I disse modulene finner du informasjon og veiledning om småskalapartnerskap og søknadsprosessen.
Denne modulen har som hensikt å gi en overordnet oversikt over Erasmus+-programmet. Vi går gjennom hvilke prioriteringer EU-kommisjonen har satt for programmet, altså hvilke tematiske områder man kan jobbe med i et Erasmus+-prosjekt. Les mer utfyllende om disse tematiske områdene i EUs årlige programguide for Erasmus+.
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.
Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 28,8 milliarder euro for perioden 2021-2027 som tildeles forskjellige utviklingsprosjekter på tvers av tiltak og utdanningsnivå.
Erasmus+ støtter mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning og voksenopplæring. For Småskalapartnerskap kan man søke om prosjektsamarbeid som kommer barnehage og skole, fag- og yrkesopplæring og/eller voksnes læring til gode.
Deltakende programland inkluderer alle EU og EØS-landene, i tillegg til Serbia, Nord-Makedonia og Tyrkia.
Norge, Island, Liechtenstein, Serbia, Nord-Makedonia og Tyrkia defineres da som «third countries associated to the Programme», men deltar på lik linje med EUs medlemsland.
Gjennom EØS-avtalen deltar Norge altså i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland.
Tre hovedtiltak
Erasmus+ har tre hovedtiltak:
I tillegg kommer Jean Monnet-tiltaket som gir støtte til undervisning og forskning på europeisk historie og integrasjon.
Småskalapartnerskap er en del av det som heter Key Action 2 – Partnerskap for samarbeid.
Det er Europakommisjonen som har hovedansvaret for programmet i form av å fastsette prioriteringer, mål og kriterier for prosjektene som tildeles under Erasmus+. På europeisk nivå har de også ansvaret for det overordnede budsjettet, i tillegg til at de veileder, monitorerer og evaluerer den generelle implementeringen av programmet.
Implementeringen av programmet er i all hovedsak desentralisert. Det vil si at EU-kommisjonen delegerer ansvaret for forvaltning av programmet til det som heter nasjonalkontorene. Hensikten med dette er at Erasmus+ skal kunne tilpasses nasjonale utdannings- og opplæringssystem så mye som mulig, og oppleves nærere søkerne.
I Norge er det Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som er nasjonalkontor for Erasmus+ og som sørger for mobilisering til programmet og tildeling av de nasjonale midlene. HK-dir er nasjonalt kontor for utdannings-, opplærings- og sportsfeltet, og Bufdir er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet (Erasmus+ Ungdom).
Strategi for norsk deltakelse i Erasmus+
Regjeringen har høye ambisjoner for norsk deltakelse i Erasmus+ og Det europeiske utdanningsområdet.
For å støtte opp under dette, har regjeringen lagt frem en strategi med fire mål.
Målene er avgjørende for å øke kvalitet og relevans og skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer som knytter seg til inkludering, mangfold, digital og grønn omstilling.
EU-kommisjonen setter horisontale prioriteringer for Erasmus+- programmet på tvers av tiltak og sektorer, i tillegg til særskilte prioriteringer for sektorene.
Prioriteringene er globale samfunnsutfordringer som også er i tråd med norske utdanningspolitiske prioriteringer.t Det er fire overordnede prioriteringer som går på tvers av alle tiltak og sektorer:
I et småskalapartnerskap må dere adressere en eller flere av de horisontale og/eller de sektorspesifikke prioriteringene for at prosjektet skal anses som relevant.
Inkludering og mangfold
Erasmus+ skal være et inkluderende og rettferdig utdanningsprogram som skal fremme lik tilgang og like muligheter for deltakelse, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger.
Det er et uttalt mål at Erasmus+ skal være med på å redusere barrierer i utdanningen og den nye programperioden har et særlig fokus på dette.
Barrierer for deltakelse kan være:
Disse barrierene er identifisert som hindre til deltakelse i Erasmus+, basert på tidligere erfaring med programmet. Det er likevel viktig å understreke at dette ikke er en uttømmende liste, men er ment som referansepunkt.
