Informasjonsmoduler

I disse modulene finner du informasjon og veiledning om småskalapartnerskap og søknadsprosessen. 

    Modul 1: Introduksjon til Erasmus+

    Denne modulen har som hensikt å gi en overordnet oversikt over Erasmus+-programmet. Vi går gjennom hvilke prioriteringer EU-kommisjonen har satt for programmet, altså hvilke tematiske områder man kan jobbe med i et Erasmus+-prosjekt. Les mer utfyllende om disse tematiske områdene i EUs årlige programguide for Erasmus+.

    Erasmus+ 2021-2027 - et overblikk

    Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.  

    Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 28,8 milliarder euro for perioden 2021-2027 som tildeles forskjellige utviklingsprosjekter på tvers av tiltak og utdanningsnivå.  

    Erasmus+ støtter mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning og voksenopplæring. For Småskalapartnerskap kan man søke om prosjektsamarbeid som kommer barnehage og skole, fag- og yrkesopplæring og/eller voksnes læring til gode.  

    Deltakende programland inkluderer alle EU og EØS-landene, i tillegg til Serbia, Nord-Makedonia og Tyrkia. 

    Norge, Island, Liechtenstein, Serbia, Nord-Makedonia og Tyrkia defineres da som «third countries associated to the Programme», men deltar på lik linje med EUs medlemsland.  

    Gjennom EØS-avtalen deltar Norge altså i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland.  

    Tre hovedtiltak 

    Erasmus+ har tre hovedtiltak:  

    • Mobilitet
    • Partnerskap for samarbeid 
    • Støtte til politikkutvikling  

    I tillegg kommer Jean Monnet-tiltaket som gir støtte til undervisning og forskning på europeisk historie og integrasjon. 

    Småskalapartnerskap er en del av det som heter Key Action 2 – Partnerskap for samarbeid. 

    Det er Europakommisjonen som har hovedansvaret for programmet i form av å fastsette prioriteringer, mål og kriterier for prosjektene som tildeles under Erasmus+. På europeisk nivå har de også ansvaret for det overordnede budsjettet, i tillegg til at de veileder, monitorerer og evaluerer den generelle implementeringen av programmet.  

    Implementeringen av programmet er i all hovedsak desentralisert. Det vil si at EU-kommisjonen delegerer ansvaret for forvaltning av programmet til det som heter nasjonalkontorene. Hensikten med dette er at Erasmus+ skal kunne tilpasses nasjonale utdannings- og opplæringssystem så mye som mulig, og oppleves nærere søkerne.  

    I Norge er det Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som er nasjonalkontor for Erasmus+ og som sørger for mobilisering til programmet og tildeling av de nasjonale midlene. HK-dir er nasjonalt kontor for utdannings-, opplærings- og sportsfeltet, og Bufdir er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet (Erasmus+ Ungdom). 

    Strategi for norsk deltakelse i Erasmus+ 

    Regjeringen har høye ambisjoner for norsk deltakelse i Erasmus+ og Det europeiske utdanningsområdet.  

    For å støtte opp under dette, har regjeringen lagt frem en strategi med fire mål.  

    1. Samarbeidet skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer. 
    2. Samarbeidet skal styrke samhandling mellom utdanning, opplæring og arbeids- og samfunnsliv. 
    3. Samarbeidet skal gi flere muligheten til å delta i et internasjonalt læringsmiljø. 
    4. Samarbeidet skal bidra til utvikling av politikk og rammebetingelser. 

    Målene er avgjørende for å øke kvalitet og relevans og skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer som knytter seg til inkludering, mangfold, digital og grønn omstilling. 

    Horisontale prioriteringer

     EU-kommisjonen setter horisontale prioriteringer for Erasmus+- programmet på tvers av tiltak og sektorer, i tillegg til særskilte prioriteringer for sektorene.    

    Prioriteringene er globale samfunnsutfordringer som også er i tråd med norske utdanningspolitiske prioriteringer.t Det er fire overordnede prioriteringer som går på tvers av alle tiltak og sektorer: 

    1. Inkludering og mangfold
    2. Digitalisering 
    3. Klima, miljø og bærekraft 
    4. Demokrati og aktivt medborgerskap 

    I et småskalapartnerskap må dere adressere en eller flere av de horisontale og/eller de sektorspesifikke prioriteringene for at prosjektet skal anses som relevant. 

    Inkludering og mangfold 

    Erasmus+ skal være et inkluderende og rettferdig utdanningsprogram som skal fremme lik tilgang og like muligheter for deltakelse, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger.  

    Det er et uttalt mål at Erasmus+ skal være med på å redusere barrierer i utdanningen og den nye programperioden har et særlig fokus på dette.  

    Barrierer for deltakelse kan være:  

    • Nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmende barrierer som hindrer deltakelse 
    • Fysiske og psykiske helseutfordringer 
    • Strukturelle barrierer i utdanningssystemer 
    • Sosiale og økonomiske barrierer 
    • Diskriminerende barrierer 
    • Geografisk tilhørighet 

    Disse barrierene er identifisert som hindre til deltakelse i Erasmus+, basert på tidligere erfaring med programmet. Det er likevel viktig å understreke at dette ikke er en uttømmende liste, men er ment som referansepunkt.  

