Hopp til hovedinnhold

Hvordan lykkes med prestisjetunge tiltak i Erasmus+?

– Det må være en god idé, et godt partnerskap – og ikke minst: Det må være morsomt å jobbe med! Få Rolf Aslaksrud Kristiansens beste råd for å lykkes med din EU-søknad.

Sist oppdatert : 13. oktober 2023
To mannlige og to kvinnelige studenter snakker sammen rundt et bord.

Rolf Aslaksrud Kristiansen i EUROMASC - European Masters of Skilled Crafts, legger spøkefullt til at man muligens også må være en smule gal for å søke om disse Erasmus+-midlene.

– Det er ikke tvil om at det er tøff europeisk konkurranse og en krevende søknadsprosess. Noen avslag har vi jo fått. Men det er absolutt mulig å lykkes.

Hva er et sentralisert tiltak?

– Det betyr at det forvaltes av Europakommisjonen. Søknaden sendes til European Education and Culture Executive Agency (EACEA) i Brussel og behandles der.

Fire råd for å lykkes

Kristiansen er blant dem som har lang erfaring med å hente hjem slike EU-midler. Sist i mars 2022 da prosjektet BeWell - Blueprint Alliance for a Future Health Workforce Strategy on Digital and Green Skills, ble tildelt 37 millioner kroner i Erasmus+-tiltaket Innovasjonsallianser

Her får du Kristiansens fire råd for å lykkes med søknaden:

1. Les utlysningen nøye

– Prosjektet må ha tematisk relevans knyttet til det som står i utlysningen. Man må ha innsikt i EUs ulike policy-områder, og hekte søknaden på et relevant behov av internasjonal interesse – og ikke kun operere innenfor en norsk referanseramme. Hvis man kan vise til at prosjektet bygger videre på allerede eksisterende resultater er det positivt. I tillegg må prosjektet gi strategisk verdi for organisasjonen du tilhører, det må forankres og også ha relevans for de ulike partnerne.

2. Jobb med partnerskapet

– Det er en god idé å sikre at man har med seg noen kjente og erfarne partnere i prosjektet. Da kan man vise til at partnerskapet er solid og at man har klart å få til et godt samarbeid tidligere. Samtidig er det positivt å ha med noen nye også. Tenk gjerne på mangfold når det gjelder geografi og aktørtype (utdanningsinstitusjoner/bedrifter/organisasjoner). Husk også at partnere må oppleve at tematikken er relevant, engasjerende og forankret i sin organisasjon.

3. Begynn tidlig og sett av tid

– I et stort prosjekt med mange partnere som har ansvar for ulike arbeidspakker, er det å begynne tidlig et viktig stikkord. Involver partnerne og fordel roller. Jeg vil si at man ideelt sett trenger minst fire til seks måneder på søknaden. Husk også å sette av tid til det redaksjonelle arbeidet i sluttfasen av søknadsskrivingen – det er alltid noen som leverer sine bidrag litt sent.

4. Husk at alt må dokumenteres

– Det er veldig lett å skrive luftige ting. Men husk at man blir målt på alt man skriver i søknaden. Konsistens i begrepsbruk og gjenkjennelighet gjennom alle ledd i søknaden (oppgaver, roller, budsjett etc.) er veldig viktig, og noe man ofte glipper på i innspurten (se punktet om å sette av tid til det redaksjonelle arbeidet over). Det må også være et troverdig gjennomføringsløp og et begrunnet budsjett.

Ta kontakt!

Og hva hvis man får avslag på søknaden?

– Da må man ta en tur på tenkeloftet og lese evalueringen nøye. Er ideen så god at den flyr neste gang? Eller må man skru om på den slik at det blir en partnerskapssøknad i stedet?

Søknadene til de sentraliserte tiltakene i Erasmus+ sendes som nevnt til EACEA i Brussel og behandles der, men her hjemme har HK-dir ansvar for å informere om utlysningene og tilbyr veiledning i søknadsprosessen.

I tillegg kan institusjoner, organisasjoner og bedrifter som ønsker å utvikle prosjekter, søke om prosjektetableringsstøtte hos HK-dir.

BeWell - Blueprint Alliance for a Future Health Workforce Strategy on Digital and Green Skills

  • I årets tildeling til Innovasjonsallianser i Erasmus+, fikk prosjektet BeWell - Blueprint Alliance for a Future Health Workforce Strategy on Digital and Green Skills, tildelt 37 millioner kroner.
  • Prosjektet ledes av European Health Management Association og har to norske partnere: EUROMASC – European Masters of Skilled Crafts, som skal bidra med flerspråklige kompetansebeskrivelser, og Fagskolen Innlandet, som skal gjennomføre utprøvinger i felt.
  • De to norske partnerne dekker til sammen 14 prosent av prosjektbevilgningen, og får tildelt henholdsvis 3,4 og 1,9 millioner kroner.
  • Prosjektkonsortiet har totalt 29 partnere fra 11 land og hvor Verdens helseorganisasjon (WHO) er en tung partner med 8 prosent av budsjettet.
  • Prosjektet er et post-Covid-initiativ med mål om å beskrive kompetansekrav som en følge av pandemien med tanke på endring og fleksibilitet i opplæringstilbud. Kompetansene skal uttrykkes gjennom flerspråklige læringsutbyttebeskrivelser etter EQF og ECVET-prinsippene, som så skal danne grunnlag for opplæringsprogrammer som «micro-credentials» og MOOC’er, testmekanismer og sertifisering gjennom EUROMASCs tilgang til Skillsbank-plattformen.