Hva som er barrierer til deltakelse og muligheter i programmet er varierende fra land til land, organisasjon til organisasjon, og individ og må derfor baseres på de ulike kontekstene.
Prosjekter som har inkludering og mangfold som hovedtematikk, og/eller som inkluderer deltakere med ulike barrierer skal ses på som særlig relevante og prioriteres i evalueringsprosessen.
Digitalisering
Den digitale transformasjonen har endret samfunnet og samtidig vist til behovet for å styrke digitale ferdigheter og digital kompetanse på alle utdannings- opplæringsnivå. Covid-19 har satt fart på innovative læringsmetoder på nett, i tillegg til en betydelig økning i bruken av digitale- og hybride læringsmåter.
Parallelt har den økte bruken av digital utdanning vist til utfordringer og økt ulikhet mellom de som har tilgang til- og forutsetning for bruk av digitale verktøy. Dette gjelder både på elev- og lærernivå, men også forskjeller mellom institusjoner og lærerutdanninger.
Denne prioriteringen bør altså også ses i sammenheng med inkluderingsprioriteringen for å sikre best mulig utbytte for alle og for at den digitale transformasjonen i utdanningen ikke skal føre til økt ulikhet.
«Digital Education Action Plan 2021 - 2027» er EUs nye handlingsplan for digital utdanning og har to overordnede strategiske prioriteringer:
Klima, miljø & bærekraft
Bærekraft, miljø og kampen mot klimaendringer er nøkkelprioriteringer for EU og ses i sammenheng med “European Green Deal Communication”, EUs strategi for grønn vekst. Strategien belyser eksplisitt den uvurderlige rollen som utdannings- og opplæringsområdet har for å nå målet om et utslippsfritt Europa innen 2050.
Målet om klimanøytralitet i EU er styrende for strategien, sammen med en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling. Dette inkluderer:
Erasmus+ Programmet vil være et nøkkelinstrument i å støtte strategien, samt for å oppdatere kunnskapen og ferdigheten til nåtidens og fremtidens generasjoner. Prosjektene kan bidra til kunnskaps- og erfaringsdeling om beste praksis for utdanning for bærekraftig utvikling, samt område – og kontekstbasert kunnskap utover ens egne lokale kontekst.
Prosjekter som har klima, miljø og bærekraft som hovedtematikk, og/eller som evner å vise til et «grønt» prosjektdesign som har tatt høyde for klima, miljø og bærekraft skal ses på som særlig relevante og prioriteres i evalueringsprosessen.
Demokrati og aktivt medborgerskap
Et mål om at man skal gjenkjenne og anerkjenne EUs felles verdier:
"Menneskeverdet, menneskerettighetene, frihet, demokrati, likhet og rettssikkerhet - innenfor rammene av et samfunn preget av pluralisme, ikke-diskriminering, toleranse, rettferdighet, solidaritet og likhet mellom kjønnene"
Erasmus+-programmet skal ta for seg den lave deltakelse i demokratiske prosesser og den manglende kunnskap om EU, samt bidra til å gjøre det lettere for folk å engasjere seg og delta i det politiske og sosiale livet, lokalt og på EU-nivå.
Barnehage og skole
Prosjektene skal:
Fag- og yrkesopplæring
Prosjektene skal:
Voksnes læring
Prosjektene skal:
Målet med småskalapartnerskap er å få med flere inn i Erasmus+ programmet, spesielt nye og uerfarne søkere. Fordelen med småskalapartnerskap er at det er enklere for mindre aktører, nye og uerfarne organisasjoner å søke. Det er et enklere søknadsskjema og færre rapporteringskrav enn andre tiltak innenfor Erasmus+, samt kortere varighet på prosjektene (6-24 måneder).
Målgruppe:
Det er åpent for andre å søke, men prosjekter som har en partnersammensetning bestående av organisasjoner/institusjoner med lite eller ingen erfaring med Erasmus+ vil vurderes som særlig relevante i evalueringsprosessen.
Mål og innhold i prosjektene:
Mål og innhold i prosjektene kan være veldig variert. Det viktigste er at målet i prosjektet deres adresserer en av de horisontale og/eller spesifikke prioriteringene. Det er ikke hensiktsmessig å inkludere flere prioriteringer enn det som faktisk er relevant for deres prosjekt.