    Hva som er barrierer til deltakelse og muligheter i programmet er varierende fra land til land, organisasjon til organisasjon, og individ og må derfor baseres på de ulike kontekstene.  

    Prosjekter som har inkludering og mangfold som hovedtematikk, og/eller som inkluderer deltakere med ulike barrierer skal ses på som særlig relevante og prioriteres i evalueringsprosessen.  

    Digitalisering 

    Den digitale transformasjonen har endret samfunnet og samtidig vist til behovet for å styrke digitale ferdigheter og digital kompetanse på alle utdannings- opplæringsnivå. Covid-19 har satt fart på innovative læringsmetoder på nett, i tillegg til en betydelig økning i bruken av digitale- og hybride læringsmåter. 

    Parallelt har den økte bruken av digital utdanning vist til utfordringer og økt ulikhet mellom de som har tilgang til- og forutsetning for bruk av digitale verktøy. Dette gjelder både på elev- og lærernivå, men også forskjeller mellom institusjoner og lærerutdanninger.  

    Denne prioriteringen bør altså også ses i sammenheng med inkluderingsprioriteringen for å sikre best mulig utbytte for alle og for at den digitale transformasjonen i utdanningen ikke skal føre til økt ulikhet.  

    «Digital Education Action Plan 2021 - 2027» er EUs nye handlingsplan for digital utdanning og har to overordnede strategiske prioriteringer:

    • Utvikle et velfungerende økosystem for digital utdanning  
    • Styrke digitale ferdigheter og kompetanse for å møte den digitale tidsalder 

     

    Klima, miljø & bærekraft 

    Bærekraft, miljø og kampen mot klimaendringer er nøkkelprioriteringer for EU og ses i sammenheng med  “European Green Deal Communication”, EUs strategi for grønn vekst. Strategien belyser eksplisitt den uvurderlige rollen som utdannings- og opplæringsområdet har for å nå målet om et utslippsfritt Europa innen 2050.  

    Målet om klimanøytralitet i EU er styrende for strategien, sammen med en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling. Dette inkluderer:

    • mindre forurensning 
    • lavere klimagassutslipp 
    • bedre beskyttelse av biologisk mangfold 
    • bedre helse og økt livskvalitet  
    • nye arbeidsplasser 

    Erasmus+ Programmet vil være et nøkkelinstrument i å støtte strategien, samt for å oppdatere kunnskapen og ferdigheten til nåtidens og fremtidens generasjoner. Prosjektene kan bidra til kunnskaps- og erfaringsdeling om beste praksis for utdanning for bærekraftig utvikling, samt område – og kontekstbasert kunnskap utover ens egne lokale kontekst.

    Prosjekter som har klima, miljø og bærekraft som hovedtematikk, og/eller som evner å vise til et «grønt» prosjektdesign som har tatt høyde for klima, miljø og bærekraft skal ses på som særlig relevante og prioriteres i evalueringsprosessen.

     

    Demokrati og aktivt medborgerskap 

    Et mål om at man skal gjenkjenne og anerkjenne EUs felles verdier:  

    "Menneskeverdet, menneskerettighetene, frihet, demokrati, likhet og rettssikkerhet - innenfor rammene av et samfunn preget av pluralisme, ikke-diskriminering, toleranse, rettferdighet, solidaritet og likhet mellom kjønnene" 

    Erasmus+-programmet skal ta for seg den lave deltakelse i demokratiske prosesser og den manglende kunnskap om EU​, samt bidra til å gjøre det lettere for folk å engasjere seg og delta i det politiske og sosiale livet, lokalt og på EU-nivå.

    Sektorspesifikke prioriteringer

     

    Barnehage og skole 

    Prosjektene skal: 

    • Bidra til å adressere lærevansker, frafall i skolen, og grunnleggende ferdigheter.  
    • Støtte lærere, skoleledere og andre utdanningsprofesjoner i deres profesjonsutvikling og undervisningsmetoder, samt bidra til en attraktiv profesjonsutvikling. 
    • Bidra til å utvikle nøkkelkompetanse/grunnleggende ferdigheter. 
    • Prosjektene skal bidra til å støtte relevant utvikling innenfor utdanningsområdet.  
    • Fremme og utvikle språkopplæring og språkundervisning. 
    • Fremme interesse for og utvikling av STEM-fagene (realfag). 
    • Utviklingsarbeid i barnehage og førskole. 
    • Anerkjennelse av læringsutbytte for deltakere som deltar på internasjonal læringsutveksling. 
    • Støtte oppunder europeiske utdannings- og opplæringsinstitusjoners respons på krigen i Ukraina.

    Fag- og yrkesopplæring

    Prosjektene skal:

    • Tilpasse fag- og yrkesopplæringen til arbeidsmarkedsbehov ​ 
    • Fremme fleksible utdanningsmuligheter ​ 
    • Bidra til innovasjon​ i utdanningen 
    • Fremme fag- og yrkesopplæringen som et attraktivt utdanningsvalg​ 
    • Forbedre kvalitetessikring i utdanning​ 
    • Utvikle og implementere internasjonaliseringsstrategier for fag- og yrkesopplæringen​ 
    • Støtte oppunder europeiske utdannings- og opplæringsinstitusjoners respons på krigen i Ukraina.

