Ungdom som faller ut av skolen er et stort problem i hele Europa. Nå skal en norskledet storsatsing få flest mulig barn og unge til å fullføre skolegangen.
– Dette handler ikke om at vi går inn og fikser, det er en prosess hvor ungdommene selv er aktive i å skape sin forståelse for bedre å kunne takle skole eller jobb, sier Mette Bunting ved USN. (Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Diku)
Mette Bunting er dosent og instituttleder på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I to runder har hun fått nærmere ti millioner kroner fra EU for å bekjempe frafall. Med seg har hun partnere i hele Europa.
– Målet vårt er å utvikle en helhetlig modell for å motvirke frafall, en modell som skal bli ny politikk for hele Europa, sier Mette Bunting.
– Hva er det nye og unike med modellene som dere allerede har utviklet?
– De bygger på samskapt utdanning og «indirect approach», for å få fram ungdommens egne stemmer om deres egen situasjon. Og de er veldig helhetlige, de ser ikke bare på fag og læring, men også på bakgrunn, erfaringer og forståelsesrammer. Tanken er at alle som jobber med barn og unge skal få sette seg inn i deres bakgrunn og kontekst, for det første.
– For det andre kan modellene hjelpe oss og ungdommene selv til å finne ut hvordan de kan styrke sin læringsvei. Og vi kan støtte opp om det, forklarer Mette Bunting.
– Så dette er et rammeverk som handler om å forstå, deretter å bygge opp. Samskaping handler ikke om at vi går inn og fikser, det er en prosess hvor ungdommene selv er aktive i å skape sin forståelse for bedre å kunne takle skole eller jobb, forklarer Bunting.
Dette helhetlige rammeverket ble utviklet i prosjektet MaCE (2017-2020), i et samspill mellom forskere, studenter og elevene som de forsket på. Snart begynte prosjektdeltakerne å tenke enda større: Kunne de videreutvikle MaCE til en modell som kan hjelpe alle som jobber med barn og unge i Europa?
Det er nettopp hva COSI.ed (2020-2023) handler om: å teste ut MaCE-modellene i stor skala. Det er snakk om fem ulike land, storbyer og bygdesamfunn, og seks ulike kontekster: Barnevern, overgang fra barneskole til ungdomsskole, overgangen fra ungdomsskole til videregående, frafall på videregående, overgangen til arbeidslivet, og innen høyere utdanning.
Som mye tidligere forskning har vist: Det er sjelden slik at frafall dukker opp som et plutselig problem på videregående skole. Avstanden mellom elev og skole, og følelsen av utenforskap, har vanligvis startet mye tidligere og økt over tid. En effektiv modell for å håndtere frafall må derfor inkludere hele utdanningsløpet, poengterer Mette Bunting.
– Alt sammen handler om gode måter for å møte unge som strever, og ta inn over seg den enkeltes historie, kontekst, valg og forståelsesrammer. I dette arbeidet skal vi bygge på de sterke sidene til de sårbare, vi skal anerkjenne og dyrke ressursene som de har. Vi skal dra dem inn i stedet for å skyve dem fra oss. Vi skal utvikle nye måter å jobbe på, og nye måter å lære på, sier Bunting.
Det nye prosjektet har 11 deltakere i fem land, og seks av deltakerne er fra praksisfeltet. I Norge er Kragerø videregående skole med, sammen med Vestfold og Telemark fylkeskommune, som skoleeier.
På Kragerø vgs blir yrkesfaglige utdanningsprogrammer involvert. Det er langt fra tilfeldig: Frafall er generelt mye høyere på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram.
– Vi skal jobbe tett med lærere på yrkesfag. Jeg tror at de intuitivt gjør veldig mye rett, også fordi de allerede har et arbeidsfellesskap. Vi skal lære av disse lærerne, samtidig skal vi bevisstgjøre lærerne på deres rolle – også som forbilder for elevene, understreker Bunting.
Ideen er også at å utforske ungdommers historie og dermed se dem mer helhetlig, kan gi lærerne noen ekstra ressurser i møte med ungdommene.
– Samtidig kan det bidra slik at ungdommen utvikler bedre selvfølelse og mer tro på at de kan mestre skolen. Så dette er ikke noen ferdig oppskrift. Sammen med lærere og elever skal vi teste ut modellene våre, videreutvikle dem og utvikle noe helt nytt, sier Mette Bunting.
Vestfold og Telemark fylkeskommune er altså partner i COSI.ed (2020-2023). På fylkesnivå er det store forventninger og høye målsetninger.
Vestfold og Telemark fylke har skyhøye ambisjoner når det gjelder gjennomføring, sier Heidi Staurheim og Rune Eriksen. (Foto: Bjørn Harry Schønberg/Diku)
– Dette er andre gangen dere får støtte fra Erasmus+-programmet til å motvirke frafall. Hvorfor jobbe internasjonalt?
