Trøndelag fylke har fått 50 millioner kroner fra EU for å bli best på akvakultur: – Vi skal utvikle nordiske yrkesskoler til å bli regionale kunnskapssentre, sier Dag Willmann. Han er senterleder på Guri Kunna videregående skole i Trøndelag.
(Oppdatert 11.08.2022, opprinnelig publisert 17.11.2020)
«Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring» er en prestisjetung satsing i Erasmus+, EUs samarbeidsprogram innen utdanning. Konkurransen om midlene er hard, belønningen potensielt stor.
Tre elever på opplæring i akvakultur. (Foto: Privat)
I 2020 fikk bare sju europeiske prosjekter støtte. Ett av dem er ledet av Trøndelag fylkeskommune ved Dag Willmann på Frøya, en øy ytterst i havgapet i Midt-Norge.
– Dette er en fantastisk mulighet til å videreutvikle skolens opplæring i akvakultur, og til å få til viktig nærings- og samfunnsutvikling. Målet er å bli verdensledende på akvakultur, sier Willmann.
Prosjektet består av fire videregående skoler og en rekke bedrifter i fire ulike land: Norge, Sverige, Finland og Island.
Dag Willmann (t.h.) sammen med rektor Espen Arntsberg. (Foto: Privat)
– Vi ønsker å utvikle flere regionale kompetansesentre i deltakerlandene, hvor entreprenører kan få råd og veiledning spesielt innen fiskeoppdrett, og hvor etablerte bedrifter kan få råd og veiledning i innovasjon. Skolen vår skal være en pådriver i dette arbeidet, og sørge for å få hele dette apparatet på plass, sier Willmann.
Han mener at Guri Kunna vgs. allerede nå har inntatt en slik pådriverrolle i Trøndelag. Nå gjenstår partnerskolene i samarbeidslandene. Også her skjer det utvikling.
– Snart får både Island og Færøyene egen utdanning innen akvakultur. Dette kan vi takke vårt Erasmus+-samarbeid for, sier Dag Willmann.
Opprinnelig planla de islandske partnerne å utvikle et begrenset antall kurs som ikke førte til fagbrev eller andre nasjonale kvalifikasjoner.
– Men dette har endret seg underveis, og nå lander de snart et opplegg med nasjonale kvalifikasjoner. Når dette er på plass, kan de tilby et videregående skole-løp som er åpent for ungdommer, akkurat som i Norge, sier Willmann.
Lignende utvikling skjer nå på Færøyene, som i likhet med Island heller ikke har tilbudt akvakulturutdanning tidligere.
– Våre partnere på Færøyene har studert våre læreplaner. Allerede til høsten starter de opp med videregående opplæring i akvakultur, sterkt inspirert av vårt opplegg her på Guri Kunna vgs., forteller Willmann.
– Alt dette arbeidet drives fram av partnerne i BRIDGES, som Erasmus+-partnerskapet vårt heter. Så vi begynner absolutt å se gode resultater av samarbeidet.
Knapt halvparten av alle som jobber «på merdkanten» i oppdrettsnæringen i Norge har fagbrev i akvakultur. (Foto: Privat)
Som mangeårig skoleansatt er Willmann opptatt av skoleutvikling.
– Kongstanken er å drive skoleutvikling. Å forbedre utdanningen vår. Utvikle oss videre, sørge for at vi tilbyr verdens beste utdanning innen fiskeoppdrett. Da trenger vi enda tettere koblinger til næringen. Vi trenger en utdanning som svarer bedre på næringens behov.
Det konkrete samarbeidet foregår på ulike måter. Blant annet har partnerne utviklet verktøyet «Aquaculture Skills Foresight Forum», nettopp for å få til tettere samarbeid mellom fag- og yrkesopplæringen og industrien.
– Fiskeoppdrett er jo også regnet som et «farlig» yrke når vi ser på yrkesskade særlig blant nyansatte. Derfor har vi nå utviklet et eget HMS-kurs. Denne piloten presenterte vi i slutten av mai i år for vår partner SalMar, som en del «Aquaculture Skills Foresight Forum», sier Willmann.
– Det er litt skremmende også. Det er et voldsomt stort prosjekt for en forholdsvis liten skole. Prosjektet skal totalt administrere over kr. 50.000 hver eneste dag i fire år, påpeker Willmann.
Eksport av norsk sjømat satte en ny rekord i 2021, hvor vi eksporterte for hele 120 milliarder kroner. Havbruk/oppdrett utgjør 71 prosent av eksportverdien, fiskeri utgjør 29 prosent. Innen havbruk/oppdrett er laks dominerende. Eksport av laks alene sto for drøyt 81 milliarder kroner i 2021.