    Voksnes læring 

    Prosjektene skal: 

    • Øke tilgjengeligheten til voksenopplæring, for eksempel gjennom fleksible læringstilbud​ 
    • Øke voksenopplæringsinstitusjoners og ansattes kompetanse ​ 
    • Gi enda flere deltakere mulighet til å heve sin kompetanse, for eksempel innen grunnleggende ferdigheter ​ 
    • Utvikle lokale læringsmiljøer, gjennom samarbeid ​mellom lokale institusjoner som bibliotek, ​frivillige organisasjoner etc. 
    • Støtte oppunder europeiske utdannings- og opplæringsinstitusjoners respons på krigen i Ukraina.

    Modul 2: Erasmus+ Småskalapartnerskap

    Mål og målgruppe

    Målet med småskalapartnerskap er å få med flere inn i Erasmus+ programmet, spesielt nye og uerfarne søkere. Fordelen med småskalapartnerskap er at det er enklere for mindre aktører, nye og uerfarne organisasjoner å søke. Det er et enklere søknadsskjema og færre rapporteringskrav enn andre tiltak innenfor Erasmus+, samt kortere varighet på prosjektene (6-24 måneder).

    Målgruppe:  

    • Nye aktører: Aldri fått tildeling i Erasmus+ tidligere. 
    • Uerfarne aktører: Ikke fått tildeling mer enn to ganger de siste syv årene.  
    • Småskala-aktører: Tenk grasrota og små aktører i utdannings- og opplæringsfeltet.  

    Det er åpent for andre å søke, men prosjekter som har en partnersammensetning bestående av organisasjoner/institusjoner med lite eller ingen erfaring med Erasmus+ vil vurderes som særlig relevante i evalueringsprosessen. 

    Mål og innhold i prosjektene:  

    • Styrke kvaliteten i arbeidet til involverte organisasjoner og institusjoner
    • Bidra til utvikling av europeiske nettverk og erfaringsutveksling
    • Utforske og adressere felles behov og prioriteringer i partnerskapet
    • Bidra til endring (på individuelt, organisatorisk eller sektornivå), som fører til bedre praksis og nye metoder

    Mål og innhold i prosjektene kan være veldig variert. Det viktigste er at målet i prosjektet deres adresserer en av de horisontale og/eller spesifikke prioriteringene. Det er ikke hensiktsmessig å inkludere flere prioriteringer enn det som faktisk er relevant for deres prosjekt.

     

    Prioriteringer

    EU-kommisjonen setter horisontale prioriteringer for Erasmus+-programmet på tvers av alle tiltak og sektorer, i tillegg til særskilte prioriteringer for sektorene. Prioriteringene er globale samfunnsutfordringer som også er i tråd med norske utdanningspolitiske prioriteringer. Les mer utfyllende om disse tematiske områdene i EUs årlige programguide for Erasmus+.

    • Horisontale prioriteringer felles for alle tiltak og sektorer 
      • Inkludering og mangfold 
      • Digitalisering 
      • Klima, miljø og bærekraft 
      • Demokrati og aktivt medborgerskap 
    • Sektorspesifikke prioriteringer 
      • Egne spesifikke prioriteringer per sektor 

    I søknaden må dere velge minst en horisontal prioritering og/eller en sektorspesifikk prioritering for prosjektet. Det er ikke hensiktsmessig å inkludere flere prioriteringer enn det som faktisk er relevant for deres prosjekt. Ved å velge få prioriteringer er det enklere for dere å argumentere for at prosjektet skal adressere de valgte prioriteringene.

    Alle søkere oppfordres til å ta hensyn til de horisontale prioriteringene i sine prosjektdesign selv om dere ikke velger dette som tematisk fokus for prosjektet. Prosjekter som klarer å vise til at dette er flettet inn i prosjektdesignet på en god og gjennomførbar måte, vil vurderes som særlig relevante. Noen eksempler på hvordan dere kan gjøre dette som del av prosjektdesignet:

    • Inkludering: Hvordan kan dere være med på å redusere barrierer til deltakelse i prosjektet?
    • Digitalisering: Kan dere digitalisere deler av prosjektet på en god måte? Tenk gjennom hvilke aktiviteter det kan være naturlig å gjøre digitalt når man for eksempel skal samarbeide med partnerne sine.
    • Bærekraft: Prosjekter som kan vise til grønne, økovennlige praksiser og designes med et bevisst forhold til bærekraft, vil bidra til at prosjektet kan vurderes som av høy kvalitet på design og implementering.

    Formelle rammer for partnerskapet

    Sektorer – hvem kan søke?  

    I småskalapartnerskap kan man søke om prosjekter som treffer målgrupper i en av følgende sektorer:  

    • Barnehage og grunnopplæringen 
    • Fag- og yrkesopplæring 
    • Voksnes læring 

    Det er også anledning til å søke om prosjekter som kommer idrettssektoren til gode – dette finner dere egen informasjon om på nettsidene våre.

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarlig for administrasjonen av Erasmus+ ungdom, ungdomsdelen av Erasmus+, i Norge.​ De støtter prosjekter for ungdomssektoren. Se Erasmusplussungdom.no for mer informasjon. 

    Hvilken sektor skal dere søke til?