– Fordi frafall er et generelt problem i Europa. Det store spørsmål er: Hvordan kan vi inkludere den nye generasjonen, selv de mest utsatte, til å finne sin posisjon i samfunnet? Og av erfaring vet vi at det å jobbe internasjonalt utvider vårt perspektiv. Og utfordrer oss. Og gjør at vi i Norge blir veldig takknemlig for det landet bor vi, og samtidig lærer av de som har enda større problemer enn oss, sier prosjektleder Mette Bunting.
Modellen som de i første runde skal teste og videreutvikle i samarbeid med yrkesfaglige lærere og elever på Kragerø vgs, skal de så ta tilbake til den internasjonale gruppen. Der skal alle lands erfaringer løftes opp og diskuteres. Så er ideen at en revidert modell skal testes ut og videreutvikles i et nytt elevkull på Kragerø vgs.
– Målet er å utvikle en modell som alle kan ta i bruk, både i og utenfor Europa. Såpass store mål har vi, poengterer Bunting.
Les mer om hvordan USNs Seksjon for internasjonalisering jobber med å øke antall tildelinger fra Erasmus+.
Frafall har store samfunnsøkonomiske konsekvenser (se faktaboks nederst) – og store personlige konsekvenser på ulike plan. De personlige konsekvensene handler om mye mer enn å falle ut skolen, understreker Mette Bunting.
– Det handler i høyeste grad også om det sosiale fellesskapet. Mange som dropper ut av skolen, dropper samtidig ut av de sosiale relasjonene. Det påvirker i sin tur en rekke andre områder av livet, og generell tilfredshet som sådan, sier Bunting.
Om lag 14 prosent av norsk ungdom i alderen 16-25 er helt ute av videregående opplæring, viser ferske tall. Om lag halvparten av disse er i jobb.
Sju prosent av dagens ungdom er altså helt utenfor både skole og jobb.
– Vi har intervjuet mange av disse også. De har noe felles: De har flere utfordringer samtidig. Ofte sliter de med rus, psykiatri, økonomi. Veldig ofte er det problemer i familien: rus, psykiatri, sykdom, dødsfall. De har med andre ord utfordringer både hjemme og på skolen – det være seg mobbing, lærevansker. Da blir relasjonen til læreren ekstra viktig, understreker Bunting.
Den aller verste kombinasjonen er altså: Liten støtte hjemme og liten støtte på skolen.
Bunting har intervjuet flere av disse aller mest sårbare ungdommene etter ett, to og tre år på NAV. Etter så kort tid har de ennå glød og en plan for mestring, men de har få støttespillere.
– Det er ikke så mye mangel på ressurser som på relasjoner. Min bekymring er at de skal miste den gløden om de blir gående for lenge uten reelle endringer i livet. Samtidig er det viktig å understreke at mange også i denne gruppen klarer seg etter forholdene godt, sier Bunting.
Ett ordpar går igjen i begge Erasmus+-prosjektene: «Co-created education», altså samskapt utdanning. I MaCE (2017-2020) handlet dette om å involvere egne studenter som medforskere.
Sju prosent av ungdom i Norge er helt utenfor skole og jobb: – Det er ikke så mye mangel på ressurser som på relasjoner. Min bekymring er at de skal miste gløden om de blir gående for lenge uten reelle endringer i livet, sier Mette Bunting. (Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Diku)
For saken er: Også i høyere utdanning er frafall et stort problem. En sentral antagelse var: Å involvere studenter aktivt som medforskere vil i seg selv bidra til å redusere frafall i høyere utdanning. Det fungerte veldig bra, er Buntings vurdering.
– Studentene våre intervjuet sårbare elever i videregående opplæring, og vi deltok sammen med dem. Vi så at det er viktig å bygge fellesskap med studentene ikke bare faglig, men også sosialt: Felles kaffepauser, lunsjer der den faglige praten fortsatte. Studentene følte seg som del av et større miljø, og det ble mer likeverd mellom studenter og oss ansatte, sier Bunting.
– Studentene fikk forsterket tro på at de kan mestre videre studier. Flere søker nå om å bli vitenskapelig assistent, en har blitt ph.d.-student og andre har ambisjoner om det. Så ja: Jeg mener det har hatt en god effekt på gruppa når det gjelder gjennomføring. Ikke minst har de fått økt selvtillit og ønske om å utvikle seg videre.
I MaCE (2017-2020) gikk Mette Bunting aktivt ut for å rekruttere studenter som selv hadde en frafallshistorikk, eller nesten-frafallshistorikk. Hva var målet med akkurat det?
– Vi tenkte at studenter uten helt strømlinjeformet skolegang vil ha bedre forståelse når de selv skulle ut og forske på sårbare skoleelever.
Alt dette fungerte bra, slik Bunting selv vurderer det. Studentene bidro med å løfte fram sårbare ungdommers stemmer tydeligere. Siden publiserte de sine artikler i prosjektets egen journal. Flere studenter bidrar også i en fagbok som blir publisert tidlig i 2021. Og alle skrev sin bachelor- eller masteroppgave om tematikken.
Les om to av disse studentene – som i dag jobber med barn og unge.
Les mer om Erasmus+.
Bli med på Lanseringskonferanse Erasmus+ 2021-2027