EU-kommisjonen setter horisontale prioriteringer for Erasmus+-programmet på tvers av alle tiltak og sektorer, i tillegg til særskilte prioriteringer for sektorene. Prioriteringene er globale samfunnsutfordringer som også er i tråd med norske utdanningspolitiske prioriteringer. Les mer utfyllende om disse tematiske områdene i EUs årlige programguide for Erasmus+.
I søknaden må dere velge minst en horisontal prioritering og/eller en sektorspesifikk prioritering for prosjektet. Det er ikke hensiktsmessig å inkludere flere prioriteringer enn det som faktisk er relevant for deres prosjekt. Ved å velge få prioriteringer er det enklere for dere å argumentere for at prosjektet skal adressere de valgte prioriteringene.
Alle søkere oppfordres til å ta hensyn til de horisontale prioriteringene i sine prosjektdesign selv om dere ikke velger dette som tematisk fokus for prosjektet. Prosjekter som klarer å vise til at dette er flettet inn i prosjektdesignet på en god og gjennomførbar måte, vil vurderes som særlig relevante. Noen eksempler på hvordan dere kan gjøre dette som del av prosjektdesignet:
Sektorer – hvem kan søke?
I småskalapartnerskap kan man søke om prosjekter som treffer målgrupper i en av følgende sektorer:
Det er også anledning til å søke om prosjekter som kommer idrettssektoren til gode – dette finner dere egen informasjon om på nettsidene våre.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarlig for administrasjonen av Erasmus+ ungdom, ungdomsdelen av Erasmus+, i Norge. De støtter prosjekter for ungdomssektoren. Se Erasmusplussungdom.no for mer informasjon.
Hvilken sektor skal dere søke til?
Når man velger hvilken sektor man søker til så handler dette om hvor prosjektet har sin effekt, ikke nødvendigvis sektoren som søker-institusjonen selv hører til.
Dersom du for eksempel søker for en frivillig organisasjon som jobber med klima- og miljø opp mot skolesektoren – så velger du barnehage og grunnopplæring som sektor.
Hvem kan søke?
Enhver offentlig eller privat organisasjon/institusjon etablert i EU eller land assosiert til programmet (Norge, Island, Liechtenstein, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia) kan søke og /eller delta i et småskalapartnerskap.
Eksempler på søkere:
Dette er ikke en uttømmende liste, men er ment å vise til bredden av søkere vi ønsker velkommen til småskalapartnerskap.
Tenk grasrota, små aktører, nye og uerfarne. Dersom dere er erfarne søkere som ønsker å prøve ut et småskalaprosjekt så oppfordrer vi sterkt til å inkludere nye og uerfarne partnere, ettersom dette vil heve kvaliteten og relevansen på søknaden siden dette er det overordnede målet til tiltaket.
Formelle krav til partnerskapssammensetning
Prosjektet må være koblet til minst ett prioritert område i programmet
Beliggenhet for prosjektaktiviteter
Budsjett basert på sekkebeløp
Prosjektets varighet
Hvilke aktiviteter kan vi få støtte til?
I utgangspunktet står dere relativt fritt til å definere hvilke aktiviteter dere har behov for å gjennomføre for å nå målene i prosjektet deres. Tenk gjennom hvordan dere skal oppnå målene i prosjektet ved hjelp av aktivitetene.
Dere kan for eksempel få støtte til implementering av ulike aktiviteter som utvikling av workshops, læringsmoduler og kurs, besøk til lokale aktører, materiell/utstyr og aktiviteter som bidrar til internasjonal nettverksbygging og spredning av prosjektresultater.
Kan vi få støtte til lønnsutgifter?
Dere kan få støtte til prosjektadministrasjon og lønnsutgifter. Merk likevel at det er en veiledende grense på 20 prosent for dette. Dersom dere setter av mer enn 20 prosent av sekkebeløpet til lønn og administrasjon skal dette begrunnes godt. Ta kontakt med oss dersom dere er usikre på dette punktet.