    Når man velger hvilken sektor man søker til så handler dette om hvor prosjektet har sin effekt, ikke nødvendigvis sektoren som søker-institusjonen selv hører til.

    Dersom du for eksempel søker for en frivillig organisasjon som jobber med klima- og miljø opp mot skolesektoren – så velger du barnehage og grunnopplæring som sektor. ​

    Hvem kan søke?  

    Enhver offentlig eller privat organisasjon/institusjon etablert i EU eller land assosiert til programmet (Norge, Island, Liechtenstein, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia) kan søke og /eller delta i et småskalapartnerskap.

    Eksempler på søkere:

    • Bibliotek, frivillige organisasjoner, NAV, idrettsforeninger, frivillighetssentraler, lokalt næringsliv, kommuner,
    • Barnehager, grunnskoler, videregående skoler, og organisasjoner innenfor voksnes læring

    Dette er ikke en uttømmende liste, men er ment å vise til bredden av søkere vi ønsker velkommen til småskalapartnerskap.

    Tenk grasrota, små aktører, nye og uerfarne. Dersom dere er erfarne søkere som ønsker å prøve ut et småskalaprosjekt så oppfordrer vi sterkt til å inkludere nye og uerfarne partnere, ettersom dette vil heve kvaliteten og relevansen på søknaden siden dette er det overordnede målet til tiltaket.

    Formelle krav til partnerskapssammensetning

    • Partnerskapet må bestå av minst to organisasjoner/institusjoner i Erasmus+-land  
      • Medlemsland i EU + Norge, Island, Liechtenstein, Serbia, Tyrkia, Nord-Makedonia 
    • Ubegrenset antall partnere – men sekkebeløpet bør fordeles på en fornuftig måte mellom partnerne

    Prosjektet må være koblet til minst ett prioritert område i programmet 

    • Horisontale og/eller sektorspesifikke prioriteringer.  

    Beliggenhet for prosjektaktiviteter 

    • Alle aktiviteter skal gjennomføres i landene til partnerne som deltar i prosjektet.  
      • Unntak dersom det er gode grunner for det: Byer med EU-sete (Brussel, Frankfurt, Luxemburg, Strasbourg, Haag) 

    Budsjett basert på sekkebeløp 

    • EUR 30 000  
    • EUR 60 000 

    Prosjektets varighet 

    • 6-24 måneder 

     

    Hva kan vi søke om midler til?

    Hvilke aktiviteter kan vi få støtte til?

    I utgangspunktet står dere relativt fritt til å definere hvilke aktiviteter dere har behov for å gjennomføre for å nå målene i prosjektet deres. Tenk gjennom hvordan dere skal oppnå målene i prosjektet ved hjelp av aktivitetene.

    Dere kan for eksempel få støtte til implementering av ulike aktiviteter som utvikling av workshops, læringsmoduler og kurs, besøk til lokale aktører, materiell/utstyr og aktiviteter som bidrar til internasjonal nettverksbygging og spredning av prosjektresultater.

    Kan vi få støtte til lønnsutgifter?

    Dere kan få støtte til prosjektadministrasjon og lønnsutgifter. Merk likevel at det er en veiledende grense på 20 prosent for dette. Dersom dere setter av mer enn 20 prosent av sekkebeløpet til lønn og administrasjon skal dette begrunnes godt. Ta kontakt med oss dersom dere er usikre på dette punktet.

    Kan man søke om midler til reiser i småskalapartnerskap?

    Reiser i småskalapartnerskap må være tydelig knyttet til et behov om å nå prosjektets målsetninger. Prosjektene skal være noe mer enn et mål om mobilitet mellom partnerne. Prosjektet skal bestå av konkrete mål i partnerskapet som dere jobber for, utover å besøke hverandre.

    Merk at småskalapartnerskap er en prosjektordning som skiller seg fra mobilitet (KA1) hvor man kan søke om støtte til å sende enkeltpersoner eller grupper på et læringsopphold i utlandet. Dersom man eksempelvis ønsker å ta med seg en skoleklasse på læringsopphold i utlandet vil søknaden passe bedre i KA1. I KA1 Enkeltstående mobilitet finner dere en lignende prosjektordning for nye og uerfarne i Erasmus+.

    Finansieringsmodell

    Partnerskapet søker om et budsjett basert på et av sekkebeløpene

    EUR 30 000

    EUR 60 000

    Budsjettet må være realistisk og stå i forhold til de foreslåtte aktivitetene og målene i prosjektet. Det er rom for større og mindre prosjekt, og vi jobber med å evaluere søknader ut fra et prinsipp om proporsjonalitet. Er dere for eksempel en mindre organisasjon med lite eller ingen erfaring i Erasmus+ så vil dette tas hensyn til når søknaden evalueres.

    I søknaden må dere tydelig beskrive fordeling av oppgaver og budsjett mellom partnerne. Underleverandører (subcontracting) kan ikke benyttes for prosjektets kjerneaktiviteter, men kan ellers benyttes ved behov. Dette skal beskrives og begrunnes i søknaden.

