea, Benfica, Club Brugge og Aberdeen. I Norge er det stiftelsen Vålerenga samfunn som koordinerer det hele, og sju ungdomsskoler fra Oslo øst er med i prosjektet.

Ligaen har et sterkt sosialt fokus. Deltakerne sanker like mye poeng, eller mer, for gode holdninger og for å bidra i lokalmiljøet, som de gjør ved gode resultater på fotballbanen. Det norske vinnerlaget får til slutt reise til Nederland for å spille mot vinnerlagene fra de andre deltakerlandene. Men først må altså den norske ligaen vinnes.

Gode holdninger viktigere enn å score mål

Tuva, Etta og Wasil er tre av elevene som er med på prosjektet.

Hva har dere bidratt med i løpet av sesongen av sosialt engasjement?

– Vi har gitt ut kaffe på morgenene til de som skal på t-banen. Også skulle vi besøke et eldrehjem, men det gikk ikke på grunn av koronapandemien.

Hva er den største forskjellen på å være med i denne ligaen og en vanlig liga? 

– Det er mye større fokus på fair play og det man gjør utenom det å vinne. På starten av hver kamp sier man alltid at det er viktig at man er fair og at man hjelper andre. Og det er jo ikke sånn vi starter en vanlig fotballkamp, da er det jo mye mer fokus på å vinne og få de tre poengene.

Hva er det viktigste dere har lært ved å være med i prosjektet?

– Vi har lært at på banen skal vi inkludere alle, ha god språkbruk og delta på en positiv måte. Det handler ikke bare om å være god i fotball, men at du oppfører deg bra og har respekt for andre.

– Ja, det handler ikke om hvor gode fotballspillere du har med på laget, det handler om hvor gode medmennesker og samarbeidspartnere du har med. Det kan bidra mye mer enn en som er skikkelig god i fotball, men som oppfører seg skikkelig dårlig, for da mister man de poengene man tjener på å spille bra.

Holdningsarbeid i fokus

På Apalløkka skole er det to faglærere og miljøarbeidere som styrer CCL-showet. De er velkjente, tidligere fotballproffer: Mohammed Abdellaoue – bedre kjent som «Moa», og Kamal Saaliti. Noen kjappe fakta om Moa: 33 landskamper for Norge. Proff i to ulike tyske klubber. Og før det: 67 kamper og 30 mål for Vålerenga. Kamal Saaliti har vært proff i flere norske klubber: Hønefoss, Vålerenga, Sandefjord – og enda noen flere.

Hva er det viktigste dere har lært ved å være med i dette Erasmus+-samarbeidet? 

– Det viktigste er kanskje at vi får fram ungdom som bryr seg om litt andre ting enn bare det å spille fotball og vinne kamper. Dette prosjektet handler om mye mer enn de tre poengene man får ved å spille i en hall.

– Det er den følelsen du får når du ser elevene etter en kamp, enten man har vunnet eller tapt, de tingene som skjer utenfor, når de har gjort noe fint for andre, enten det er i nærområdet eller for andre elever. Når vi ser at de får gode tilbakemeldinger og hvordan de da føler seg.

Gjør det noe med skolemiljøet? 

– Ja, det tror jeg. Fotball engasjerer, og det er masse følelser. Det blir en snakkis blant elevene, det at vi gjør gode ting for andre. Det som står i fokus er holdningsarbeid, at vi har gode verdier og er opptatt av fair play, og det spiller inn på resten av skolen, det er jeg overbevist om.

Hvordan spiller det internasjonale inn? 

– Når vi presenterte prosjektet for elevene, så viser vi at dette er ikke noe som bare skjer her, det skjer rundt om i Europa. Og så legger vi jo litt trøkk på, eller vi trenger ikke å legge trøkk på det en gang, vi viser bare hvem av storlagene som er med. Elevene skjønner at dette er ikke bare noe vi har funnet på her på skolen. Det at det er store lag rundt om i Europa som ser viktigheten av det, det blir litt ekstra.

– Vi skal heller ikke legge skjul på at det er et mål om å reise til Nederland. De vet at det er det som er gevinsten ved å vinne hele ligaen. Og mange, kanskje spesielt de ekstremt fotballinteresserte, gjør litt ekstra for å kunne reise på den turen.

Elevene får poeng for ulike ting, og ikke bare for å vinne selve fotballkampene. Er det et budskap som er vanskelig å selge til elevene?

– Egentlig ikke. Når tabellen blir oppdatert, ser man hvordan man ligger an. Da får vi gjerne flere eposter med forslag til hva vi kan gjøre for å få flere poeng. Men så får man gode opplevelser, som for eksempel da vi delte ut reflekser og alle 24 var med. Den følelsen de får når noen sier takk og setter pris på ting. Når man gjør mange sånne ting blir til slutt tabellen glemt. Da er man mer opptatt av å gjøre fine ting for andre. Det er fint å se.

