Trøndelag fylke har fått 50 millioner kroner fra EU for å bli best på akvakultur: – Vi skal utvikle yrkesskoler til å bli regionale kunnskapssentre: Verdensklasse for nyskaping og entreprenørskap, sier Dag Willmann.
Skoleutvikling står sentralt i prosjektet, og målet er å tilby verdens beste utdanning innen fiskeoppdrett. (Ill.foto: Christian Roth Christensen/Visit Norway)
Dag Willmann er senterleder på Guri Kunna videregående skole i Trøndelag. Han er engasjert når han snakker om framtiden for skolen:
– Målet vårt er å bli verdensledende på akvakultur.
Trøndelag fylkeskommune nådde i år helt til topps i konkurransen om EU-midler, og leder nå et stort europeisk samarbeidsprosjekt i regi av Erasmus+-programmet.
Prosjektet handler om både skoleutvikling og næringsutvikling. Og det er snakk om store summer: 50 millioner kroner over fire år.
– Dette er en fantastisk mulighet til å videreutvikle skolens opplæring i akvakultur, og til å få til viktig nærings- og samfunnsutvikling, sier Willmann.
Prosjektet består av fire videregående skoler og en rekke bedrifter i fire ulike land: Norge, Sverige, Finland og Island. Partnerne har ambisiøse mål.
Dag Willmann (t.h.) sammen med rektor Espen Arntsberg. (Foto: Privat)
– Vi ønsker å utvikle flere regionale hub-er i deltakerlandene. Sentre hvor entreprenører kan få råd og veiledning spesielt innen fiskeoppdrett, og hvor etablerte bedrifter kan få råd og veiledning i innovasjon. Skolen vår skal være en pådriver i dette arbeidet, og sørge for å få hele dette apparatet på plass, sier Willmann.
Som mangeårig skoleansatt er Willmann opptatt av skoleutvikling.
– Kongstanken er å drive skoleutvikling. Å forbedre utdanningen vår. Utvikle oss videre, sørge for at vi tilbyr verdens beste utdanning innen fiskeoppdrett. Da trenger vi enda tettere koblinger til næringen. Vi trenger en utdanning som svarer bedre på næringens behov.
Dette er en næring som endrer seg fort, påpeker Willmann. Han viser til at standardlæreboka som sist ble oppdatert i 2013, allerede er utdatert på flere områder.
«Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring» er en prestisjetung nysatsing i Erasmus+, EUs samarbeidsprogram innen utdanning. Konkurransen er beinhard og foregår på europeisk nivå. Belønningen stor.
I år fikk bare sju europeiske prosjekter støtte. Ett av dem er altså ledet av Dag Willmann på Frøya, en øy ytterst i havgapet i Trøndelag.
Prosjektet er en pilot som kan få stor betydning for fremtidig politikk- og programutvikling på EU-nivå.
– Det er litt skremmende også. Det er et voldsomt stort prosjekt for en forholdsvis liten skole. Prosjektet skal totalt administrere over kr. 50.000 hver eneste dag i fire år, påpeker han.
Fiskeoppdrett er en av Norges aller største næringer. Årlig selger vi oppdrettsfisk for over 65 milliarder kroner, hovedsakelig laks, og tallet stiger stadig. Tre kystfylker dominerer: Nordland og Trøndelag, foran Hordaland.
En Sintef-undersøkelse fra 2014 viste at bare halvparten av alle som jobber «på merdkanten» i oppdrettsnæringen i Norge har fagbrev i akvakultur.
– Det er altså behov for både kvantitet og kvalitet i utdanningen, i Norge og internasjonalt, mener Willmann.
Han ser mange gode grunner for å delta i internasjonalt samarbeid. Det er alltid noe å lære, understreker han.
– Vi som jobber i oppdrettsnæringen har et felles omdømme å ta vare på. Bare tenk på Equinors oljesandprosjekt i Canada. Jeg mener at utdanning og kompetanse må ligge i bunn overalt, og må være på plass også når medias kritiske søkelys kommer. Mange av våre næringspartnere opererer jo også internasjonalt. Så vi må sørge for å ha skikkelig kompetanse i alle ledd ikke bare i Norge, men i alle land.
Mange er kritiske til fiskeoppdrett av mange ulike årsaker, ikke minst miljømessige. Partnerne i prosjektet har reflektert over dette i søknaden, ifølge Willmann.
– I norsk akvakulturopplæring er miljø, bærekraft og dyrevelferd svært sentrale temaer, og de vil nok heller ikke bli mindre sentrale fremover, sier han.
Fiskeoppdrett er en av Norges aller største næringer, og det er behov for både kvantitet og kvalitet i utdanningen. (Ill.foto: Christian Roth Christensen/Visit Norway)
Det europeiske samarbeidsprosjektet består av 11 ulike arbeidspakker og 40 konkrete leveranser. Å jobbe systematisk med framtidens kompetansebehov er én del av arbeidet. Å jobbe med mer harmonisering av utdanning er en annen.
Formell oppstart var 1. november 2020, så Willmann kan ikke være helt nøyaktig på hvor mange ansatte på Guri Kunna vgs som blir involvert. Han anslår at fire til sju ansatte i alle fall vil bli involvert på et eller annet nivå.
Hvordan de 50 millioner kronene skal fordeles mellom de ulike partnerne i de fire deltakerlandene, er det også for tidlig å si noe helt konkret om.
– Hvis alt går virkelig bra, hvor er dere om fire år?
– Om fire år har vi utviklet et godt apparat for samarbeid mellom skole og næringsliv i alle de fire deltakerlandene. Og dessuten har vi her på Guri Kunna vgs utviklet tre-fire nye Erasmus+ strategiske parternskap innen oppdrettsfag.
– Dere nådde altså opp i knallhard europeisk konkurranse, men hva er suksesskriteriene?
– Vår «track record» er én side av dette: Vi har mange års erfaring med europeisk samarbeid støttet av Erasmus-programmet. Enkelte partnere fra tidligere samarbeid er inne som partnere nå. Det dreier seg om å sette sammen logiske partnerskap og tenke: Hva trenger vi – og hva kan akkurat denne partneren bidra med?
Det er heller ikke sånn at jo flere deltakere, jo bedre, mener han.
– Det er en ryggmargsrefleks i Norge å tenke: Jo flere partnere, jo bedre. Men vi tenker omvendt. Det vesentlige er at alle har noe reelt å bidra med, at de får sjansen til å bidra, og at de får noe igjen for innsatsen.
Med seg på laget har han blant annet SalMar, en av Norges – og verdens – største aktører innen lakseoppdrett. SalMar har oppdrettsanlegg på både Hitra og Frøya, som er de to øyene som Guri Kunna vgs befinner seg på.
Dessuten handler det om å skrive gode søknader. Også her har Dag Willmann tips, basert på egne erfaringer.
– Du må fortelle én helthetlig historie. Det nytter ikke at sju ulike personer skal skrive hver sin bit. Dessuten må du ha kjennskap til EUs prioriteringer og beherske fagspråket og sjargongen, påpeker han.
Willmann har hatt mye faglig samarbeid i regi av Erasmus-programmet gjennom årene. Han har hatt utbytte på mange nivåer, sier han. Hva gir det ham, faglig og personlig?
– Jeg har lært veldig mye om utdanningssystemer og organisering av utdanning i andre europeiske land. Jeg har truffet veldig mange interessante nye mennesker, og fått også anledning til å reise en del. Engelsken har fått seg et realt «kræsj-kurs». Det er noe helt annet når man skal begynne å snakke fag på engelsk, så der har jeg lært mye, sier Dag Willmann.