    Ved tvil mellom to beløp kan man:

    • Redusere kostnadene for prosjektet gjennom kostnadseffektivitet eller tilpassing av antall eller skala på prosjektaktivitetene
    • Øke omfanget av prosjektet gjennom for eksempel antall deltakere, antall prosjektaktiviteter eller produsere flere prosjektresultat

    Søknadsprosessen

    • Les følgende nøye:  
    • Forankring av prosjektet og godt samarbeid med partnere og kollegaer fra start 
    • Begynn tidlig med søknaden, og få flere (utenforstående) til å lese den for å gi innspill 
    • Søknadsskjemaene blir tilgjengelig i Erasmusportalen 2-3 måneder før søknadsfrist 
      • Obs! Ha alltid en back-up av søknaden din lagret lokalt
    • Fortsatt spørsmål? Ta kontakt med HK-dir for veiledning! 

    Modul 3: Prosjekteksempler

    Denne modulen har som hensikt å gi en idè om hvordan et småskalaprosjekt kan se ut. I PDF-en under kan dere finne prosjekteksempler innenfor de ulike sektorene som kan søke om et småskalapartnerskap+ prosjekt:  

    • Barnehage og grunnopplæringen  
    • Fag- og yrkesopplæring  
    • Voksenopplæring 

    I prosjekteksemplene vil dere finne igjen horisontale og sektorspesifikke prioriteringer som vi presenterte i modul 1. Dere vil se hvor mange partnere som deltar og hvilket land de kommer fra, samt hvilket sekkebeløp de har søkt om. Alle prosjektene har satt opp en utfordring eller baseline som man blir bedt om å redegjøre for i søknadsskjemaet under “needs and goals”. I tillegg har man listet opp mål som er noe man ønsker å jobbe for å forbedre eller endre. Til slutt har vi listet opp ulike prosjektaktiviteter som skal gjennomføres med tilhørende budsjett. 
     
    Noen av disse prosjektene er ekte og man kan finne de på Erasmus+ Project Results Platform. Lenken finner dere ved å trykke på tittel i PDF-dokumentet. På denne plattformen vil dere finne beskrivelser, resultater og kontaktinformasjon til alle prosjekter som har mottatt midler fra Erasmus+ programmet.  
     
    De fleste av prosjektene under KA210 er enda ikke ferdigstilt, men man kan finne nyttig informasjon om prosjektet slik det ble søkt om.  For å finne KA210 prosjekter må man filtrere. Man kan finne spesifikke tema eller land som deltar i prosjekter.  

    • «Action» –> KA2 Partnerships for cooperation and exchange of practices  
    • «Action Types» - KA210 –Småskalapartnerskap 
    • KA210SCH = skole  
    • KA210VET = Fag- og yrkesopplæring  
    • KA210 Voksenes læring  
    • «Organisation» – Man kan finne prosjekter der Norge er koordinator eller partner.  
    • «Type» – Velg utdanningsnivå eller type organisasjon som man ønsker å finne.  

    Dette verktøyet kan også brukes for å finne nye partnere i fremtidig samarbeid i Småskalapartnerskap eller se nærmere på tema man finner interessante for å lære hvordan andre prosjektet har tilnærmet seg de.  

    Modul 4: Valideringskriterier og tips til søknadsskriving

    Hvordan evalueres søknaden?

    Søknaden vurderes av 1-2 eksperter som gir poeng basert på felles kriterier 

    • Prosjektets relevans (30 poeng) 
    • Prosjektdesign og implementering (30 poeng) 
    • Partnerskapet og prosjektsamarbeid (20 poeng) 
    • Resultat – påvirkning – spredning (20 poeng) 

    Poengskalaen er på 0-100  

    • For å bestå ekspertevalueringen må søknaden få minimum 60 poeng totalt 
    • Søknaden må også få minimum 50 prosent i hver av evalueringskategoriene 
    • Eksempel: En søknad som totalt får 70 poeng kan likevel stryke dersom de har fått under 15 poeng på relevanskriteriet (totalt mulig poengsum på relevans er 30 poeng)  

    Rangeringsliste basert på sekkebeløp 

    • Søknadene vurderes i de to sekkebeløps-kategoriene (EUR 30 000 og EUR 60 000) 
    • Hensikten med dette er at søknadene skal vurderes opp mot andre søknader med samme sekkebeløp 

    Relevans

    (30 poeng) 

    Formålet med relevanskriteriet er å vurdere om søknaden treffer en eller flere av de horisontale og/eller sektorspesifikke prioriteringene, samt å evaluere hvorvidt søker og partnere har erfaring i sektoren de søker til.  

    • Relevant for prioriteringene i Erasmus+-programmet 
    • Relevant for organisasjonen/institusjonen i lys av sin sektor og fagområde 
    • Viser til prosjektets merverdi av å arbeide med europeiske partnere 

    Prosjektdesign og implementering

    (30 poeng) 

    Formålet med dette kriteriet er at prosjektet har tydelige mål og relevante aktiviteter som viser hvordan de bidrar til prosjektets overordnede målsetting​,​ og gir valuta for pengene. 

    • Søknaden har tydelig definerte og realistiske mål som adresserer behovene til målgruppen og deltakende organisasjoner/institusjoner 
    • Har aktiviteter som er utformet på en inkluderende måte 
    • Prosjektdesignet er beskrevet på en klar, tydelig og gjennomførbar måte 
    • Prosjektdesign som tar i bruk digitale verktøy og læringsmetoder til å komplementere de fysiske læringsaktivitetene skal gis poeng for dette 
    • Prosjekt som er utformet på en økovennlig måte og inkluderer grønn praksis i de ulike fasene av prosjektet skal gis poeng for dette.  