Kan man søke om midler til reiser i småskalapartnerskap?
Reiser i småskalapartnerskap må være tydelig knyttet til et behov om å nå prosjektets målsetninger. Prosjektene skal være noe mer enn et mål om mobilitet mellom partnerne. Prosjektet skal bestå av konkrete mål i partnerskapet som dere jobber for, utover å besøke hverandre.
Merk at småskalapartnerskap er en prosjektordning som skiller seg fra mobilitet (KA1) hvor man kan søke om støtte til å sende enkeltpersoner eller grupper på et læringsopphold i utlandet. Dersom man eksempelvis ønsker å ta med seg en skoleklasse på læringsopphold i utlandet vil søknaden passe bedre i KA1. I KA1 Enkeltstående mobilitet finner dere en lignende prosjektordning for nye og uerfarne i Erasmus+.
Partnerskapet søker om et budsjett basert på et av sekkebeløpene
EUR 30 000
EUR 60 000
Budsjettet må være realistisk og stå i forhold til de foreslåtte aktivitetene og målene i prosjektet. Det er rom for større og mindre prosjekt, og vi jobber med å evaluere søknader ut fra et prinsipp om proporsjonalitet. Er dere for eksempel en mindre organisasjon med lite eller ingen erfaring i Erasmus+ så vil dette tas hensyn til når søknaden evalueres.
I søknaden må dere tydelig beskrive fordeling av oppgaver og budsjett mellom partnerne. Underleverandører (subcontracting) kan ikke benyttes for prosjektets kjerneaktiviteter, men kan ellers benyttes ved behov. Dette skal beskrives og begrunnes i søknaden.
Ved tvil mellom to beløp kan man:
Denne modulen har som hensikt å gi en idè om hvordan et småskalaprosjekt kan se ut. I PDF-en under kan dere finne prosjekteksempler innenfor de ulike sektorene som kan søke om et småskalapartnerskap+ prosjekt:
I prosjekteksemplene vil dere finne igjen horisontale og sektorspesifikke prioriteringer som vi presenterte i modul 1. Dere vil se hvor mange partnere som deltar og hvilket land de kommer fra, samt hvilket sekkebeløp de har søkt om. Alle prosjektene har satt opp en utfordring eller baseline som man blir bedt om å redegjøre for i søknadsskjemaet under “needs and goals”. I tillegg har man listet opp mål som er noe man ønsker å jobbe for å forbedre eller endre. Til slutt har vi listet opp ulike prosjektaktiviteter som skal gjennomføres med tilhørende budsjett.
Noen av disse prosjektene er ekte og man kan finne de på Erasmus+ Project Results Platform. Lenken finner dere ved å trykke på tittel i PDF-dokumentet. På denne plattformen vil dere finne beskrivelser, resultater og kontaktinformasjon til alle prosjekter som har mottatt midler fra Erasmus+ programmet.
De fleste av prosjektene under KA210 er enda ikke ferdigstilt, men man kan finne nyttig informasjon om prosjektet slik det ble søkt om. For å finne KA210 prosjekter må man filtrere. Man kan finne spesifikke tema eller land som deltar i prosjekter.
Dette verktøyet kan også brukes for å finne nye partnere i fremtidig samarbeid i Småskalapartnerskap eller se nærmere på tema man finner interessante for å lære hvordan andre prosjektet har tilnærmet seg de.
Søknaden vurderes av 1-2 eksperter som gir poeng basert på felles kriterier
Poengskalaen er på 0-100
Rangeringsliste basert på sekkebeløp
(30 poeng)
Formålet med relevanskriteriet er å vurdere om søknaden treffer en eller flere av de horisontale og/eller sektorspesifikke prioriteringene, samt å evaluere hvorvidt søker og partnere har erfaring i sektoren de søker til.
(30 poeng)
Formålet med dette kriteriet er at prosjektet har tydelige mål og relevante aktiviteter som viser hvordan de bidrar til prosjektets overordnede målsetting, og gir valuta for pengene.