– Det viktigste er at elevene sitter igjen med noe, at de har fått med seg hva som er det viktigste her. Målet er at de selv har forstått hva CCL dreier seg om, ikke at vi forteller hva de må gjøre for å få poeng. Til slutt kommer man til det punktet at elevene kjenner at det vi gjør føles godt, det er bra og det er derfor vi gjør det. Vi gjør det ikke for å få poeng og få dratt på den turen. Det er dit vi vil. At det skal gå av seg selv.

– Vi er ikke ute etter å ta fra elevene konkurranseinstinktet eller at det ikke er viktig å vinne. Men det er måten man gjør det på som er viktig. Det går an å vinne med stil uten å håne motstanderen.

Hva er det mest gripende, rørende, overraskende eller interessante som har skjedd i prosjektet? 

– Det er jo samholdet, eller når de møter opp her på kjøkkenet kl. 7 og alle kommer – gjerne før tiden og er superklare for å bake boller som de skal dele ut til andre. Og hvordan de fortsatt prater om det lang tid i etterkant.

Som miljøarbeidere bruker dere mange ulike tiltak. Hva skiller dette tiltaket fra andre verktøy?

– Det viktigste for oss er at ungdommene våre får en arena der de opplever mestring. En del opplever ikke det faglig, men de gjør det sosialt og på fotballbanen. Det er viktig for oss. Utrolig viktig. Og derfor er dette et fantastisk fint konsept. Vi merker at de elevene vi har med opplever mestring. Vi har også med skolesterke elever som opplever mestring på en annen måte.

– Vi har også en ledelse som setter av tid og ressurser og som har lyst til å ha et stort miljøteam. Og en rektor som er litt over middels interessert i idrett, og det hjelper jo. Så når det dukker opp sånne ting, så er det rett inn til Elisabeth og spørre om vi kan være med.

Forankret i ledelsen og koblet til læreplanen

Rektor Elisabeth Dullum har selv vært fotballspiller på høyeste nivå.

Hva er dine erfaringer med CCL?

– Mine erfaringer er at det skaper et voldsomt engasjement, at det er stas og at elevene som er med er stolte. De kjenner på et eierskap, ikke bare til Apalløkka, men til området sitt. En ting er at de skal spille fotballkamper, men det er rammene rundt og menneskesynet i det som jeg synes er veldig viktig.

Dullum understreker at prosjektet er forankret i skolens ledelse, og at det er veldig viktig.

– Vi ser at prosjektet går rett inn i overordnet del av den nye læreplanen. Det handler om det hele mennesket, det handler om ting som vi også legger stor vekt på i hverdagen. Regel nr. 1 er å være snill med hverandre. Det å få være del av et team som får følge hele programmet i CCL, og representere skolen utad, det gjør elevene veldig stolte.

– Jeg har vært på mange kamper her i hallen, og først reagerte jeg på at det ikke var noen lyd når de scoret. Vi på tribunen lagde jo lyd, men spillerne har respekt for å ikke juble for mye. Det er overførbart til den de er når de spiller kamper i fritiden.

– Det at CCL-teamet møter opp kl. 7 om morgenen for å gjøre andre glad, ved å servere kakao, det varmer en rektors hjerte.

– CLL er også implementert i våre strategiske planer. Det handler om det psykososiale skolemiljøet, og er én del av arbeidet med å ivareta elevenes faglige og sosiale læring.

Hva er det viktigste bidraget CLL har gitt skolen, hvor ligger de største forandringene?

– Elevene sier det faktisk selv. At skolen er noe mer enn bare en skole. Og når vi spør hva de mener med det, så svarer de at dere bryr dere om det hele mennesket, dere bryr dere om hvordan vi har det i fritiden, hva vi driver med. Det handler om relasjonen mellom ungdom og voksne, og fellesskapsfølelsen.

– Det er alltid krevede å velge ut elever som skal få være med på dette, vi har med to klasser, men fortsatt er det kun 30 av 120 elever som er med. Det betyr at de andre elvene må få være med på andre ting. En skoles ansvar er at ungdommene skal få et godt liv, og dette er en del av det forebyggende arbeidet, det at de skal kjenne på mestring. Mestring og motivasjon. Man får motivasjon av å gjøre ting som man synes er gøy, så dette øker elevenes motivasjon.

Hva med personalet, hvordan utvikler dette prosjektet de ansattes skolehverdag?

– De som er tettest på får en veldig fin mulighet til å bygge relasjoner. Da er det lettere å veilede elvene på andre områder. Det er viktig at lærerne også er på kampene og viser at de bryr seg. Det er et ledd i å bygge et trygt og godt og inkluderende skolemiljø.