    Partnerskap og prosjektsamarbeid

    (20 poeng) 

    Formålet med dette kriteriet er at prosjektet er relevant for alle partnere, beskriver sine samarbeidspartner på en god måte​, samarbeider godt med partnerne​ og fordeler arbeidsoppgaver jevnt​. 

    • Er partnerskapssammensetningen relevant for å oppnå prosjektets mål?  
      • Få frem hvilke ulike ferdigheter, kompetanser og erfaring partnerne bidrar med 
      • Gjensidige interesser i partnerskapet 
    • Partnerskap som har med organisasjoner/institusjoner med lite eller ingen erfaring med Erasmus+ vil vurderes som særlig relevante i evalueringsprosessen 
      • Nye aktører: Aldri fått tildeling i Erasmus+ tidligere 
      • Uerfarne aktører: Ikke fått tildeling mer enn to ganger de siste syv årene  
    • Tydelig ansvarsfordeling mellom partnerne 
      • Beskriv på en god og oversiktlig måte hvem som bidrar med hva 
    • Gode planer for kommunikasjon og samarbeid mellom partnerne gjennom prosjektperioden 

    Resultat - påvirkning - spredning

    (20 poeng) 

    Formålet med dette kriteriet er at prosjektet fører til endret praksis eller refleksjon på institusjonen, ​gir læringsutbytte for enkeltpersoner​, institusjonene og/eller deres lokalsamfunn, samt har en plan for hvordan evaluere om prosjektet var vellykket. 

    Ulike prosjekt – ulike spredningsbehov​- (Proporsjonalitet) 

    Proporsjonalitetsprinsippet handler om at spredning og effekt av prosjektet skal stå i forhold til prosjektets mål og partnersammensetning. 

    I praksis betyr dette at evaluator vil sette høyere krav til spredning og resultat i et prosjekt bestående av erfarne aktører. Dette kan for eksempel være videregående skoler med egne internasjonale koordinatorer, mens et prosjekt bestående av barnehager med få ansatte vil settes lavere krav til.  

    Viktige punkter når prosjektet skal tenke på dette evalueringskriteriet: 

    • Prosjektet har en konkret og realistisk plan for hvordan resultatene skal brukes i det daglige arbeidet til deltakende organisasjoner/institusjoner utover prosjektperioden 
    • Prosjektet har potensiale til å ha en positiv effekt på deltakende personer og institusjoner, og lokalsamfunnet 
    • Det foreligger en klar plan for hvordan partnerskapet skal evaluere om prosjektet har vært vellykket 
    • Plan for hvordan man skal dele prosjektresultatene med andre (internt og eksternt)  
      • Deling av prosjektresultat internt på institusjonene/organisasjonene 
      • Deling av prosjektresultat eksternt med andre institusjoner/organisasjoner som kan ha nytte av resultatene  

    Gode prosjekt er … 

    • Relevante (Relevance of the project - 30 poeng) ​ 
    • Veldrevne (Quality of project design - 30 poeng) ​ 
    • Samarbeidsbaserte  (Quality of partnerships - 20 poeng)​ 
    • Innflytelsesrike (Impact - 20 poeng) ​ 

    Tips om søknadsskriving

    Huskeliste 

    Krav til prosjektform 

    • Høy grad av fleksibilitet i prosjektene! 

    Proporsjonalitetsprinsippet 

    • Forventninger til søknaden er tett knyttet til erfaring i Erasmus+  
    • Vær realistisk! Hver enkelt søker vet hva dere har kapasitet til, dette skal være en ressurs og ikke en belastning for ansatte/organisasjonen. 

    Viktigheten av en god søknad! 

    • Søknaden er grunnlaget for evalueringen av prosjektet – husk å skrive for en «utenforstående» 
    • Beskriver alt dere skal gjøre i prosjektet, og hvordan dere skal måle prosjektets progresjon 
    • Et verdifullt og viktig styringsverktøy til aktiv bruk i prosjektgjennomføringen 

    Det essensielle 

    Les veiledende dokumenter: 

    Søknadsskjemaet 

    • Bruk tid på søknaden 
    • Svar på spørsmålene i søknadsskjemaet på en kort og konsis måte 
    • Søknaden skal gi en god oversikt over prosjektet og være enkel å forstå for en ekstern ekspert som skal evaluere søknaden. 
    • Skriv enkelt og fengende 
    • Unngå for mye gjentakelser 
    • Ikke la informasjon stå mellom linjene 
    • Ved usikkerhet på hva som etterspørres på de ulike spørsmålene i søknadsskjemaet – se til søknadsskjema med veiledningstekst som ligger på nettsidene.  