Tre kystfylker dominerer innen fiskeoppdrett: Nordland og Trøndelag, foran Vestland.
En Sintef-undersøkelse fra 2014 viste at bare halvparten av alle som jobber «på merdkanten» i oppdrettsnæringen i Norge har fagbrev i akvakultur.
– Det er altså behov for både kvantitet og kvalitet i utdanningen, i Norge og internasjonalt, mener Willmann.
Mange er kritiske til fiskeoppdrett av mange ulike årsaker, ikke minst miljømessige. Partnerne i prosjektet har reflektert over dette i søknaden, ifølge Willmann.
– I norsk akvakulturopplæring er miljø, bærekraft og dyrevelferd svært sentrale temaer, og de vil nok heller ikke bli mindre sentrale fremover, sier han.
Fiskeoppdrett er en av Norges aller største næringer, og det er behov for både kvantitet og kvalitet i utdanningen. (Ill.foto: Christian Roth Christensen/Visit Norway)
Tildelingen fra Erasmus+ var altså på 50 millioner kroner, og 40 prosent ble utbetalt «up front», forteller Willmann. Disse midlene er fordelt mellom partnerne, og mesteparten går til frikjøp av arbeidstid for de involverte.
– På Guri Kunna vgs. er vi en kjernegruppe på tre ansatte som har øremerket midler til å jobbe med BRIDGES. Totalt er sju av skolens ansatte involvert på et eller annet nivå, sier Willmann.
Det europeiske samarbeidsprosjektet består av 11 ulike arbeidspakker og 40 konkrete leveranser. Å jobbe systematisk med framtidens kompetansebehov er én del av arbeidet. Å jobbe med mer harmonisering av utdanning er en annen.
– Hvis alt går virkelig bra, hvor er dere om fire år?
– Om fire år har vi utviklet et godt apparat for samarbeid mellom skole og næringsliv i alle de fire deltakerlandene. Og dessuten har vi her på Guri Kunna vgs. utviklet tre-fire nye Erasmus+ parternskap innen oppdrettsfag.
– Dere nådde altså opp i knallhard europeisk konkurranse, men hva er suksesskriteriene?
– Vår «track record» er én side av dette: Vi har mange års erfaring med europeisk samarbeid støttet av Erasmus-programmet. Enkelte partnere fra tidligere samarbeid er inne som partnere nå. Det dreier seg om å sette sammen logiske partnerskap og tenke: Hva trenger vi – og hva kan akkurat denne partneren bidra med?
Det er heller ikke sånn at jo flere deltakere, jo bedre, mener han.
– Det er en ryggmargsrefleks i Norge å tenke: Jo flere partnere, jo bedre. Men vi tenker omvendt. Det vesentlige er at alle har noe reelt å bidra med, at de får sjansen til å bidra, og at de får noe igjen for innsatsen.
Med seg på laget har han blant annet SalMar, en av Norges – og verdens – største aktører innen lakseoppdrett. SalMar har oppdrettsanlegg på både Hitra og Frøya, som er de to øyene som Guri Kunna vgs. befinner seg på.
Dessuten handler det om å skrive gode søknader. Også her har Dag Willmann tips, basert på egne erfaringer.
– Du må fortelle én helthetlig historie. Det nytter ikke at sju ulike personer skal skrive hver sin bit. Dessuten må du ha kjennskap til EUs prioriteringer og beherske fagspråket og sjargongen, påpeker han.
Willmann ser mange gode grunner for å delta i internasjonalt samarbeid. Det er alltid noe å lære, understreker han.
– Vi som jobber i oppdrettsnæringen har et felles omdømme å ta vare på. Bare tenk på Equinors oljesandprosjekt i Canada. Jeg mener at utdanning og kompetanse må ligge i bunn overalt, og må være på plass også når medias kritiske søkelys kommer. Mange av våre næringspartnere opererer jo også internasjonalt. Så vi må sørge for å ha skikkelig kompetanse i alle ledd ikke bare i Norge, men i alle land.
Willmann har hatt mye faglig samarbeid i regi av Erasmus-programmet gjennom årene. Han har hatt utbytte på mange nivåer, sier han.
– Jeg har lært veldig mye om utdanningssystemer og organisering av utdanning i andre europeiske land. Jeg har truffet veldig mange interessante nye mennesker, og fått også anledning til å reise en del. Engelsken har fått seg et realt «kræsj-kurs». Det er noe helt annet når man skal begynne å snakke fag på engelsk, så der har jeg lært mye, sier Dag Willmann.