– Vi skal ikke slippe en eneste elev. Alle er like verdifulle, sier Heidi Staurheim i Vestfold og Telemark fylke.
Vestfold og Telemark fylke har skyhøye ambisjoner når det gjelder gjennomføring, sier Heidi Staurheim og Rune Eriksen. (Foto: Bjørn Harry Schønberg/Diku)
Heidi Staurheim er seksjonsleder for PP-tjenesten i Vestfold og Telemark fylke. Fylket er nå med i et stort europeisk utdanningssamarbeid om frafall.
De ferskeste tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at 78,1 prosent av norsk ungdom nå fullfører og består videregående opplæring. Det nylig sammenslåtte Vestfold og Telemark fylke ligger litt over snittet, men det er et stykke vei å gå før fylket når fram til 100 prosent gjennomføring.
Fylkets ambisjoner er altså skyhøye, men slik må det være, mener Heidi Staurheim. Hun poengterer at alle elevene er like viktige og verdifulle. Og hun er særlig opptatt av lærerens rolle.
– Vi kan skape mer bevisstgjøring om lærerne som gode rollemodeller. Lærerne er så viktige, de kan støtte elevene og få hele grupper til å dra sammen. Dette Erasmus+-prosjektet kan absolutt bidra til å redusere frafall, sier Heidi Staurheim.
Rune Eriksen er fylkets representant i Erasmus+-samarbeidet. Som ansatt i PP-tjenesten jobber han med frafallsproblematikken daglig.
– Jeg er positiv og like spent som alle andre. All forskning om frafall er bra, og jeg er veldig glad for at Mette Bunting og USN har fått disse EU-midlene. Kan vi hjelpe noen i risikosonen, så er det bra. Kan vi utvikle en metodikk som viser god effekt for mange, så kan vi innføre den på alle våre videregående skoler, sier Rune Eriksen.
– Drømmen er at vi kommer opp med metoder som fungerer, slik at ungdommene våre blir i skolen og får seg et fagbrev.
Frafallstallene er ikke beroligende, selv om fylket ligger litt over landsgjennomsnittet.
– Vi har en stor utfordring med frafall, særlig på yrkesfag. Nå er vi opptatt av å se: Kan vi jobbe annerledes for å redusere frafallet? Finnes det noen forskningsbaserte metoder som fungerer? I så fall vil vi gjerne innføre dem, understreker Rune Eriksen.
De elevene som Eriksen og hans team jobber mest med, har ofte en situasjon med psykiske vansker og/eller rus. De fleste er skoletrette og ønsker seg mindre skolebenk. De passer ikke i systemet og sier gjerne: «Kan vi få jobbe mer, kan vi få mer opplæring utenfor skolen?»
– Vi i PP-tjenesten ønsker at skolen kan ha flere veier til Rom. Det er en viktig hjertesak for oss: Alternative måter å organisere opplæringen på, med flere vanlige løp som fører til gjennomført og bestått videregående opplæring, sier Eriksen.
Han har også ansvar for å koble på en videregående skole, og valget har falt på Kragerø. Skolen ble valgt ut fra flere kriterier, blant annet at den er relativt liten og dermed oversiktlig.
– Det er flere veldig dyktige programfaglærere på Kragerø vgs, som vi skal veilede. Ideen er å utvikle noen verktøy som lærerne kan bruke. Ideen er også at programfaglærerne kan være gode rollemodeller. I fag- og yrkesopplæringen er det snekkeren og bilmekanikeren som er den kule, ikke norsklæreren, sier Rune Eriksen.
Mette Bunting ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) leder det europeiske utdanningssamarbeidet om frafall, støttet av Erasmus+.
– Målet vårt er å utvikle en helhetlig modell for å motvirke frafall, en modell som skal bli ny politikk for hele Europa, sier Mette Bunting.
– Dette handler ikke om at vi går inn og fikser, det er en prosess hvor ungdommene selv er aktive i å skape sin forståelse for bedre å kunne takle skole eller jobb, sier Mette Bunting ved USN. (Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Diku)
Heidi Staurheim har jobbet med frafallsproblematikken i en årrekke. Hun viser til studier fra Telemark, som blant annet viser at elever flest ikke faller fra i skoleåret, men mellom skoleår.
– Det aller største frafallet skjer på yrkesfag, nærmere bestemt etter de to årene på skole og før de to årene i lære. Derfor har vi startet en egen satsing: Alle som er kvalifisert for læreplass, men ikke får det, får i stedet tilbud om et eget kurs hvor de blant annet lærer å søke om læreplass. Vi ser at dette fungerer bra, mange får læreplass etterpå. De som ikke får læreplass, får rett til vg3-skole, hvor fagene er mest mulig koblet mot praksisfeltet, sier Staurheim.
Hun er trygg på at denne satsingen over tid vil føre til at langt flere gjennomfører videregående opplæring.
Frafall er et sammensatt fenomen, understreker Heidi Staurheim. Foreldrenes ambisjoner og støtte er viktig i hele utdanningsløpet.
Til tross for at ferske tall for første gang på mange år viser en gledelig nedgang i frafall nasjonalt, ser Staurheim noen bekymringsfulle tendenser: Økende problemer med psykisk helse, ikke minst.
– Livet går jo opp og ned, så unge mennesker trenger å utvikle gode strategier for å takle motgang også. I dag skal alle være så vellykka og synlige. I stedet bør vi dyrke fram ideen om at vi er gode nok som vi er, akseptere forskjeller, heie på mangfoldet og være mer rause mot hverandre. Vi må jobbe for mer inkluderende og helsefremmende skoler og samfunn, mener Staurheim.
Også rus er et økende problem blant unge, er hennes vurdering.
– Vi i støtteapparatet vet for lite om temaet ungdom og rus, så her må vi bli bedre. Vi trenger å skape bevisste ungdommer som tar gode valg også når det gjelder rus, sier Heidi Staurheim.
Bli med på Lanseringskonferanse Erasmus+ 2021-2027