    Generelle tips 

    • Begynn på søknaden i god tid og samarbeid godt med partnere i utformingen av prosjektet – eierskap til søknaden er viktig! 
    • Rød tråd - Hvordan henger mål aktiviteter og forventet utbytte sammen?​ 
    • Få gjerne noen utenfor partnerskapet til å lese søknaden​ 
    • Bruk riktig søknadsskjema: Velg Erasmus +, riktig sektor og deretter KA210 

    Se også at dere velger prioritering til sektoren dere søker til: 

    • SCH: Barnehage & skole 
    • VET: Fag- og yrkesopplæring 
    • ADU: Voksenopplæringa ​ 

    Innsending 

    • Fristen er absolutt! 
    • Serveren kan være en flaskehals, samt by på tekniske problemer 
    • Hver partnerskapssammensetning kan bare sende inn en søknad 
    • Man kan sende inn samme søknad flere ganger – siste versjon gjelder 
    • Pass på at innholdet er originalt og ikke kopiert fra en annen søknad – dette kan føre til at søknaden strykes på formelt grunnlag.  

    Tips til budsjettoppsett 

    Tydelig ansvarsfordeling mellom partnerne: 

    • Beskriv på en god og oversiktlig måte hvem som bidrar med hva 
    • Dette gjelder også budsjettfordeling mellom partnerne 
    • Alle parter skal ha eierskap til søknadens innhold, hvor mye de får fordelt i budsjett, og hva som kreves av gjennomføring 

    Hvordan sette opp budsjettet?  

    • Bli enig om hvilke hovedaktiviteter som skal gjennomføres for å oppnå prosjektets mål  
    • Fordel budsjettet ansvarlig og kostnadseffektivt på de ulike aktivitetene med tydelig fordeling av budsjettet mellom partnere 
    • Unngå mange små beløp - slå sammen i større bolker  

    Eksempel: Dere skal gjennomføre 3 læringsaktiviteter, en hos hver av partnerne i prosjektet. Aktivitetene innebærer kostnader til planlegging, reise, opphold og utstyr. Her bør dere regne ut hvor mye dette totalt vil koste. Det kan også være lurt å knytte kostnad til hvilken partner/institusjon som har utgiftene. Husk at totalt budsjett bare kan være 30 000 eller 60 000. Det kan være lurt å lage et realistisk budsjett for hver av aktivitetene dere ønsker å gjennomføre. 

    Behov for hjelp? 

    Det er laget en rekke moduler for å veilede søkere:  https://erasmuspluss.no/programmer/erasmus-2021-2027-smaaskalapartnarskap  

    • Modul 1: Om Erasmus+ 
    • Modul 2: Om Småskalapartnerskap 
    • Modul 3: Prosjekteksempler 
    • Modul 4: Valideringskriterier og tips til søknadsskriving 
    • Modul 5: Søknadsskjemaet 

    For ytterligere hjelp utover det som finnes i modulene: Ta kontakt med kontaktperson for din sektor (se nettsider

    Modul 5: Søknadsskjemaet

    Tilgang til søknadsskjema

    • For å få tilgang til søknadsskjemaet, trenger du en EU Login-brukerkonto. Denne oppretter du selv på en enkel måte.  
    • Søknadsskjemaet finner du i Erasmusportalen.  
    • Gå til portalen. Trykk på knappen som heter "Opportunities for Erasmus+”.  
    • Finn riktig sektor og under “Field of opportunity” og velg deretter «See open calls»  
    • KA210 Small-scale partnerships - Velg  “apply”.  

    NB: Dersom du er usikker på hvilken sektor som passer for din organisasjon kan du ta en kikk på modul 2 om Småskalapartnerskap. 

    Generelle tips om søknadsskjemaet

    Før vi går inn i søknadssystemer for å trykke litt rundt vil vi repetere noen generelle tips. 

    • Start i tide og les nøye spørsmålene  
    • Noen av EU sine plattformer kan være ustabile særlig rundt søknadsfrister. Vi anbefaler å lagre søknaden lokalt på Pc-en i PFD underveis for å unngå å miste arbeid. Du finner knapp i høyre hjørne.  
    • Man kan dele søknadskjemaet med andre organisasjoner, men vi gjør oppmerksom på at alt innhold skal være originalt og ikke kopiert fra en annen søknad – dette kan føre til at søknaden strykes på formelt grunnlag. Som koordinator bør man ha kontroll på det som sendes inn og ha eierskap til innhold og plan for prosjektet.  
    • Man kan sende inn samme søknad flere ganger. Siste versjon gjelder.  

    Jeg får ikke sendt inn søknaden, hvorfor?   

    • Det er mest sannsynlig en rute som mangler informasjon. Dobbeltsjekk at alle røde kryss i venstre meny har blitt til en grønn hake.  
    • Sjekk at alle punkter som har en stjerne* er fylt ut. Dette er obligatorisk informasjon.  
    • Tips: Under “Content menu” kan du velge “red marks” som viser alle obligatoriske deler som mangler informasjon.  
    • Trykk på pil i høyre hjørne for å trykke deg igjennom alle sider i søknaden.   
    • Ta kontakt med HK-dir hvis ingenting fungerer. Husk å være ute i god tid dersom søknadsfristen nærmer seg! 

    Søknadsskjema

    Context 

    På den første siden blir man bedt om å redegjøre for flere viktige detaljer om prosjektet. 