(20 poeng)
Formålet med dette kriteriet er at prosjektet er relevant for alle partnere, beskriver sine samarbeidspartner på en god måte, samarbeider godt med partnerne og fordeler arbeidsoppgaver jevnt.
(20 poeng)
Formålet med dette kriteriet er at prosjektet fører til endret praksis eller refleksjon på institusjonen, gir læringsutbytte for enkeltpersoner, institusjonene og/eller deres lokalsamfunn, samt har en plan for hvordan evaluere om prosjektet var vellykket.
Ulike prosjekt – ulike spredningsbehov- (Proporsjonalitet)
Proporsjonalitetsprinsippet handler om at spredning og effekt av prosjektet skal stå i forhold til prosjektets mål og partnersammensetning.
I praksis betyr dette at evaluator vil sette høyere krav til spredning og resultat i et prosjekt bestående av erfarne aktører. Dette kan for eksempel være videregående skoler med egne internasjonale koordinatorer, mens et prosjekt bestående av barnehager med få ansatte vil settes lavere krav til.
Viktige punkter når prosjektet skal tenke på dette evalueringskriteriet:
Gode prosjekt er …
Huskeliste
Krav til prosjektform
Proporsjonalitetsprinsippet
Viktigheten av en god søknad!
Det essensielle
Les veiledende dokumenter:
Søknadsskjemaet
Generelle tips
Se også at dere velger prioritering til sektoren dere søker til:
Innsending
Tips til budsjettoppsett
Tydelig ansvarsfordeling mellom partnerne:
Hvordan sette opp budsjettet?
Eksempel: Dere skal gjennomføre 3 læringsaktiviteter, en hos hver av partnerne i prosjektet. Aktivitetene innebærer kostnader til planlegging, reise, opphold og utstyr. Her bør dere regne ut hvor mye dette totalt vil koste. Det kan også være lurt å knytte kostnad til hvilken partner/institusjon som har utgiftene. Husk at totalt budsjett bare kan være 30 000 eller 60 000. Det kan være lurt å lage et realistisk budsjett for hver av aktivitetene dere ønsker å gjennomføre.
Behov for hjelp?
Det er laget en rekke moduler for å veilede søkere: https://erasmuspluss.no/programmer/erasmus-2021-2027-smaaskalapartnarskap
For ytterligere hjelp utover det som finnes i modulene: Ta kontakt med kontaktperson for din sektor (se nettsider)
NB: Dersom du er usikker på hvilken sektor som passer for din organisasjon kan du ta en kikk på modul 2 om Småskalapartnerskap.
Før vi går inn i søknadssystemer for å trykke litt rundt vil vi repetere noen generelle tips.
Jeg får ikke sendt inn søknaden, hvorfor?
Context
På den første siden blir man bedt om å redegjøre for flere viktige detaljer om prosjektet.
Priorities and Topics
Her velger man hvilken horisontal eller sektorspesifikk prioritering som favner om prosjektideen på best måte. Se mer informasjon om horisontale prioriteringer i Erasmus + modul 1 samt modul 2 om småskalapartnerskap.
Horisontale prioriteringer
Sektorspesifikke prioriteringer
Merk at de ulike forkortelsene er knyttet til ulike sektorer. Det kan skape forvirring om man søker om prosjektmidler innenfor en sektor, men retter seg mot prioriteringene til en helt annen uten at man viser hvorfor. Valgte prioriteringer og tema må henge godt sammen med resten av søknaden. Dobbeltsjekk at du har valgt riktig.
Project description
Participating Organisations
Activities
Budget Summary
Impact and Follow-up
Project Summary
Annexes
Checklist
Sharing
Det er mulig å dele søknaden man skriver på med andre I partnerskapet. Legg til e-post til de som skal ha tilgang og velg om de skal kunne lese/redigere/sende inn søknad. Merk at det ikke kan være to inne i søknaden og gjøre endringer samtidig.
Submission History
Her er en oversikt over siste insendte søknader. Grunnet tekniske utfordringer anbefaler vi ofte at man sender inn søknad i god tid før søkandsfrist. Det er mulig å sende inn søknaden flere ganger. Siste innsendte søknad blir gjeldende.