40 millioner kroner for å bli best på havvind

Midlene kommer fra en prestisjetung ordning i EUs utdanningsprogram Erasmus+, og som heter: Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE).

Leif Kjetil Knudsen peker på tre sentrale trinn i samarbeidet: Å utvikle et europeisk nettverk innen utdanning og opplæring. Å kartlegge næringens behov. Og ut fra dette: Å utvikle metodikk og konkret utdanningsinnhold.

– Dels handler det om å utvikle noen helt nye og unike utdanningstilbud innen havvind og fornybar energi. Dels handler det om å utvikle nye emner innenfor eksisterende studieprogrammer. Vi skal utvikle et arbeidslivsbasert opplæringsmiljø, og ta i bruk avansert teknologi, sier Knudsen.

Trenger kjappe løsninger

11. mai 2022 lanserte regjeringen et nytt mål for satsingen på havvind. Innen 2040 skal Norge dele ut konsesjoner på 30 gigawatt (GW). Dette tilsvarer rundt 1500 vindturbiner til havs. I dag finnes det kun to slike turbiner.

Behovet for havvind synes nærmest umettelig både i og utenfor Norges grenser. EU trenger opp mot 450 GW havvind for å nå målet om netto nullutslipp, ifølge EU-kommisjonen.

– Vi bør komme opp med gode løsninger fortest mulig, den globale situasjonen tatt i betraktning. På toppen av klimakrisen, lever vi med energikrise og økte strømprisen for store deler av Europa. Krigen i Ukraina viser dessuten Europas sårbarhet når det gjelder import av olje og gass fra Russland, sier Leif Kjetil Knudsen.

Tette partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv står sentralt i dette Erasmus+-samarbeidet. Knudsen framhever særlig viktigheten av samarbeidet med Energy Innovation AS i Egersund.

Trenger 36 000 ansatte

– Om vi i Norge skal klare å bygge ut 30 GW havvind innen 2040, trenger vi 36 000 heltidsansatte bare innen drift og vedlikehold alene. Kompetansebehovet er kjempestort, sier Frank Emil Moen, administrerende direktør i Energy Innovation AS.

Og dette gjelder bare Norge, for det første. Og bare havvind, for det andre.

– Drift og vedlikehold er et internasjonalt marked, med et stort globalt behov. Samtidig ser vi i tillegg et stort kompetansebehov innen landvind i Norge, og også det behovet vil bare øke framover, sier Moen.

Norges fremste kompetansesenter

Moen viser til Norsk Industris rapport «Leveransemodeller for havvind» (2021), som viser at det er nettopp innen drift og vedlikehold at behovet er aller størst framover. Men også på flere andre trinn i verdikjeden kan norske miljøer levere, eksempelvis installasjon.

Energy Innovation er Norges største sertifiserings- og utdanningssenter for HMS og teknisk opplæring innen installasjon, drift og vedlikehold innen vindkraft i Norge, ifølge Moen.

Sammen med Fagskolen i Rogaland er Energy Innovation nå i gang med å etablere tre moduler innen havvind: HMS, drift og vedlikehold, samt batteriteknologi. Dette er støttet av bransjeprogrammene til Norsk Industri.

– Med Erasmus+-støtten skal vi utvikle nye utdanninger og nye moduler, forklarer Moen, som i 2017 sto i bresjen for å etablere Energy Innovation, som også koordinerer nettverket Egersund Energy Hub.

– Ved hjelp av Erasmus+ skal vi utvikle Egersund Energy Hub til å bli verdens fremste kompetansesenter for vindkraft, sier Moen.

Skal bli store globalt

Den videre ambisjonen er å bli globale. Moen forteller at de nå utvikler en franchise-modell med lignende sentre omkring i verden. Så langt har de signert avtaler i USA, Tyrkia og Polen, og flere andre nasjoner har meldt sin interesse.

– Gjennom franchise-modellen kan vi dele metodikken vår og bidra til å bygge kompetente læringsmiljøer. Våre partnere i Erasmus+-samarbeidet er en del av dette arbeidet. Senest innen 2026 har vi verdens fremste senter for utdanning og sertifisering innen både hav- og landvind, sier Frank Emil Moen.

– For å lykkes, er et tett og godt samarbeidet med Fagskolen Rogaland og de andre partnerne i prosjektet avgjørende.

Vil ha med universiteter

Det storstilte Erasmus+-samarbeidet startet formelt 1. juni 2022. Fagskolen i Rogaland har ansvar for prosjektets største arbeidspakke, som handler om metodikk og studieplaner.

– Vi trenger å definere, sammen med industrien, hva slags ulike kompetanseprofiler som trengs. Og hvem skal utstede de ulike sertifiseringene som vi utvikler, sier Leif Kjetil Knudsen ved Fagskolen i Rogaland.

Foreløpig deltar ingen universiteter eller høyskoler i samarbeidet, men det vil komme, sier Knudsen. I tillegg ønsker han å involvere flere relevante norske fagskoler.

– Vi bidrar til rett kompetanse. Så blir det politiske vurderinger om hvor og hvordan havvind skal bygges videre ut, sier Knudsen og viser til at havvind er langt mindre omstridt enn vindparker på land.

Men motstand mot havvind finnes absolutt og kommer fra flere hold, blant annet aktører innen fiskeri, marinbiologer og ornitologer.

– Det er bred enighet om at utbygging av havvind må være tuftet på solide forundersøkelser for å begrense konflikt og eventuell negativ miljøpåvirkning, sier Leif Kjetil Knudsen.

Flere Erasmus-prosjekter

I 2010, da Frank Emil Moen var avdelingsleder på Dalane videregående skole i Egersund, ledet han et Erasmus-prosjekt med videregående skoler og industripartnere i flere europeiske land. Det handlet om å utdanne vindteknikere og samtidig samkjøre utdanningene på tvers av landegrensene.

– Et vellykket samarbeid, som førte til at skolen fikk godkjent Vg3 Energioperatør, med vekt på vindenergi. Det er det eneste av sitt slag i Norge den dag i dag, og nå samlokalisert med Energy Innovation i Egersund Energy Hub, forteller Frank Emil Moen.

Deretter fulgte et nytt Erasmus+-samarbeid (2018-2019), denne gangen med vekt på å kartlegge næringens kompetansebehov innen havvind spesielt. Flere av partnerne i dagens prestisjetunge Erasmus+-samarbeid har vært med i tidligere samarbeid.