    • “Field” altså sektor er ligger inne automatisk basert på hvilket skjema man åpnet under «Opportunities».  
    • Man må lage en passende tittel samt akronym på prosjektet. 
    • Man setter en ønsket oppstartsdato og lengde for gjennomføring av prosjektet. Dette bør man avtale ut fra hva som passer for alle deltagende organisasjoner i partnerskapet. Tenk gjerne over at alt ikke alltid går slik man hadde planlagt. Det kan derfor være lurt å legge inn nok tid til å få gjennomført alle aktivitetene.   
    • National Agency of the Applicant Organisation.  
    • Her skal dere velge: NO01 Norwegian Agency or International Cooperation and Quality Enhancement for higher education.  
    • Språk: Man velger også språket man skal skrive søknaden på blant alle EU og EØS språk. Vært oppmerksom på at alle i partnerskapet må kunne gjøre seg godt kjent med innholdet i søknaden også ved utskiftning av ansatte. Skriv derfor på et språk som alle forstår.  
    • Til slutt velger man en passende “Lump sum” eller sekkebeløp man er enig om i partnerskapet.  

    Priorities and Topics

    Her velger man hvilken horisontal eller sektorspesifikk prioritering som favner om prosjektideen på best måte. Se mer informasjon om horisontale prioriteringer i Erasmus + modul 1 samt modul 2 om småskalapartnerskap.   

    Horisontale prioriteringer  

    • Inkludering & mangfold  
    • Digitalisering  
    • Klima, miljø & bærekraft  
    • Demokrati & aktivt medborgerskap 

    Sektorspesifikke prioriteringer 

    • ADU - Adult – Vosknes læring 
    • HE - Higher Education – Høyere utdanning  
    • SCH - School education – Barnehage og skole  
    • VET – Vocational Education and Training – Fag og Yrkesopplæring  
    • Youth – Ungdom (tiltak forvaltes av Bufdir) 

    Merk at de ulike forkortelsene er knyttet til ulike sektorer. Det kan skape forvirring om man søker om prosjektmidler innenfor en sektor, men retter seg mot prioriteringene til en helt annen uten at man viser hvorfor. Valgte prioriteringer og tema må henge godt sammen med resten av søknaden. Dobbeltsjekk at du har valgt riktig.   

    Project description 

    • Her er det viktig at dere tar dere tid til å lese godt over alle spørsmålene. Se gjerne på eksempelsøknad med forklaringer for å få tips på innhold.  Vedlegget finner du på våre nettsider.  

    Participating Organisations 

    • Alle skoler og organisasjoner som søker om Erasmus-midler må skaffe seg en organisasjons-ID (OID). Når du oppgir organisasjons-ID i søknaden, blir relevant informasjon om organisasjonen automatisk fylt ut i søknadsskjemaet. Du kan finne ut om din organisasjon har eit OID-nummer frå før, eller registrere din institusjon i Erasmusportalen under menypunktet «Organisations». 
    • Husk å presentere deltagende organisasjoner på en god måte som både gir informasjon om hvilken type organisasjon dette er, men også oppgi informasjon som er relevant med hensyn til temaet i søknaden.  

    Activities 

    • Du blir bedt om å gi informasjon om hver aktivitet (f.eks. sted, varighet, innhold osv.). I tillegg må man liste opp hvem som organiserer aktiviteten og hvilke av partnerne som skal delta.  
    • Til hver aktivitet velger man et beløp som skal dekke gjennomføring av aktiviteten 
    • Søknaden skal beskrive fordeling av oppgaver og økonomisk fordeling mellom partnerne. Dette er lurt å ha diskutert og planlagt godt på forhånd for å unngå misforståelser senere 
    • Det er også lurt å ikke splitte opp budsjettet i for små beløp. Dette vil minke fleksibiliteten i gjennomføringen.  
    • Finn en balanse mellom god oversikt og passelig store beløp tilknyttet aktiviteter.  

    Budget Summary  

    • Denne fanen viser oversikt over aktivitetene man har planlagt i prosjektet.  
    • Budsjettet må totalt vise 30 000 eller 60 000 for å være gyldig slik at man kan sende inn søknaden.  

    Impact and Follow-up 

    • Her er det viktig at dere tar dere tid til å lese godt over alle spørsmålene. Se gjerne på Eksempelsøknad med forklaringer for å få tips på innhold. 

    Project Summary 

    • Kort oppsummering av prosjektet.  

    Annexes 

    • Les hjelpeteksten under hvert av dokumetene  
    • Mandater - Når deltagende organisasjoner er lagt med informasjon kan man laste ned mandater som de skriver under på. Dette mandater binder prosjektets partner eller partnere til bestemmelsene som følger av kontrakten og vedleggene. Merk at både koordinator og partner må skrive under. Man laster opp ett mandat per partner. 
    • Declaration on Honour – underskrives av Legal representative ved organisasjonen som står som koordinator for partnerskapet.  

    Checklist 

    • Huk av når man har gjennomført det som etterspørres.  

    Sharing 

    Det er mulig å dele søknaden man skriver på med andre I partnerskapet. Legg til e-post til de som skal ha tilgang og velg om de skal kunne lese/redigere/sende inn søknad.  Merk at det ikke kan være to inne i søknaden og gjøre endringer samtidig.  

    Submission History 

    Her er en oversikt over siste insendte søknader. Grunnet tekniske utfordringer anbefaler vi ofte at man sender inn søknad i god tid før søkandsfrist. Det er mulig å sende inn søknaden flere ganger. Siste innsendte søknad blir gjeldende.